Trygghetsalarmen er en sensor som for eksempel kan bæres i et smykke rundt halsen eller håndleddet.
Trygghetsalarmen er knyttet til en responstjeneste som kan formidle kontakt videre til hjemmetjenesten. Hvis alarmen går vil responstjenesten eller kommunens personell rykke ut, uansett når på døgnet det er.
Hvem kan få trygghetsalarm
Kommunen vurderer om trygghetsalarm vil være en hensiktsmessig del av tjenestene, i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker.
Når kommunen vurderer om du skal få trygghetsalarm vil de ofte se på blant annet:
- Har du en sykdom eller tilstand som medfører akutt behov for hjelp?
- Er det fare for at du kan falle og skade deg?
- Har du problemer knyttet til utrygghet eller engstelse?
I noen kommuner vil alle over en viss alder få tilbud om trygghetsalarm, uavhengig av funksjonsnivå og behov.
Hvordan søke om trygghetsalarm
Hvis du har behov for trygghetsalarm kan du søke kommunen din om det. Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.
Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse enten du får innvilget trygghetsalarm eller ikke. Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette også begrunnes skriftlig. Du skal også få informasjon om klagefrist og hvordan du klager.
Du kan klage på avgjørelsen
Hvis du mener at kommunen ikke gir deg den hjelpen du har behov for, kan du klage.
Du sender klagen din til kommunen. Kommunen mottar klagen din og skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke endrer beslutningen sin, sender kommunen saken videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren fatter så endelig beslutning om hvilken hjelp du skal tilbys fra kommunen.
Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Du kan selv ta kontakt med pasient- og brukerombudet du har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som pasient, bruker eller pårørende eller hjelp med å utforme en klage.
Pasient- og brukarombodet
Pasient- og brukarombodet arbeider for å ivareta pasientens og brukarens behov, interesser og rettssikkerheit. I tillegg skal dei bidra til å betre kvaliteten i tenestene.