Kva er passiv røyking?
Passiv røyking er å puste inn luft med tobakksrøyk. For kvar sigarett som blir tent, siv det tobakksrøyk ut i lufta. Både den røyken som blir pusta ut, og den som kjem frå sjølve sigaretten er helseskadeleg.
Meir enn 80 prosent av tobakksrøyken er usynleg. Viss du røyker, er det derfor viktig at du ikkje røyker i nærleiken av andre. Sjølv små mengder tobakksrøyk kan skade helsa, og det er inga trygg nedre grense.
Det er for å beskytte mot passiv røyking at det er innført røykeforbod der folk ferdast.
Helserisiko ved passiv røyking
Alle som pustar inn tobakksrøyk har auka risiko for å utvikle fleire av dei same sjukdomane som dei som røyker.
Passiv røyking er særleg skadeleg for fostre, spedbarn og små barn, enten det skjer under svangerskapet eller tidleg i barns liv.
Luftvegssjukdomar
Tobakksrøyk irriterer slimhinnene i luftvegane, og kan gje luftvegsplager. Har du astma, vil du i tillegg ha auka risiko for astmaanfall viss du blir utsett for tobakksrøyk.
Hjarte- og karsjukdomar
Passiv røyking aukar risikoen for å få hjarte- og karsjukdomar.
Ikkje-røykarar som pustar inn tobakksrøyk har auka risiko for hjarteinfarkt. Om du allereie har andre hjartesjukdomar er du spesielt utsett.
Lungekreft
Tobakksrøyk inneheld mange stoff som kan vere kreftframkallande Derfor aukar risikoen for kreft også hos dei som blir utsette for passiv røyking. Dette gjeld – særleg dei som blir utsette for tobakksrøyk dagleg.
Helseskadar ved røyking
Røyking skader helsa på ulike vis. Hjarte- og karsjukdom, kols og lungekreft er blant dei alvorlege sjukdomane som røyking kan føre til.
Illustrasjon: Witthaya Prasongsin / Mostphotos
Passiv røyking gjev helserisiko for barn
Passiv røyking er spesielt skadeleg for barn, sidan kroppen framleis er under utvikling. Det kan føre til både kortvarige og langvarige konsekvensar for helsa deira.
Nokre av dei vanlegaste kortvarige plagene er mindre alvorlege symptom som
- hoste
- irriterte auge
- tung pust
Astma
Barn som blir utsette for passiv røyking, utviklar oftare astma enn andre barn. Dei får i tillegg hyppigare og sterkare astmaanfall og blir oftare lagde inn på sjukehus.
Luftvegssjukdomar
Barn er spesielt utsatte for luftvegsinfeksjonar ved passiv røyking. Grunnen til det er at luftvegane deira ikkje er ferdig utvikla, og tobakksrøyken gjer slimhinnene i luftvegane meir mottakelege for infeksjonar.
Barn som veks opp i eit røykfylt miljø, har derfor betydeleg auka risiko for akutte luftvegsinfeksjonar som
Langvarig passiv røyking aukar også risikoen for kroniske luftvegssymptom.
Øyrebetennelse
Barn som er utsette for tobakksrøyk over tid, har betydeleg auka risiko for mellomøyrebetennelse.
Krybbedød
Spedbarn som har vore utsett for passiv røyking i mors liv eller etter fødselen, har større risiko for krybbedød. Risikoen er der også viss mor ikkje røykte sjølv som gravid, men vart utsett for passiv røyking.
Snus, røyk og graviditet
Om du ikkje røyker eller snusar når du er gravid, gir du barnet ditt betre moglegheiter for god vekst og utvikling. Røyk og snus aukar risikoen for komplikasjonar.
Slik beskyttar du barn mot passiv røyking
Barn har lovbestemt rett til eit røykfritt miljø. Det er den som er ansvarleg for barn, som skal sørgje for at denne retten blir oppfylt.
Tredjehandsrøyking
Partiklar og stoff i tobakksrøyk festar seg til overflater i rom der nokon har røykt. Desse stoffa kan kvervlast opp og hamne i innelufta igjen. Å puste inn slike stoff kallar vi tredjehandsrøyking.
Det er vanskeleg å vurdere nøyaktig, men helserisikoen ved tredjehandsrøyking er rekna å vere svært liten.