Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kostråd: Velg magre meieriprodukter

Melk og ost er en del av hverdagsmaten for mange. Det er bra. Husk at det er lurt å velge de magre meieriproduktene til hverdags.

La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
Foto: Helsedirektoratet

​​​​​La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

  • Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite​ tilsatt sukker.

  • Velg fortrinnsvis meieriprodukter merket med Nøkkelhullet. 

Hvor mye meieriprodukter bør du få i deg?

Mer enn 60 prosent av inntaket av kalsium og jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Et daglig inntak av magre meieriprodukter er derfor viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av disse næringsstoffene. 

For å sikre at det samlede kostholdet får en gunstig fettsyrekvalitet, bør inntaket av meieriprodukter med mye mettet fett begrenses og erstattes av matvarer som har lite mettet fett eller mye umettet fett. Meieriprodukter bidrar med omkring 40 prosent av de mettede fettsyrene i kostholdet. Av meieriproduktene er ost og melkeprodukter som fløte, rømme og iskrem de største kildene til mettet fett. 

En del land gir konkrete mengdeanbefalinger for inntak av meieriprodukter, for å sikre at befolkningen har et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden forskning viser at kalsium sannsynligvis har både gunstige og ugunstige effekter, gir ikke de norske kostrådene mengdeanbefalinger for meieriprodukter. 

​Meieriprodukter har også mulige gunstige og ugunstige effekter på kroniske sykdommer. Totalt vurdert vil det allikevel for de fleste vil være gunstig å ha et daglig inntak av magre meieriprodukter. 

Meieriproduktenes helseeffekter

I rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» er sammenhengen mellom inntak av melk og meieriprodukter og risiko for kreft vurdert. Rapporten vurderer også effekten fettsyrer, kalsium og energi har på risiko for kroniske sykdommer. 

Kunnskapsoppsummeringene i rapporten konkluderer med følgende sammenhenger mellom inntak og kroniske sykdommer:

  • Et høyt inntak av melk reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm.

  • Utskiftning av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risiko for koronar hjertesykdom.

  • Et høyt inntak av transfettsyrer øker risiko for koronar hjertesykdom, død av koronar hjertesykdom, plutselig hjertedød, komponenter av metabolsk syndrom og type 2-diabetes.

  • Et høyt inntak av kalsium (over 1,5 g/d) øker risiko for prostatakreft.

  • Et høyt inntak av energirike matvarer øker risiko for overvekt og fedme.

  • En kost med tilstrekkelig inntak av både vitamin D og kalsium reduserer risiko for osteoporotiske brudd hos de eldre enn 50-60 år.

  • Et kosthold bestående blant annet av 25-35 % total fett, < 7-10 E% mettede fettsyrer og transfettsyrer og < 2-300 milligram.

(Fettsyrer, kolesterol, kalsium og energi er tatt med siden meieriprodukter er en viktig kilde til disse næringsstoffene.)