Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Undersøkelser og prøver ved svangerskapskontroller

For å sikre at mor og barn har det bra, blir det tatt en rekke prøver og gjennomført undersøkelser på svangerskapskontrollene.

Bilde av et ultralydbilde
Foto: Johnér

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Alle gravide får tilbud om ni gratis svangerskapskontroller som skal sør​​​​​ge for at du får råd og veiledning slik at både du og barnet har det best mulig. Svangerskapskontrollene er gratis og frivillig. Første kontroll skjer vanligvis mellom svangerskapsuke 8 og 12.

Når du er på den første svangerskapskontrollen, fyller lege eller jordmor ut et helsekort for gravide. Her legger de inn prøvesvar og registreringer fra svangerskapskontrollene, og annen informasjon som er av betydning for svangerskapet ditt. Ugifte foreldre må også huske på å registrere farskapserklæring.

Vekt og veiing

​Jordmor eller lege vil registrere vekten din ved hver kontroll. Ved første kontroll beregnes også din kroppsmasseindeks (KMI), som er din vekt i kilo delt på høyde i andre. Dette kan være nyttig dersom du trenger råd i forbindelse med kosthold og levevaner i svangerskapet ditt. Resultatet av KMI og videre veiing blir notert ned i helsekortet.

Urin

Urinen vil ved hver kontroll bli testet for eggehvite (protein) og sukker (glukose). Eggehvitestoffer i urinen kan, sammen med andre symptomer, være et tegn på begynnende svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Gravide som utvikler svangerskapsforgiftning bør henvises til spesialist/poliklinikk for videre kontroll og oppfølging. 

Hvis du tester positivt for sukker i urinen, vil det bli utført en undersøkelse (glukosebelastning) som viser hvor mye sukker du har i blodet. En større mengde sukker i blodet kan være et tegn på svangerskapsdiabetes. Resultatet av prøven avgjør behandlingen videre, og du vil få spesialoppfølging hvis du trenger det. 

Ved første svangerskapskontroll bør du si fra dersom du har vært plaget med hyppige urinveisinfeksjoner. Hvis du har hatt flere infeksjoner, vil urinen bli sendt til bakteriologisk undersøkelse. Du kan ha en infeksjon selv om du ikke har symptomer.​ Før du kan få behandling, må du ta en kontrollprøve.

Blodtrykk, blodtype og blodprosent

​Måling av blodtrykk gjøres ved hver kontroll. Ved første kontroll blir det tatt en blodprøve for å bestemme blodtype og eventuelle antistoffer. Kvinner som utvikler rhesus-antistoffer vil bli henvist til sykehuset for oppfølging. Grunnen er at antistoffer i mors blod kan føre til blodmangel hos fosteret.

Viser prøven at du er rhesus negativ, tas det nye blodprøver i uke 32 og 36. Hvis du er rhesus negativ, tas det også etter fødselen en prøve fra navlestrengen som viser hvilken blodtype barnet ditt har. Dersom barnet har en rhesus positiv blodtype, anbefales det at du får anti-D vaksine innen 72 timer etter fødselen. Dette forebygger utvikling av antistoffer i ditt neste svangerskap.

Om lag 15 % av befolkningen er rhesus negative, men med dagens oppfølging er det svært få barn som blir syke. 

Blodprosenten (hemoglobin) måles på den første kontrollen og i uke 28. Hvis det viser seg at du har jernmangel, anbefales det jerntilskudd. Tilskuddet skal tas i samråd med lege eller jordmor, men skal ikke ta jernpreparater «for sikkerhets skyld»​.

Andre aktuelle blodprøver

Hepati​​tt B

Gravide fra land hvor hepatitt B-smitte er vanlig og tidligere og nåværende sprøytenarkomane bør teste seg for hepatitt B.

Sykdommen smitter via blod, ved seksuell kontakt og fra mor til barn før, under og etter fødselen. Du kan være smittet uten å kjenne til det selv. Hvis du har testet positivt på en hepatitt B-prøve, vil barnet ditt få tilbud om vaksine og immunglobulin etter fødselen, slik at risikoen for smitte fra deg til barnet reduseres.

Hep​​atitt C

Undersøkelse for hepatitt C anbefales dersom det viser seg at du som gravid kan ha vært utsatt for smitte.

Humant imm​​unsviktvirus (HIV)

I dag finnes det effektive tiltak og medisiner som hindrer HIV-smitte fra mor til barn. Det anbefales derfor at alle gravide rutinemessig undersøkes for HIV-antistoffer på første svangerskapskontroll. Hvis det viser seg at du er HIV-positiv, vil du få oppfølging av helsepersonell med spesialkompetanse.

Røde hund​er (Rubella)

Du vil bli tilbudt en blodprøve for å undersøke om du er beskyttet mot rubella. Dersom du ikke har antistoffer, kan du bli vaksinert etter fødselen. Vaksinen kan gis på helsestasjon/smittevernkontor eller hos fastlege.

S​​​yfilis

Gravide får tilbud om å bli undersøkt for syfilis på den første kontrollen. Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, og er sjelden i Norge.

Hvis du kommer fra et land i det tidligere Sovjetunionen eller Afrika, kan det være større risiko for at du er smittet. Du får da tilbud om en ekstra blodprøve som kan tas i løpet av svangerskapets siste tre måneder, eller før utreise fra barselavdelingen. Hvis testen er positiv, vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten for nye prøver og behandling.

Her​pes

Herpes er en virusinfeksjon. Hvis du får et herpesutbrudd i underlivet for første gang under svangerskapet, bør du ta dette opp med lege eller jordmor. Du vil bli henvist til fødselslege for videre oppfølging.​

Ultralydundersøkelsen i uke 17-19

Selv om de fleste setter pris på å få se ultralydbilder av fosteret, har denne ultralydundersøkelsen først og fremst et medisinsk formål. Fosterets kjønn har sjelden medisinsk betydning, og kjønnet opplyses derfor ikke rutinemessig.

Det er viktig å være forberedt på at undersøkelsen kan avdekke utviklingsavvik hos fosteret, selv om risikoen er liten. Noen avvik er små og ubetydelige, mens andre kan være alvorlige. Dette kan stille deg overfor vanskelige valg.

På samme tid kan det være en fordel å være forberedt dersom barnet trenger behandling etter fødselen. Før du takker ja til undersøkelsen, kan det være lurt å ha tenkt gjennom om du ønsker å vite om eventuelle utviklingsavvik hos fosteret.

Fosterdiagnostikk og oppfølging ved sykdom

​Fosterdiagnostikk, inkludert tidlig ultralyd for å avdekke eller undersøke mistanke om utviklingsavvik eller sykdom hos fosteret, gjøres dersom det er medisinske grunner til det. Noen gravide har arvelige sykdommer i nær familie eller annen risiko for alvorlig sykdom som gir grunn til å vurdere fosterdiagnostikk. Dersom du fyller 38 år før fødselstermindato skal du tilbys utvidet fosterdiagnostikk i form av duotest​ og/eller fostervannsprøve​.​

De fleste gravide har normale svangerskap. Kvinner med kronisk sykdom eller risiko for svangerskapskomplikasjoner kan ha behov for hyppigere oppfølging. Det kan for eksempel gjelde kvinner som er gravide med tvillinger (eller flere) eller gravide som lider av diabetes.

Gynekologisk undersøkelse

​Rutinemessige, gynekologiske undersøkelser anbefales ikke. Du får tilbud om en undersøkelse hvis det er nødvendig å ta celleprøve fra livmorhalsen eller dersom du bør bli testet for klamydiainfeksjon. Klamydiainfeksjon er en bakteriell infeksjon som ikke alltid gir symptomer. Du bør testes for klamydia hvis du er under 25 år og/eller har hatt flere seksualpartnere.