Viktig å få nok jod

Personer som spiser lite hvit saltvannsfisk og lite meieriprodukter som melk, syrnet melk, yoghurt og brunost, vil ikke få dekket behovet for jod gjennom kosten. Særlig gravide og ammende bør være påpasselige med få i seg nok jod.

Fiskemiddag

Foto: Konstantin Senyavskiy / Mostphotos

Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen. Vi trenger bare små mengder hver dag, men mange får likevel for lite gjennom kosten. Hvis du spiser hvit saltvannsfisk regelmessig og inntar melk og yoghurt daglig, kan du få dekket behovet for jod gjennom kosten. Hvis ikke, kan det hende du har behov for tilskudd.

Jod særlig viktig for gravide og ammende

Gravide og ammende bør ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram (µg) jod dersom de: 

  • har et lavere daglig inntak enn 6 dl kumelk/yoghurt (men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig), eller
  • spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig har et lavere daglig inntak enn 8 dl kumelk/yoghurt.

På samme måte som folat, bør jod tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid. Det er en fordel om du har god jodstatus før du blir gravid.

For å sikre god jodstatus før graviditet, anbefales alle kvinner i fertil alder et daglig kosttilskudd med 100 mikrogram jod dersom de:

  • har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt (men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig), eller
  • spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig har et lavere daglig inntak enn 5 dl melk/yoghurt.

Hvorfor er jod viktig?

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under Adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme). Hos barn er hormonene viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnervesystemet. 

Hva skjer hvis man får i seg for lite jod?

Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. 

Hvis mangelen vedvarer, vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjeldent i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende, siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås.

Anbefalt inntak av jod

Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:

  • 70 mikrogram for barn 1-2 år
  • 90 mikrogram for barn 2-5 år
  • 120 mikrogram for barn 6-9 år
  • 150 mikrogram for barn fra 10 år og for voksne
  • 175 mikrogram for ammende

Det pågår en nytte-risikovurdering i Vitenskapskomitéen for mat og miljø om økt tilsetning av jod til salt. Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge, bør utsatte grupper ta tilskudd.

Matvarer med jod

​Det er få matvarer i det norske kostholdet som inneholder noe særlig jod. Fisk er den beste naturlige jodkilden, og spesielt mager hvit saltvannsfisk, som torsk, hyse, sei, lyr, brosme, lange, rødspette og breiflabb, inneholder mye jod. Fiskepålegg som makrell i tomat, sild og kaviar kan være en betydelig kilde til jod i kosten, mens det er lite jod i ørret og laks. I Norge bidrar fisk i gjennomsnitt med 20–30 prosent av jodinntaket. 

Melk inneholder om lag 20 mikrogram jod per 100 gram. Grunnen til at det er jod i melk er at kraftfôret til kua er beriket med jod, som så skilles ut i melken. Totalt sett er meieriprodukter den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet og bidrar med 60–80 prosent av jodinntaket.

Egg og jodberiket bordsalt bidrar også til jodinntaket, mens det er svært lite jod i matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukter, frukt og grønnsaker.

Tang og taremel kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet.

Oppbevar jodtabletter hjemme

​Statens strålevern anbefaler at alle under 40 år, gravide, ammende og de med hjemmeboende barn kjøper jodtabletter for lagring hjemme. Jodtabletter er reseptfrie. Jodtabletter inneholder mer jod enn normalt anbefalt inntak, og skal bare tas etter råd fra myndighetene. Inntak av jodtabletter kan forhindre skjoldbruskkjertelkreft ved eventuell spredning av radioaktivt jod.

Les mer hos Statens strålevern