Hørselen din defineres som normal hvis du i en testsituasjon kan høre lyder som er svakere enn 20 dB. For lette hørselstap må lyden økes til mellom 20 og 40 dB for å være hørbar. Hvis lyden må økes til 40-70 dB for at du skal høre den, har du et moderat hørselstap, mens hørselstapet er alvorlig om du først reagerer på lyd når den blir 70 dB eller sterkere.
Ingen hørselstap er like. To mennesker med tilsynelatende lik hørsel kan ha helt forskjellig oppfattelse av lydene og ikke minst av hvor stort hørselsproblemet er. Det er derfor svært vanskelig å sammenligne hørselen din med andres hørsel. Det finnes mange forskjellige årsaker til at du hører dårlig, eller ikke oppfatter tale optimalt.
Nedsatt hørsel deles inn i to hovedgrupper ut ifra hvor skaden sitter:
Mekanisk hørselstap
De fleste hørselsnedsettelser av mekanisk art kan i dag behandles både med kirurgi og medisin. Mekaniske hørselstap er skader i øregangen, trommehinnen og mellomøret. Hvis du har et mekansisk hørselstap, er det en fysisk hindring for at lyden kommer fram til det indre øret. Det kan for eksempel være:
- propp av ørevoks
- betennelse i øregangen eller mellomøret
- brudd eller forkalkninger i ørebeinskjeden
Nevrogene hørselstap
Du har et nevrogent hørselstap når skaden er i delene av ørene som omfatter nervesystemet. Det vil si enten i det indre øret (sanseorganet), i hørselsbanene eller i hjernen. Hvis skaden ligger innenfor sneglehuset (cochlea) kalles hørselstapet retrocochleært. Hvis skaden sitter i hjernen, kalles det et sentralt hørselstap. Nevrogene hørselstap kan skyldes både alder, arv, miljø eller ulike sykdommer.
Ménières sykdom er et eksempel på et nevrogent hørselstap.
Godartet svulst på hørselsnerven kan også gi et nevrogent hørselstap. Svulsten vokser som regel svært langsomt, men den kan føre til press på hørsels- og balansenerven. Dette kan føre til ensidig hørselstap, tinnitus og svimmelhet. Hvis svulsten ikke vokser, kan det holde med regelmessige kontroller. Stråling eller operasjon kan være nødvendig hvis den vokser.