Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kritisk informasjon i kjernejournal

Kritisk informasjon er informasjon om din helse som de som behandler deg trenger for å gi rask og riktig helsehjelp. Har du kritisk informasjon som helsepersonell ikke vet om, kan det føre til at du får feil eller forsinket behandling.

pasient på båre blir fraktet i høy hastighet
Foto: Corbis / Johnér

Kritisk informasjon er informasjon som lege, og i noen tilfeller sykepleier eller psykolog, må registrere for deg i din kjernejournal via sitt journalsystem.

Det finnes flere former for kritisk informasjon, og nedenfor ser du noen grupperte eksempler på hva kritisk informasjon kan være.

Snakk med legen din hvis du lurer på om dette gjelder deg.

Overfølsomhetsreaksjoner

Legemiddelreaksjon
De vanligste reaksjonene av denne typen er på ulike typer antibiotika og betennelsesdempende medisiner.

Eksempler på slike reaksjoner er pusteproblemer, hevelse i munn eller svelg, blodtrykksfall, kraftig hjertebank, kramper eller forvirring. Man kan også få en annen form for alvorlig reaksjon.

Mer vanlige bivirkninger, som for eksempel lett kløe i huden eller kvalme, skal ikke registreres som kritisk informasjon.

Annen allergi
Dette kan være alvorlige reaksjoner forårsaket for eksempel nøtter, skalldyr, bukkehornkløver eller insektgift. Reaksjonene kan være de samme som for legemidler.

Mer vanlige allergier som lett pollenallergi som for eksempel gir kløe, rennende øyne eller nese, og matvareoverfølsomhet som for eksempel gir diaré, skal ikke registreres som kritisk informasjon.

Komplikasjoner ved anestesi

Noen ganger må det tas ekstra hensyn ved valg av utstyr eller prosedyre ved anestesi (narkose). Det kan for eksempel være trangt i svelg eller luftrør, noe som gjør det vanskelig å sette inn en slange i halsen, eller avstivet nakke som gjør det fysisk umulig å bøye hodet bakover.

Dette er informasjon som også står på gult «Anestesi problemkort» som du kan ha fått på sykehuset.

Kritiske medisinske tilstander

Dette er tilstander eller sykdommer som det kan være vanskelig å oppdage, og som kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling om de overses.

Noen eksempler på slike sykdommer eller tilstander:

  • Addisons sykdom
  • Binyrebarksvikt
  • Blødersykdom
  • Føllings sykdom
  • Hjernesvulst
  • Immunsvikt
  • Malign hypertermi
  • Operert ut milten
  • Porfyri
  • Utposing på hovedpulsåren (aorta-aneurisme)

Ikke alle kroniske sykdommer skal registreres i kritisk informasjon, men det finnes mange flere sykdommer og tilstander som skal registreres enn de eksemplene som er nevnt over. Det er derfor viktig at du snakker med legen din om dette.

Implantater og pågående behandlinger

Behandlinger
Eksempler kan være cellegiftbehandling, strålebehandling, dialyse, LAR, at man står i transplantasjonskø, eller har psykiatrisk kriseplan.

Implantater
Dersom du har fått transplantert et organ, har permanente proteser eller operert inn fremmedlegemer, skal dette registreres. Det er kun implantater eller proteser som påvirker behandlingsvalg i en akuttsituasjon som skal registreres under kritisk informasjon.

Eksempler på implantater som bør registreres er pacemaker, hjertestarter (ICD), medisinsk pumpe, implantat i øret og intrakranielle klips.

Vanlige hofte- og kneproteser skal normalt ikke registreres.

Endringer i behandlingsrutiner

I noen tilfeller kan du i samråd med din lege ta beslutninger som avviker fra vanlige rutiner og retningslinjer.

Avgrensning av livsforlengende behandling
Dette vil si at du etter samtale med lege har kommet frem til at du ikke ønsker livsforlengende behandling, dersom du er døende og ute av stand til å selv formidle et behandlingsønske.

Situasjonen omfatter både akutte og forutsigbare tilstander eller hendelser. Et slikt ønske er gyldig i maksimalt ett år, før du må gjøre en ny vurdering.

Ditt ønske skal respekteres, men det er likevel viktig å merke seg at det er ansvarlig lege som har ansvar for å beslutte om man skal unngå å gi behandling.

Annen prosedyreendring
Du har rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter dersom det er på grunnlag av en alvorlig overbevisning.

Hvis du har en diagnose som skal registreres i en av de andre kategoriene, kan det kreve en spesiell behandling. Dette kan for eksempel være avtale om åpen retur til sykehuset, kontaktperson ved forverring av sykdommen, anbefalt behandling eller annet knyttet til diagnosen din.

Smitte

Smittsomme sykdommer kan påvirke behandlingen du får av helsepersonell, for eksempel ved valg av antibiotika og medikamenter som kan hemme immunsystemet ytterligere.

Et eksempel på smitte som skal registreres er MRSA ("Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus"). For å kartlegge mulig smitte av MRSA vil du ved en sykehusinnleggelse bli spurt om du har vært hos lege eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 6 månedene.

Logg inn i kjernejournal

Ønsker du å se hva som er registrert om deg i din kjernejournal under kritisk informasjon, må du logge deg inn på helsenorge.no.

Har du andre viktige opplysninger om egen helse som du synes helsepersonell bør vite om, men som ikke omfattes av kritisk informasjon, kan du selv registrere dette i din kjernejournal i Egne registreringer under Sykehistorie.