Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Hva er kjernejournal?

Kjernejournal gir helsepersonell rask tilgang til utvalgte og viktige helseopplysninger om deg, uavhengig av hvor du får behandling.

Fem grunner til at kjernejournal er viktig
Foto: Direktoratet for e-helse

Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om helsen din. Både du som innbygger og helsepersonell har tilgang til informasjonen i denne tjenesten. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene i din kjernejournal.

Kjernejournal er tilgjengelig på alle sykehus i Norge, og er innført i alle kommuner og fylker, men noen få legevakter og legekontor har ikke tatt i bruk tjenesten ennå. 

Rask tilgang til viktige opplysninger

Legges du inn på et sykehus hvor du ikke har vært før, vil helsepersonell raskt kunne slå opp i din kjernejournal og finne viktige helseopplysninger. Det kan redde liv.

 

Hvem har en kjernejournal?

Alle fastboende i Norge har fått en kjernejournal, med unntak av de få som har reservert seg mot det.

Har du ikke fødselsnummer?
Du vil kunne opprette kjernejournal selv om du har D-nummer og ikke fødselsnummer. Innholdet vil da bli automatisk videreført til ny kjernejournal når du får fødselsnummer.

Hva er forskjellen mellom pasientjournal og kjernejournal?

Kjernejournalen samler viktige opplysninger om deg og gjør dem tilgjengelige både for deg selv og helsepersonell. Kjernejournalen erstatter ikke journaler hos fastlege eller sykehus, men er et helseregister som kommer i tillegg til dem.

Pasientjournalen, derimot, er en tjeneste som gir deg tilgang til en kopi av din originale sykehusjournal. Du får tilgang via helsenorge.no. Husk at pasientjournalen er laget for å gi informasjon til helsepersonell og ikke først og fremst for å være forståelig for menigmann.

Du kan reservere deg mot å ha en kjernejournal, mens en pasientjournal vil du alltid ha dersom du for eksempel har vært til behandling ved et sykehus.

Barn får også kjernejournal

Barn får også automatisk sin egen kjernejournal. Helsepersonell som behandler barnet vil kunne se kjernejournalen til barn under 16 år. Når barn fyller 16 år kan de få digital tilgang til sin egen kjernejournal på helsenorge.no, dersom de har BankID.

Frem til barnet fyller 16 år vil kjernejournalen ikke være tilgjengelig via helsenorge.no.

Foreldres innsyn

Foreldre med foreldreansvar har rett til innsyn i sitt barns kjernejournal. Det er ennå ikke lagt til rette for å få slikt innsyn digitalt og via helsenorge.no. Foreldre som ønsker innsyn i sine barns kjernejournal har dermed to muligheter:

Reservere barnet mot å ha en kjernejournal

Inntil barnet fyller 16 år kan du som forelder reservere barnet ditt mot å ha en kjernejournal. Begge foreldre eller foresatte må være enige om dette, unntatt hvis barnet bor fast hos bare den ene av foreldrene.

For barn under 12 år, bruk "skjema for reservasjon mot kjernejournal for ditt barn under 12 år" som du finner lenke til i artikkelen "Skjemaer for endring i kjernejournal".

For barn mellom 12 og 16 år må du kontakte barnets fastlege eller annet helsepersonell som har barnet til behandling, for å få reservert barnet mot å ha en kjernejournal.

Barn er ofte mer sårbare for kommunikasjonssvikt i helsevesenet. De vil derfor kunne ha stor nytte av kjernejournal dersom de ofte er til behandling i helsevesenet.

Fosterbarn

Fosterforeldre kan ikke få innsyn i fosterbarns kjernejournal med mindre barnets fastlege er enig i behovet for slikt innsyn. Barnets fastlege kan da skrive ut kopi av barnets kjernejournal.

Hva inneholder kjernejournalen?

Kjernejournal samler informasjon fra flere kilder og gjør disse opplysningene tilgjengelig både for deg selv og helsepersonell.

Egne registreringer

Du kan selv bidra til å gjøre kjernejournal bedre ved å registrere opplysninger i din kjernejournal. Det vil gi helsepersonell et mer utfyllende bilde av deg og din helse. Opplysningene kan være:

  • Nærmeste pårørende - personer du ønsker helsepersonell skal ta kontakt med dersom du blir syk.
  • Spesielle kommunikasjonsbehov - opplysninger om utfordringer med syn, hørsel, tale eller språk.
  • Sykdomshistorikk - tidligere helsetilstander eller sykdommer helsepersonell bør kjenne til.

Kritisk informasjon

Kritisk informasjon i kjernejournal er helseopplysninger som det kan være avgjørende at helsepersonell kjenner til i en akuttsituasjon. Dette er opplysninger som kan endre valg av undersøkelse, behandling og oppfølging av deg på sykehus.

Registreringen vil som regel skje i samråd med deg når du har legetime eller får behandling. Derfor vil ikke kritisk informasjon ligge i kjernejournalen din før legen har registrert den.

Kritisk informasjon kan være:

  • Alvorlige allergier eller overfølsomhetsreaksjoner, som for eksempel allergi mot penicillin, tidligere problemer med narkose, og så videre.
  • Implantater, som for eksempel proteser, pacemaker, og så videre.
  • Viktige behandlinger du får, som for eksempel dialyse.
  • Endringer i behandlingsrutiner og beslutninger som avviker fra vanlig rutine, som for eksempel blodoverføring, livsforlengende behandling, og så videre.
  • Sjeldne, alvorlige tilstander, som for eksempel blødersyke.

Opplysninger som ikke blir registrert i kjernejournal:

  • alle tidligere diagnoser
  • notater fra pasientjournal
  • blodprøvesvar og andre undersøkelsesresultater

Legemidler

Kjernejournalen vil inneholde en oversikt over de legemidlene du har fått utlevert på e-resept eller papirresept i norske apotek, i tillegg til næringsmidler og forbruksmateriell. Du vil også se en liste over dine gyldige resepter. Legemidler du har kjøpt uten resept, fått utlevert på legevakt, sykehus, sykehjem, eller som er kjøpt i utlandet, vil ikke vises.

Når kjernejournalen blir opprettet viser listen dine gyldige e-resepter. Reseptbelagte legemidler som er utlevert fra apotek før kjernejournalen din ble opprettet, vises ikke. Etter hvert som du henter legemidler på apotek, vil også disse vises i kjernejournalen. Dette gjelder også papir- og telefonresepter.

I legemiddeloversikten din samles inntil tre års historikk.

Besøkshistorikk sykehus

Opplysninger om din kontakt med sykehus vil ligge i din kjernejournal. Besøkshistorikk kan også omfatte avtalespesialister, det vil si er spesialister med driftsavtale med det offentlige hjelpeapparatet, som for eksempel hudspesialister eller hjerte- og lungespesialister.

Med kontakt menes tid og sted for undersøkelser og behandlinger på sykehus. Kontaktene kan være polikliniske besøk eller innleggelser. Dette legges inn i kjernejournalen, slik at helsepersonell kan få et helhetlig bilde av din helse.

Opplysningene om din besøkshistorikk går tilbake til 01.01 2008. Det kan ta fire uker eller mer fra du har vært på et sykehus før opplysninger om dette vises i kjernejournalen din.

Logg over bruk av kjernejournal

Alle oppslag loggføres og du kan selv følge med på hvilket helsepersonell som har åpnet kjernejournalen din.

Loggen gir en enkel oversikt over dato, navn, hendelse, og bakgrunnen for at kjernejournalen din ble åpnet.

Det vil være en forsinkelse på en uke før helsepersonellets navn vises på helsenorge.no.

Profil og innstillinger

Du kan selv velge hvordan din kjernejournal skal brukes av deg og helsepersonell.

Du må da gå til menyen øverst til høyre, hvor navnet ditt vises når du er innlogget. Der kan du gjøre følgende valg:

Bruk av helsetjenester og ordninger:

  • Begrense tilgangen til kjernejournalen din via helsenorge.no. Du vil da fortsatt ha en kjernejournal, men den vil ikke være tilgjengelig via helsenorge.no.
  • Reservere deg fra å ha en kjernejournal.

Deling av helseopplysninger:

  • Sperre hele kjernejournalen for innsyn fra helsepersonell.
  • Sperre deler av kjernejournalen for innsyn fra helsepersonell. Her kan du velge å sperre for innsyn i:
    • innstillinger
    • kritisk informasjon
    • resepter
    • egne registreringer og kontaktpersoner
    • besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten

Du kan også få kjernejournalen din blokkert for navngitt helsepersonell, men dette får du ikke gjort selv. Da må du kontakte 800HELSE (800 43 573).