Kostråd om å ete variert

Ha eit variert kosthald med mykje grønsaker, frukt og bær, grove kornprodukt og fisk, og avgrense mengda tilarbeidd kjøt, raudt kjøt, salt og sukker.

Bilde av ulike typer matvarer

Slik følgjer du kostrådet

Sunn kvardagsmat og eit variert kosthald gir deg eit godt grunnlag for å oppretthalde god helse, samt bidreg til at du får i deg næringsstoffa du treng. Eit sunt og variert kosthald kan du setja saman på mange forskjellige måtar og tilpassa dine eigne preferansar, matvaretradisjonar, kultur og religion.

Unngå å leggje for stor vekt på enkeltmatvarer eller næringsstoff. Det viktigaste er heilskapen i kosthaldet.

  • Vel matvarer med avgrensa mengder metta feitt, sukker og salt.
  • Sjå etter Nøkkelholet når du handlar. Det gjer det lettare å ta sunne val.

Rådet om å ete variert og rådet om å ha ein god balanse mellom kor mykje energi du får i deg gjennom mat og drikke, og kor mykje du forbruker gjennom fysisk aktivitet, er dei mest sentrale kostråda.

Helseeffektar av å ete variert

Et du sunt og er fysisk aktiv i kvardagen, reduserer du risikoen for mellom anna hjarte- og karsjukdomar, type 2-diabetes, høgt blodtrykk, fleire former for kreft, beinskjørheit, tannròte, overvekt og fedme.

Kostrådet om variasjon er basert på nasjonal, nordisk og internasjonal forsking som konkluderer med dette:

  • Eit kosthald med 25–35 energiprosent totalt feitt, mindre enn 7 energiprosent metta feitt og transfeitt og mindre enn 200 milligram kolesterol reduserer risikoen for koronar hjartesjukdom (som hjartesvikt).
  • Eit kosthald rikt på kostfiber (meir enn 25 gram per dag) reduserer risikoen for koronar hjartesjukdom og hjarte- og karsjukdomar.
  • Vegetarisk kosthald reduserer risikoen for å døy av iskemisk hjartesjukdom (som hjarteinfarkt).
  • Eit kosthald rikt på frukt, bær og grønsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst to gonger i veka (spesielt feit fisk), inntak av mindre enn 6 gram salt per dag og mindre enn 1 energiprosent transfeittsyrer reduserer risikoen for hjarte- og karsjukdomar (kvinner).
  • Eit kosthald rikt på frukt, grønsaker, magre meieriprodukt, lite salt og metta feitt reduserer risikoen for høgt blodtrykk.
  • Eit kosthald rikt på frukt, grønsaker og fullkorn reduserer risikoen for diabetes type 2 og hjarte- og karsjukdomar.
  • Kosthald med mindre enn 30 energiprosent feitt, mindre enn 10 energiprosent metta feitt og meir enn 15 gram fiber per 1000 kaloriar reduserer risikoen for type 2-diabetes.
  • Eit redusert kaloriinntak tilsvarande 500 –1000 kaloriar mindre per dag og fysisk aktivitet (til dømes rask gonge 30–60 min/dag), vil gi god vektreduksjon, vektstabilitet, betre livskvalitet og dessutan førebyggja framtidig sjukdom.
  • Matvarer med fiber som belgvekstar, fullkornsprodukt, frukt, bær og grønsaker reduserer risikoen for kreft i tjukk- og endetarmen.
  • Å byte ut metta feittsyrer med fleirumetta feittsyrer reduserer risikoen for koronar hjartesjukdom (som hjartesvikt).

Kostråda blir oppdatert i 2024

Nytt nordisk kunnskapsgrunnlag vart lansert juni 2023. Dei norske kostråda vil bli oppdatert i løpet av 2024. 

Salt og saltpartnerskapet

Saltpartnerskapet er eit samarbeid mellom myndigheitene og dagligvarebransjen for å redusere saltinntaket i befolkninga.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer nasjonalt og internasjonalt, konkluderer med konkrete kostråd, beskriver metoden og det vitenskapelige grunnlaget)

Anbefaling om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation (pdf))

Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende, og ingen enkeltstudie er nok til å endre anbefalingene.

Innhaldet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Kostråd om å ete variert. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 14. desember 2022 [henta fredag 26. april 2024]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/kosthold-og-ernaring/kostrad/spis-variert/

Sist oppdatert onsdag 14. desember 2022