Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Vanlige plager under graviditeten

Det varierer hvordan kvinner opplever endringer i kroppen og om de opplever plager. Noen ganger er plagene små og til å leve med, mens det i andre tilfeller kan være behov for egne tiltak.

Bilde av ei gravid med plager
Foto: Colourbox

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Hvis plagene utvikler seg ​til å bli problemer bør du ta det opp med jordmor eller fastlege på svangerskapskontrollene.​​​

Kvalme, oppkast og halsbrann

Kvalme og oppkast

Svangerskapskvalme er vanlig i de fleste svangerskap, men er sjelden farlig for deg eller barnet. På engelsk kalles det morning sickness fordi kvalmen ofte er verst tidlig på dagen. Noen kvinner kan imidlertid bli kvalme til alle døgnets tider. Den begynner gjerne fra uke seks og varer til uke tolv-tretten.

Dersom du ikke klarer å få i deg mat eller drikke på mer enn ett døgn og føler deg svimmel og slapp, bør du kontakte lege.

Halsbrann

Halsbrann kjennes som en ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Du kan også få en sur smak i munnen, og noen får dårlig ånde eller tørrhoste. Magen inneholder syre for å fordøye maten du spiser. Når syre kommer opp i spiserøret som frakter mat fra munnen og ned i magen, får du halsbrann.

Noen opplever at skummet melk eller mandler demper symptomene. Regelmessige måltider kan også hjelpe. Sterkt krydret mat og kaffe kan forverre problemet. Du kan prøve deg fram og se hva som er best for deg. Det finnes også reseptfrie medisiner mot for mye syre i magesekken. Du kan rådføre deg med jordmor, lege eller apotek.​

Trøtthet og søvnproblemer

​Trøtthet

Det er normalt å være trøtt de første tre månedene (første trimester)​. Det blir vanligvis bedre i andre trimester​. Hvis du fortsetter å være mye trøtt, bør du hvile så ofte som mulig og få avlastning fra arbeidsoppgaver hjemme og på arbeidsplassen. Blodprosenten bør undersøkes for å utelukke at trøttheten skyldes jernmangel. 

Søvnproblemer

Det er vanlig å sove litt dårligere når du er gravid. Det kan skyldes både kroppslige forandringer og mange tanker om fødselen og det nye barnet som skal komme. 

I siste del av svangerskapet, når kroppen blir tyngre og småplagene flere, øker søvnproblemene. Kroppen er heldigvis laget slik at en ikke trenger så mye søvn mot slutten av graviditeten. Den skal venne seg til å være våken om natten når barnet er født og trenger mat.

Hvis du sliter med søvnen, er det beste tipset å akseptere situasjonen og godta at dette er normalt når du er gravid. Det kan være slitsomt, men det er ikke farlig.

Følelsesmessige forandringer

Mange er mer følsomme enn ellers når de er gravide. Humørsvingninger er vanlig. Disse svingningene skyldes en kombinasjon av hormonforandringer og kroppslige endringer. Trøtthet søvnmangel og andre plager kan forsterke dette. Trening, nok søvn og riktig mat og tid med partner eller gode venner kan hjelpe deg på tøffe dager. Humørsvingninger er mest vanlig i første og siste del av svangerskapet.

Treg mage, forstoppelse og hemoroider

​Forstoppelse

Treg mage og forstoppelse ​er noe mange gravide opplever. Plagene kan inntre tidlig i graviditeten og skyldes hormonell påvirkning.

​Tips som kan forebygge treg mage:

  • Fysisk aktivitet og rikelig med drikke kan hjelpe

  • Spis fiberrike matvarer som grove kornprodukter, frukt og grønt

  • Bløtlagte linfrø og svisker kan ha god effekt

  • Drikk gjerne syrnede melkeprodukter istedenfor vanlig melk. Husk å drikke rikelig hvis du spiser mye fiber. Hvis ikke kan effekten være at du blir mer forstoppet.

Jordmor eller lege kan gi deg flere råd.

​​​H​emoroider

​​Hemoroider er utvidelser av blodårene i endetarmsåpningen og skyldes hormonelle forandringer i svangerskapet. Hemoroidene kan være både på innsiden eller utsiden av lukkemuskelen. Hvis du får lyst, rødt blod på toalettpapiret når du tørker deg, kan du ha hemoroider. De er ufarlige, og forsvinner ofte av seg selv. Hvis de er plagsomme, finnes det behandling som hjelper.

Du kan minske problemet hvis du endrer kosten som ved forstoppelse, samtidig som du øker den fysiske aktiviteten. Pass på å få i deg mye drikke. Det finnes reseptfrie kremer som kan lindre plagene. Rådfør deg gjerne med jordmor, lege eller apotek.

En sjelden gang må kirurgisk behandling vurderes.​

Bekkenløsning og ryggsmerter

​Ryggsmerter og smertefull bekkenløsning plager mange gravide. Forskning viser at tilrettelagt behandlingsopplegg med øvelser hos fysioterapeut kan være til hjelp. Øvelser i vann, akupunktur og massasje kan også vurderes for å lindre smertene. 

​Andre råd er å hvile i sideleie med en pute mellom knærne, bevege seg innenfor smertegrensen og benytte sko med god støtte. For å lindre eller forebygge rygg- og bekkensmerter kan du være i fysisk aktivitet og gjøre øvelser som styrker rygg og mage.

Urinveisinfeksjon, inkontinens og underlivssopp

Urinveisinfeksjon

Hvis du får en brennende eller sviende smerte når du tisser, kan det hende du har urinveisinfeksjon, eller blærekatarr, som det også kalles. ​Blærekatarr kan gå over av seg selv etter noen dager, men ofte trenger du behandling. Hvis du er gravid og stadig vekk får urinveisinfeksjoner, kan fastlegen din henvise deg til en spesialist. Les mer om urinveisinfeksjon og behandling for det her. 

Hyppige urinveisinfeksjon ka​n også være et tegn på gruppe B streptokokkinfeksjon.​ 

Inkontinens

Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininkontinens – eller ufrivillig vannlating. Problemet rammer kvinner i alle aldre – både før og etter fødsel, med en generell økning med økende alder. Inkontinens er i seg selv ikke farlig, men det kan føre til en rekke fysiske og sosiale plager som kan gå ut over livskvaliteten. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen hjelper for å forebygge inkontinens, både før og etter fødsel, og studier viser at det er mer effektivt enn ingen behandling og at effekten opprettholdes over tid.

​​​De vanligste formene for urininkontinens er:

  • Stress inkontinens: ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse

  • "Urge" inkontinens: ufrivillig tap av urin assosiert med sterk trang til å tisse

Det finnes også øvelser for å trene bekkenbunnsmuskulaturen.

Utflod og underlivssopp

Økt utflod fra skjeden er normalt i svangerskapet. Hvis du også har kløe, sårhet, ubehagelig lukt eller smerte ved vannlating kan dette skyldes en infeksjon​. Da bør du kontakte lege for å få det undersøkt.

Candida-infeksjon, også kalt underlivssopp, i svangerskapet kan behandles med en spesiell salve som smøres i skjeden og på kjønnsleppene. Det er usikkert om tablettbehandling mot sopp er trygt for gravide, derfor bør du unngå dette. Snakk med jordmor eller lege hvis problemet vedvarer.

Vann i kroppen, åreknuter, kramper i leggene og strekkmerker

​​​​​Væskeopphopning og vann i kroppen (ødemer)

Ødemer er væskeopphopning i vevet som ser ut som hevelser. Det er vanligst at gravide får ødemer i bena, men du kan også bli hoven i ansikt og hender. Ødemer skyldes at økt trykk i blodårene presser væske fra blodårene og ut i vevet. Disse hevelsene forsvinner etter fødselen. Pass på å holde deg fysisk aktiv og unngå å stå stille lenge av gangen.  Bruk støttestrømper og sko som ikke klemmer. Du bør hvile med bena høyt og ha føttene noe hevet om natten. 

Store hevelser som oppstår over kort tid kan være et tegn på svangerskapsforgiftning. Da bør du kontakte lege eller jordmor. 

​Hevelse i bare den ene foten, i kombinasjon med rødhet og smerter, kan være et symtom på blodpropp i leggen (dyp venetrombose). Du må da snarest kontakte lege. 

Åreknuter

Åreknuter er utposninger av vener i bena som blir synlige når de buler mot hudoverflaten. ​I svangerskapet trykker livmoren på blodårene (venene) som fører blodet fra bena og opp til hjertet. Dette medfører økt trykk i blodårene i bena. Stigende verdier av hormonet progesteron gjør også at blodårene i bena gir etter, noe som øker risikoen for å utvikle åreknuter. Noen utvikler også åreknuter i underlivet.   

Åreknuter kan være plagsomt, men er ikke skadelig. Kompresjonsstrømper kan lindre symptomene, men vil ikke forhindre at åreknuter oppstår. Å sitte med beina hevet i perioder, og ligge med en pute under rumpa (for åreknuter i underlivet) er tiltak som kan hjelpe. Regelmessig fysisk aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og minsker risikoen for oppdemming av blod i venene.  

Kramper i leggene

Leggkramper henger sammen med graviditeten og er vanligvis forbigående. Erfaring viser at massasje, uttøyning og bevegelse kan lindre pågående leggkramper.

Strekkmerker

Vi har lite kunnskap om sikre eller effektive metoder for å hindre at strekkmerker oppstår hos noen gravide. Kremer som påstår å fjerne strekkmerker i huden kan ikke dokumentere at de virker.

Gr​aviditet ved vanlige sykdommer
Forkjølelse 
Forkjølelse er en uskyldig øvre luftveissykdom som skyldes et virus. Det er ikke farlig for gravide å bli forkjølet. Sørg for å få i deg mye væske, ta det med ro og bruk evt. saltvannsspray mot tett nese. Paracetamol kan brukes ved behov for febernedsettende, men det er viktig å unngå ​unødig bruk. Hvis du opplever forverring av symptomene eller høy feber bør du kontakte fastlegen din.  

 
Influensa
De aller fleste gravide som får influensa blir friske uten komplikasjoner og uten at fosteret blir skadet. Gravide har likevel noe økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel lungebetennelse, på slutten av svangerskapet. Derfor anbefales gravide å ta influensavaksine i  2. og 3. trimester.