Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Svangerskap og ulike revmatiske sykdommer

De revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap. Den revmatiske sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen i ulik grad. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet.

Gravid kvinne sitter og leser
Foto: synlig.no

​Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten mens sykdommen er i en rolig fase. Legen din skal alltid gjøre en individuell vurdering av hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er.

I forbindelse med planlegging av et svangerskap, har mange med revmatiske sykdommer spørsmål knyttet til arvelighet og muligheten for at de viderefører sykdommen til barna. Det er det liten grunn til å bekymre seg for. Den generelle risikoen for å utvikle en revmatisk sykdom er i utgangspunktet så lav, at man ikke kan si at disse sykdommene er arvelige i vanlig forstand. Det finnes familier hvor flere har en revmatisk sykdom, men dette er sjeldent.

Medisinbruk før og under svangerskapet

Risiko og plager forbundet med bruk av medisiner må alltid inngå som en del av planleggingen og den individuelle vurderingen. Fordeler med medisinsk behandling må veies opp mot eventuell risiko for barnet. Det er derfor viktig å gå gjennom hvilke medisiner du bruker før du blir gravid. Enkelte medisiner må du slutte å ta i god tid før du forsøker å bli gravid, mens andre medisiner er det viktig at du fortsetter med gjennom graviditeten.

Menn med revmatisk sykdom bør også diskutere sin medikamentbruk med helsepersonell dersom de planlegger at partneren skal bli gravid. Det er ikke bestandig de samme anbefalingene gjelder for kvinner og menn, selv om de har samme sykdom.

Leddgikt og svangerskap

​Kvinner med leddgikt reagerer ulikt på graviditet. Omtrent 60 prosent opplever en bedring av symptomene under svangerskapet. Hos de fleste skjer bedringen i løpet av det første trimesteret, og varer hele svangerskapet. Hos omtrent 40 prosent vil sykdommen forbli uforandret eller forverre seg. Det er ukjent hvorfor noen opplever bedring i sykdommen under graviditeten og andre ikke.

I løpet av det første året etter fødselen opplever omkring 60 prosent økt sykdomsaktivitet. Det skjer vanligvis 2-6 måneder etter fødselen. Det kan da være nødvendig med medikamentell behandling. Forverringen vedvarer som regel ikke, og ett år etter fødselen er de fleste på samme nivå som de var før de ble gravide.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Psoriasisleddgikt og svangerskap

​Psoriasisleddgikt har ingen innvirkning på selve svangerskapet, fosteret eller den nyfødte.

De fleste kvinner med psoriasisleddgikt kan forvente at sykdommen bedrer seg under svangerskapet. Bedringen skjer vanligvis i løpet av første trimester og vedvarer hele svangerskapet. Hudutslett endrer seg vanligvis ikke under svangerskapet. Noen opplever kortvarige oppbluss av symptomer, spesielt i første delen av svangerskapet og omkring uke 20.

2-6 måneder etter fødselen opplever opptil 70 prosent et forbigående oppbluss av sykdomsaktivitet. Du vil da ha behov for medikamentell behandling. Sykdommen roer seg deretter som oftest til samme nivå som før svangerskapet.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Barneleddgikt og svangerskap

​Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har ikke leddsymptomer i voksen alder. For disse kvinnene vil et svangerskap vanligvis ikke føre til økte leddplager.

Dersom du fikk diagnosen i tidlig barnealder bør du planlegge svangerskapet i samråd med revmatolog. Revmatologen skal vurdere om det er nødvendig med eventuelle forundersøkelser, som for eksempel røntgenbilder. Dette gjelder også kvinner med en systemisk barneleddgikt.

Omtrent 50 prosent av kvinner med barneleddgikt har fortsatt aktiv leddsykdom i voksen alder. De kan regne med å bli bedre under svangerskapet.

Etter fødselen opplever omtrent halvparten av kvinnene med barneleddgikt en forverring av leddplagene. Oppbluss av leddsymptomene skjer oftest i perioden 3-6 måneder etter fødselen. Denne aktiveringen av sykdommen er vanligvis forbigående.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Spondyloartritt og svangerskap

​Kvinner med spondyloartritt vil som oftest ha uforandret sykdomsaktivitet under svangerskapet. Gode og dårlige perioder avløser hverandre.

Omkring 20 prosent opplever en bedring av plagene under svangerskapet. Dette gjelder oftest de som har perifere leddbetennelser i tillegg til spondyloartritt.

Cirka 1/3 opplever mer smerter og stivhet i rygg og ledd når de er gravide. Forverringen opptrer oftest midtveis i svangerskapet. Rygg- og leddplagene kan føles tyngre når svangerskapssymptomer som kvalme og oppkast eller bekkenløsning kommer i tillegg. Har du spondyloartritt er det spesielt viktig å være i fysisk aktivitet under svangerskapet. Du kan dra nytte av fysioterapi og et treningsprogram tilpasset sykdommen og graviditeten.

Bekkenløsning er ikke hyppigere hos kvinner med spondyloartritt enn hos friske kvinner.

Så lenge sykdommen ikke har ført til betydelig redusert bevegelighet i rygg, hofte og bekkenområde anbefales kvinner med spondyloartritt å føde vaginalt. Fødselsmåte avgjøres av fødselslege i samarbeid med deg.

2-6 måneder etter fødselen opplever 50 - 60 prosent at symptomene forverrer seg. Har du perifere leddbetennelser vil du ofte få disse tilbake etter fødselen. For de fleste er denne forverringen forbigående. Sykdomsaktiviteten pleier å roe seg ned igjen i løpet av året etter fødsel.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Svangerskap ved Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) og andre bindevevssykdommer

​Svangerskap hos kvinner med SLE er ikke på langt nær er så risikofylt som man antok for bare få år siden. Godt planlagte svangerskap øker sjansen for et vellykket svangerskap for både mor og barn.

Til tross for at mange kvinner med SLE og andre bindevevssykdommer har normale svangerskap, er det viktig at du er forberedt på at det kan oppstå problemer. Sykdommen bør ha vært i en god fase i minst seks måneder før du prøver å bli gravid. Siden aktiv lupusnefritt (nyrebetennelse) utgjør en helserisiko for både mor og foster, er det spesielt viktig at denne tilstanden er i god fase. Ved aktiv SLE bør du gå til kontroll hos spesialist – revmatolog, gynekolog og eventuelt indremedisiner – før du planlegger svangerskapet.

I løpet av svangerskapet må sykdommen følges nøye av revmatolog, med månedlige kontroller i første og andre trimester. Mot slutten og ved tegn til forverring, er det viktig med hyppigere kontroller. For å hindre at sykdommen blusser opp, anbefales det at du bruker legemiddelet Planquenil i svangerskapet hvis du tåler det. Dette utgjør ingen risiko for barnet.

Hvordan påvirker svangerskapet sykdommen?

Sykdomsaktiviteten ved SLE svinger under et svangerskap på samme måte som når du ikke er gravid. Omkring halvparten kan regne med akutt forverring som trenger behandling. Symptomene er ofte hevelse og smerter i ledd, hudutslett og generell tretthet. Plager du får under svangerskapet trenger ikke skyldes sykdommen. Også friske gravide kan få væskeansamling, leddhevelse, rødhet i ansiktet og håravfall.

Omkring en femtedel vil ha eggehvite i urinen, som i noen tilfeller kan være første tegn på nyrebetennelse. Forhøyet blodtrykk kombinert med eggehvite i urinen kan være tegn på svangerskapsforgiftning. Noen kvinner får påvist ved blodprøve at de har antistoffer (såkalte antifosfolipidantistoffer) i blodet som øker risikoen for blodpropp og spontane aborter. Dersom du tidligere har hatt blodpropp eller spontane aborter, trenger du forebyggende behandling med blodfortynnende middel.

Dersom du har fått påvist ved blodprøve at du har SSA/SSB-antistoffer, henvises du til din lokale fostermedisinske avdeling for vurdering av eventuell ultralydovervåkning av fosterets hjerterytme fra uke 16-26. I svært sjeldne tilfeller kan disse antistoffene forårsake hjerterytmeforstyrrelse hos fosteret.