Starte med fast føde til babyen

Når babyen har fylt seks måneder, trenger den mer mat i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Noen barn har behov for fast føde enda tidligere.

Skeptisk baby
Foto: Ole Walter Jacobsen / Helsedirektoratet

Når skal babyen ha annen mat?

De første seks månedene er morsmelk den aller beste maten for spedbarnet, og fullbårne barn som ammes, trenger ikke noe annet i denne perioden, med unntak av D-vitamin og kanskje noen andre vitaminer (avhengig av mors kosthold).

Når barnet er omkring seks måneder gammelt, er det på tide å starte med fast føde. Fast føde betyr all annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

Babyen skal ikke ha fast føde før den er fire måneder

Babyen er ikke fysiologisk moden for fast føde før den er fire måneder gammel. Dette betyr at fordøyelsessystemet og nyrefunksjonen ikke er godt nok utviklet til å bearbeide noe annet enn morsmelk eller morsmelkerstatning. Babyen skal derfor ikke ha fast føde før den har fylt fire måneder. 

Hvis barnet både viser tegn på at det trenger mer mat, og samtidig viser tegn på at det er fysiologisk modent (se under), kan det være på tide å starte med fast føde. Dette gjelder selv om barnet ikke er fylt seks måneder ennå, men skal ikke skje før barnet er fire måneder.

Tegn på at barnet trenger mer mat enn bare melk

  • Barnet har utilstrekkelig vektøkning eller vekst
  • Barnet virker sultent selv etter hyppige brystmåltider dag og natt
  • Barnet viser tydelig interesse for annen mat.

Barnet kan ha sovet på nettene og begynt å våkne igjen. Prøv først å amme hyppigere, gjerne også om natten en periode. Hyppigere amming, særlig nattamming, vil øke melkeproduksjonen, og babyen får mer melk til hvert måltid. Dersom barnet etter noen dager med såkalte økedøgn fremdeles virker sultent, kan du prøve litt fast føde. 

Noen barn kan også trenge morsmelkerstatning, i tillegg til mat og morsmelk. Barnets vekst er det viktigste tegnet på at det får nok mat. Ammeproblemer kan være en grunn til å begynne med fast føde før seks måneders alder. Gi heller fast føde enn morsmelkerstatning, slik at barnet venner seg til ulike smaker og konsistenser.

Babyer er naturlig interessert i omgivelsene sine og nye gjenstander. At babyen viser interesse for annen mat bør derfor ikke alene tolkes som om det er på tide å starte med fast føde. 

Tegn på at barnet er modent for å håndtere fast føde

  • God hodekontroll
  • Kan sitte og bøye seg fram
  • Kan gi signal om at det er mett, for eksempel ved å snu hodet vekk
  • Kan gripe mat og forsøke å føre den til munnen.

Barn som får morsmelkerstatning 

Barn som kun eller hovedsakelig får morsmelkerstatning, bør starte med fast føde fra omkring fire måneders alder, hvis de er modne for det. 

Morsmelk tar smak av hva mor spiser, slik at barnet gjennom morsmelken får ulike smaksopplevelser  – og på den måten forberedes til et variert kosthold. Morsmelkerstatning derimot, smaker likt hele tiden, slik at barnet ikke opplever ulike smaker.

Når man starter med fast føde, vil barnet oftest ha mindre morsmelk eller morsmelkerstatning. Fast føde "fortrenger" eller tar plassen til (noe av) melken. Fordi morsmelk inneholder immunstoffer og aktive komponenter (enzymer, aminosyrer, vekstfaktorer og hormonersom) som er bra for barnets utvikling, er det gunstig at barnet får mest mulig morsmelk. Disse stoffene finnes ikke i morsmelkerstatning, og det er derfor ikke like viktig at fast føde fortrenger morsmelkerstatning. 

Helsestasjonen kan gi veiledning

Hvert barn og hver familie har ulike behov, og helsestasjonen kan gi individuell veiledning når familien vurderer å begynne med annen mat i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning.

Hvorfor fast føde?

Med innføring av fast føde skal nye enzymsystemer i barnets kropp settes i gang og kroppen vennes til å fordøye annet enn melk. Det er flere grunner til å starte med fast føde:

Behov for energi og næringsstoffer

Etter hvert trenger barnet mer enn bare morsmelk for å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Når det fullbårne barnet er omkring seks måneder gammelt, er det fysiologisk modent til å starte med fast føde. Samtidig er lagrene av noen næringsstoffer, som jern, er i ferd med å tømmes. Dette er derfor et godt tidspunkt for å starte med annen mat. 

Jernlageret til et fullbårent barn varer i omkring seks måneder og gir, sammen med morsmelken, nok jern til å dekke barnets behov til vekst og utvikling. Fra seks måneders alder av skal fast føde gradvis dekke barnets økende behov for jern, og også energi og andre vitaminer og mineraler. 

For barn som er født for tidlig, kan disse lagrene være mindre og tømmes tidligere, slik at det er behov for annen mat før.

Spiseutvikling

Barnet skal også venne seg til å spise mat med ulik smak og konsistens. Spiseutvikling innebærer at barnet tilegner seg nødvendige ferdigheter for å spise selv og få et kosthold som er variert og som dekker behovet for energi og næringsstoffer. Målet er at barnet får et godt forhold til mat og måltider. 

Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat. 

Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen.

Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu.

Mat du kan introdusere til babyen

Det er ingen bestemt regel for hvilken mat barnet bør begynne med. Babyen kan tilbys mange ulike typer mat helt fra begynnelsen. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller morsmelkerstatning. 

Et barn som er fullammet i seks måneder, har brukt opp det meste av jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. Det anbefales derfor at jernrike matvarer inkluderes i barnets første kosthold. 

Kilder til jern i kosten er 

  • grove kornprodukter, som grøt av sammalt mel, havre og hirse
  • barnegrøt tilsatt jern
  • grovt brød
  • kjøtt (inkludert lever og leverpostei)
  • fisk
  • egg
  • bønner
  • linser 
  • erter

Middagsmat

Potet har mild smak og en god konsistens, og kan være en god begynnelse. Det går an å blande litt morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning i den moste poteten, slik at den blir tynnere og smidigere å svelge, samtidig som den smaker litt kjent.

På samme måte kan man lage mos av for eksempel kokt gulrot, blomkål, brokkoli eller kålrot, alene eller sammen med potet. Grønnsaker gir verdifulle vitaminer. Litt fett kan gjerne også tilsettes. Bruk for eksempel en liten teskje myk margarin eller olje til en middagsporsjon. Hvis du tilsetter morsmelk til maten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. Tilsett morsmelk like før servering.

Grønnsaker kan suppleres med kjøtt

Etter den første tiden med smaksporsjoner, kan poteter og grønnsaker suppleres med kjøtt, fisk, bønner, linser eller erter, for å få et måltid som inneholder protein av høy kvalitet og er ernæringsmessig fullverdig.

Server gjerne finrevet råkost av for eksempel gulrot og kålrot rett på en ren spiseplate på bordet, og la barnet få lov til å putte i munnen selv.

Du kan fryse ned kokt kjøtt eller fisk hver for seg, eller du kan blande kjøtt eller fisk med grønnsaker og poteter før nedfrysing. Når du lager en større porsjon, så husk at finmost mat er svært lite holdbar i fersk tilstand. Avkjøl og dypfrys den derfor raskt.

Som variasjon til poteter, kan man bruke naturris eller fullkornspasta. Unngå salt og salt mat fordi barnets nyrer ikke er ferdig utviklet.

Hvis familien har et vegetarisk kosthold, kan et fullverdig middagsmåltid lages av bønner, linser eller erter, som kan kokes sammen med grønnsaker og serveres med for eksempel naturris, byggryn eller fullkornspasta.

Grøt og brødmat

Babyen kan få grøt fra den begynner med fast føde og brødmat litt senere, når den greier å tygge brødbiter.

Gi gjerne C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til grøt- og brødmåltidene, dette hjelper på opptaket av jern. Eksempler er appelsin, kiwi, jordbær, nype, solbær, paprika, kålrot, blomkål og brokkoli.


Grøt

Både hjemmelaget og industrifremstilt grøt kan brukes. Uansett om man velger industrifremstilt eller hjemmelaget grøt, er det fint å variere mellom ulike kornslag.

Skal du lage babygrøten selv, bruk jernrikt grøtmel. Havremel, sammalt mel av hvete, bygg og rug, hel hirse og hirseflak er eksempler på mel som inneholder en del jern. Det finnes grøtblandinger med sammalt mel av ulike kornslag beregnet til barnegrøt. Industrifremstilt barnegrøt er vanligvis tilsatt jern.

Hvis du lager grøten selv, er det en fordel om du bløtlegger melet i vann i minst en time før koking. Da kan barnet utnytte jernet i melet best mulig. Kok grøten tykk på vann, og avkjøl før du tilsetter morsmelk eller morsmelkerstatning til passende konsistens.

Tykk grøt kokt på vann kan oppbevares noen dager i kjøleskap, og spes ut med morsmelk eller morsmelkerstatning like før servering.

Industriframstilt barnegrøt er vanligvis tilsatt jern.

Brødmat

Grovt brød inneholder mer jern og andre viktige næringsstoffer enn hvitt brød. Fiber i grovt brød hjelper dessuten på barnets fordøyelse og motvirker forstoppelse/treg mage.

Bruk derfor grovt brød; det vil si brød som har en høy andel av sammalt mel. På brødposen bør det være minst tre "kakestykker" på Brødskala'n.

Ha gjerne myk plantemargarin på brødskivene og variér mellom ulike pålegg som:

  • hvit- og brun ost (gjerne halvfete typer) og smøreost
  • leverpostei (tillaget med olje)
  • renskåret kjøtt av kylling, kalkun og annet kjøtt
  • fiskepålegg, som makrell i tomat, fiskepudding og fiskekaker
  • vegetarpostei som bønnepostei og linsepostei
  • nøttesmør av for eksempel peanøtter, mandler eller cashewnøtter.

Barnet har ikke behov for søtt pålegg som for eksempel syltetøy og sjokoladepålegg. 

Kan vi lage babymaten selv?

Det går fint an å lage barnematen selv, og det kan være flere fordeler ved dette:

  • Du kan unngå salt og sukker.
  • Hjemmelaget mat er ofte rimeligere enn ferdigkjøpt.
  • Ved å lage mange middagsporsjoner og fryse dem, kan du spare mye tid.
  • Du kan ofte bruke ingrediensene resten av familien skal ha.
  • Barnet vennes raskere til familiens mat.
  • Maten kan få den konsistensen du ønsker, fra puré til grovmost og finkuttet. 

Mat du ikke skal gi babyen

Noen matvarer og produkter kan det være lurt å begrense eller unngå helt.

Salt

Det første året bør man ikke salte maten til barn eller gi barn mat som inneholder mye salt, som for eksempel salte snacks. Barnets nyrer er ikke ferdigutviklet og barnet kan derfor ikke regulere saltbalansen godt nok. Selv om en voksen oppfatter maten som smakløs, er den ikke det for barnet.

Sukker

Unngå å gi små barn mat og drikke med mye tilsatt sukker som saft og brus, kaker, is og godteri. Sukker gir mye energi (kalorier), men ingenting av viktige næringsstoffer som barnet trenger. 

Honning

I første leveår bør man unngå all bruk av honning på grunn av faren for den farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.

Nitrat

Barn under ett år bør ikke få grønnsaker med mye nitrat som for eksempel spinat, ruccola, rødbete og nesle.

Små harde biter

Unngå små og harde matbiter som druer, nøtter, peanøtter og biter av rå grønnsaker/frukt til små barn, fordi de kan sette seg fast i luftveiene.

Rismelk og riskaker

Barn under seks år bør ikke få rismelk og riskaker fordi disse inneholder stoffet uorganisk arsen som kan gi økt helserisiko. 

Les mer om risdrikker, riskaker og barn hos matportalen.no. 

Kanel

Unngå jevnlig bruk av kanel (for eksempel på grøt og i form av te) til små barn på grunn av stoffet kumarin, som kan gi leverskade. 

Les mer om kanel og barn hos matportalen.no

Rosiner

Barn under 3 år bør ha et begrenset inntak av rosiner. Rosiner kan ha et høyt innhold av muggsoppgiften okratoksin A (OTA), som ikke gir noen umiddelbar forgiftning, men har uheldige langtidsvirkninger. 

Les mer om rosiner til barn hos matportalen.no. 

Probiotika

Små barn bør ikke daglig få matvarer eller legemidler eller kosttilskudd tilsatt probiotika, fordi bakteriefloraen i tarmen ikke er fullt ut etablert og immunsystemet ikke ferdig utviklet. Slike bakterier er tilsatt i noen typer syrnet melk og yoghurt.

Les mer om probiotika til barn hos matportalen.no.

Klemmeposer for ofte

Ferdiglaget barnemat i såkalt klemmepose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men klemmeposer bør ikke erstatte vanlig mat ofte. 

Posematen bidrar ikke til spisemotorisk utvikling fordi barnet suger i seg maten og ikke tygger. Barnet får heller ikke opplevelse av matens lukt, utseende og farge. I tillegg kan barnet få i seg mye energi på kort tid, og dette kan bidra til overvekt. Klemmeposer med søtt innhold kan være skadelig for tennene.

Kumelk

Vent med å gi barnet kumelk som drikke og i grøt til etter ett år. Kumelk inneholder lite jern, og morsmelkerstatning bør gis dersom barnet trenger annen melk enn morsmelk – både som drikke og i grøt.  

Fra barnet er ett år gammelt, kan det få vanlig kumelk. Barn som vokser normalt, kan få lettmelk eller skummet melk. Det er likevel fint for barnet å få morsmelk også etter at det har fylt ett år, dersom mor og barn trives med det.

Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging (som i sauser, bakevarer, pålegg etc.) mot slutten av det første året, fra omkring 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk (gjerne uten eller med lite tilsatt sukker), helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Mengden yoghurt begrenses til 2-3 spiseskjeer eller omkring 0,5 desiliter fram til ett års alder.

Kumelk og kumelksprodukter er i norsk kosthold en viktig kilde til energi, protein, kalsium, jod, vitamin B12 og andre næringsstoffer. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal oppta plassen til mer jernrike matvarer i kosten.

Les mer om spesielle matvarer som ikke bør gis til små barn på Matportalen.no.

Hvor mye mat skal babyen ha?

Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Begynn derfor med miniporsjoner. De første måltidene kan være bare en liten teskje. Deretter kan mengden økes i takt med barnets behov og signaler. 

For barn som er 6–8 måneder gamle, passer det med 2–3 måltider daglig. Fra barnet er ni måneder, kan det få 3–4 daglige måltider og ved behov 1–2 mellommåltider i tillegg. Husk at porsjonene spedbarn spiser kan virke små. En porsjon på 1-1,5 dl ofte nok rundt seks måneders alder, og ca. 2 dl ved 8-9 måneders alder.

Det er bra for barnet å få morsmelk som den viktigste maten hele det første året og gjerne lenger. Fortsett derfor å gi mye morsmelk selv om barnet etter hvert også får annen mat.

Hvordan skal maten gis?

De første måltidene er bare smaksprøver. Den første maten kan være å få smake på en teskje grøt eller suge på en fruktbit. Når barnet har fått en teskje av den nye maten, kan du øke til to-tre teskjeer de neste dagene, deretter til noen flere teskjeer i samme måltid.

Amm gjerne like ofte og mye som før og gi annen mat etter at du har ammet, så opprettholder du melkeproduksjonen. Begynn med morsmelk og kjent mat først i måltidet når du skal introdusere noe nytt. Er babyen sulten, kan den være mindre motivert for ny mat. 

Godtas ikke den nye maten med en gang, kan du prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat, eller blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert. 

Tilby barnet mange ulike matvarer og tilby matvarene mange ganger. Dersom barnet er motvillig, vent noen dager og prøv igjen. Du skal aldri tvinge mat i barnet. La barnet delta aktivt i måltidet. En fin kombinasjon er å la barnet både spise selv og få mat på skje.

Barn bør få bruke sansene når de får ny mat. Bruk derfor god tid og la barnet få både se, lukte, kjenne og smake på maten. Babyen kan tilbys mange ulike typer mat i tilpasset konsistens helt fra begynnelsen. 

I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vennet seg til dette, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Etter hvert som barnet blir eldre og lærer seg å tygge, kan maten være i biter og ikke most. 

Hvordan unngå hard mage

Hvis barnet har hard mage, og har vanskelig for å gå på do, bør man først og fremst sørge for mye kostfiber, rikelig med væske og fysisk aktivitet. Kostfiber trekker til seg væske i tarmen og øker tarmvolumet. Dette vil, sammen med fysisk aktivitet, oftest føre til at barnets mage reguleres.

Råd for god fordøyelse

Gi barnet:

  • rikelig med drikke, gjerne vann
  • et kosthold med mye kostfiber:
    • grovt brød og grove knekkebrød i stedet for loff, fint brød, og fine kjeks
    • sammalt mel i bakverk, vafler, pannekaker i stedet for fint hvetemel
    • fullkornspasta og naturris i stedet for fin pasta og hvit ris
    • grove frokostblandinger med mye kostfiber; gryn, helkorn, frø og hakkede nøtter
    • frukt, bær, grønnsaker
    • linser, bønner og erter, gjerne til middag
  • fysisk aktivitet
  • maltekstrakt eller sviskesaft kan forsøkes dersom barnet fortsatt har hard mage etter at dere har forsøkt rådene over.

Hvordan hindre overvekt hos små barn?

Hvis barnet bare får morsmelk, er det ingen grunn til bekymring om det legger mye på seg. Spedbarn kan fint bli lubne av morsmelk uten at det øker risikoen for overvekt senere. Tvert imot vil amming kunne forebygge at barnet blir overvektig senere i barneårene.

Hvis barnet legger mye på seg etter at annen mat er innført, er det viktig å gi sunn og variert mat i riktige mengder. Barnet skal ikke slankes. Etter hvert som barnet beveger seg mer, vil vektøkningen være langsommere.

Råd for sunn vekst og vektutvikling

  • Gi morsmelk i hele første leveår og gjerne lengre
  • Ved bruk av morsmelkerstatning, pass på at mengden pulver er i tråd med anvisningen, og tynn aldri ut morsmelkerstatningen
  • Ta hensyn til barnets signaler og ikke press barnet til å spise mer enn det trenger
  • Gi vann som tørstedrikk når barnet har begynt med annen mat og drikke enn morsmelk eller morsmelkerstatning
  • Gi heller frisk frukt og bær enn juice. Unngå å gi juice eller saft på flaske
  • Gi barnet grove kornprodukter, grønnsaker, bønner og linser
  • Unngå søt og fet mat, som kaker, kjeks, is, snacks og søt drikke
  • Innarbeid gode rutiner med faste måltider og leggetider
  • Oppmuntre til – og sørg for – at barnet er fysisk aktivt.

Fra barnet er ett år gammelt kan det spise det samme som resten av familien og følge de vanlige kostrådene.



Kan vi forhindre allergi?

Barnet trenger ikke starte tidligere med fast føde for å forebygge allergi. Det er heller ikke nødvendig å utsette introduksjon av enkelte matvarer elle kutte ut bestemte matvarer fra barnets kosthold, med mindre allergi er påvist. Viktige matvarer bør ikke utelates fra kostholdet uten at det er i samråd med helsepersonell.

Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom minst en forelder og/eller ett søsken er allergiske. De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn:

  • egg
  • fisk
  • melk
  • nøtter
  • peanøtter
  • skalldyr
  • soya
  • hvete

Alle spedbarn bør få mat som kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette gjelder også de med høy risiko for allergi. Ved høy risiko for peanøttallergi (hvis barnet har alvorlig eksem og/eller eggeallergi), bør utprøving skje i samarbeid med lege.

Når barnet spiser mat som det ikke har fått før, kan det lett få hard eller løs mage med påfølgende sår stump.

Sutring, utslett på huden eller reaksjoner i luftveiene kan være tegn på at barnet ikke tåler en spesiell matvare. Dette er vanlige reaksjoner som for de fleste går fort over, men noen ganger kan det være signal om at barnet ikke tåler en spesiell matvare.

Hvis allergi eller matoverfølsomhet er påvist av lege, bør aktuelle matvarer unngås. Snakk med helsesøster eller lege dersom du planlegger å utelate viktige matvarer.