Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

Svangerskapsforgiftning oppstår hos omtrent fem prosent av alle gravide.
Foto: Colourbox

Legen eller jordmoren skal under svangerskapskontrollene kartlegge om det er økt risiko for svangerskapsforgiftning. Faktorer som øker risikoen er:

Svangerskapsforgiftning følges nøye opp på grunn av risikoen for utvikling av eklampsi. Eklampsi arter seg som krampeanfall. Dette er en tilstand som er svært farlig for mor og barn.

Svangerskapsforgiftning øker også faren for andre komplikasjoner ved svangerskap og fødsel og er den vanligste årsaken til at kvinner dør under svangerskap i Norge. Dødsfall er heldigvis sjelden.

Årsaker til svangerskapsforgifting

Årsaken til svangerskapsforgiftning eller preeklampsi er ikke fullt ut kjent. Forskere tror problemet har sitt utspring i morkaken, også kalt placenta. Oppgaven til morkaken er blant annet å filtrere blodet mellom moren og fosteret.

Ved svangerskapsforgiftning vokser ikke morkaken som den skal. Barnet kan få for lite næring, og cellene i morkaken sender ut kjemiske forbindelser i blodstrømmen som påvirker moren.

Symptomer ved svangerskapsforgiftning

For at tilstanden skal kunne defineres som svangerskapsforgiftning må den ha oppstått etter uke 20 av svangerskapet. Den gravide merker som regel ikke noe til svangerskapsforgiftningen før tilstanden har blitt alvorlig. Tidlige tegn kan imidlertid fanges opp på svangerskapskontrollene.

Tilstanden kjennetegnes ved forhøyet blodtrykk og protein i urinen. Det er blant annet derfor urinprøve og blodtrykket tas på hver svangerskapskontroll. Blodtrykket skal være forhøyet ved minst to målinger med seks timers mellomrom.

Hender, føtter og ansikt kan raskt hovne opp. Kvinner kan imidlertid få slike hevelser selv om de ikke har svangerskapsforgiftning.

Preeklampsi kan føre til at fosteret vokser saktere enn normalt. Dette kan leger fange opp ved ultralydundersøkelser.

Alvorlig svangerskapsforgiftning

Det er viktig å være obs på symptomer som kan tyde på forverring. Alvorlig svangerskapsforgiftning kan arte seg som

  • flimring for øynene

  • dobbeltsyn

  • hodepine, kvalme

  • plutselige hevelser i ansikt, på hender og føtter

  • smerter under ribbensbuene

Ved slike symptomer må lege eller jordmor kontaktes snarest!

Behandling av mild svangerskapsforgiftning

Ved mild svangerskapsforgiftning, er det ofte bare behov for noen flere svangerskapskontroller. Sykehusinnleggelse kan i alvorlige tilfeller være nødvendig inntil barnet er født. Noen ganger må barnet forløses før termin. Siden tilstanden innebærer forhøyet blodtrykk, kan blodtrykkssenkende legemidler være aktuelt. Svangerskapsforgiftning bedrer seg når barnet og morkaken er ute.

Det finnes behandling som kan redusere faren for preeklampsi. Behandlingen er ikke aktuell for alle gravide, men ved økt risiko kan en spesialist i fødselsmedisin vurdere behov for oppstart av behandling. En liten dose acetylsalisylsyre hver dag kan redusere risikoen for de som er utsatt.

Forskning har vist at 6 av 100 kvinner som tok acetylsalisylsyre, fikk svangerskapsforgiftning, mens tallet var 8 av 100 for de som ikke tok det. Dette betyr at femti kvinner må ta acetylsalisylsyre for at én skal unngå preeklampsi. Forskningen fant ingen bivirkninger hos mor eller barn, men teoretisk kan acetylsalisylsyre øke risikoen for blødninger.

Kalsiumtilskudd kan også redusere risikoen for svangerskapsforgiftning. Dette er spesielt nyttig hvis det blir for lite kalsium i kosten. I forsøkene BMJ så på, tok kvinnene kalsium i tablettform. Rundt 9 av 100 kvinner som ikke tok kalsium fikk svangerskapsforgiftning. Dette tallet sank i denne studien til 6 av 100 hos de som tok tilskuddet. Det betyr at rundt 33 kvinner må ta kalsium for at én av dem skal unngå preeklampsi. Heller ikke denne forskningen fant bivirkninger hos mor eller barn.

Behandling av høyt blodtrykk

​Behandling av blodtrykket gjøres av hensyn til morens helse. Forskningen viser ikke at denne behandlingen endrer sykdomsforløpet eller senker risikoen for barnet. Aktuelle legemidler i Norge er metyldopa, labetalol og nifedipin. Blodtrykksmedisiner kan gi bivirkninger som hodepine og mageproblemer. Betablokkere som labetalol, kan føre til at barnet ikke vokser så fort som det ellers ville gjort. 

Det anbefales som regel hvile ved høyt blodtrykk under graviditet. Tilbud om hyppigere undersøkelser hos legen blir også gitt. Enkelte leger har forsøkt å gi antioksidanter til kvinner med svangerskapsforgiftning. Forskningen er imidlertid ikke solid nok til å vite om disse har effekt eller ikke.

Behandling av alvorlig svangerskapsforgiftning

Ved alvorlig svangerskapsforgiftning må den gravide legges inn på sykehus for overvåkning. Den eneste kurerende behandlingen er at barnet forløses. Derfor settes fødselen av og til i gang. Det gis også blodtrykksbehandling. Hvis trykket er svært høyt, vil medisinen bli gitt intravenøst.

Preeklampsi betyr "før eklampsi", noe som betyr at alvorlig svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til eklampsi. Eklampsi innebærer krampeanfall og er farlig for både moren og barnet. For å forhindre krampeanfall kan det gis magnesiumsulfat intravenøst. De vanligste bivirkningene av magnesiumsulfat er rødme i ansiktet. Kvalme, tretthet og hodepine er andre mulige bivirkninger.

Dersom barnet må forløses før termin, er det to alternativer. Det ene er å sette i gang fødselen ved hjelp av legemidler. Det kalles induksjon av fødsel. Før fødselen settes i gang kan det gis en injeksjon med kortison. Dette gjør at barnet vokser fortere, og det senker risikoen for at barnet får helseproblemer etter fødselen.

Det andre alternativet er keisersnitt. En kirurg lager da et snitt gjennom huden, bukveggen og livmorveggen og tar barnet ut før åpningen sys igjen. Legene foretrekker ofte dette alternativet ved graviditeter av kortere varighet enn 32 uker fordi det da er vanskeligere å sette i gang fødselen med legemidler.

Hva vil skje videre?

Svangerskapsforgiftningen forsvinner ikke før barnet er født. Dersom tilstanden inntreffer på slutten av svangerskapet, er det mulig at fødselen går normalt. Hvis det skjer tidligere i svangerskapet, er det sannsynlig at fødselen blir før termin.

Ved svangerskapsforgiftning i uke 34 eller senere, anbefaler legene trolig induksjon av fødselen så snart det vurderes som trygt. Ved alvorlig preeklampsi før dette, vil mor og barn trolig bli overvåket på sykehuset en tid slik at barnet kan få vokse inntil det er stort nok til å fødes.

Svangerskapsforgiftning kan føre til alvorlige komplikasjoner som krampeanfall og problemer med lever, nyrer, hjerte og lunger. Slike utfall er sjeldne i dag. Leger og jordmødre vil gjennom svangerskapskontrollene sørge for at problemet oppdages tidlig og før barnet tar skade.

De fleste kvinner gjenvinner sin normale helse etter at barnet fødes. Det kan være behov for noen dager på sykehuset for å komme seg etter påkjenningen.

Oppfølging av barnet avhenger av en rekke faktorer, for eksempel hvor tidlig fødselen skjedde og barnets fødselsvekt. Jo tidligere fødsel og lavere vekt, jo mer medisinsk oppfølging trenger barnet. For tidlig fødsel kan noen ganger innebære alvorlige helseproblemer. Behandlingen av for tidlig fødte er imidlertid blitt svært avansert, og barn født så tidlig som i uke 28 klarer seg ofte bra.

Svangerskapsforgiftning i ett svangerskap øker risikoen for å få sykdommen ved senere graviditeter. De fleste kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, får likevel ikke dette en gang til. Oppfølging under kommende svangerskap kan med fordel gjøres av en lege som er spesialist på fødselsmedisin.