Fødsel ved revmatiske sykdommer

På lik linje med friske har kvinner med en revmatisk sykdom mange spørsmål og tanker rundt fødsel. De fleste revmatiske sykdommer øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel, og som regel anbefales vanlig fødsel.

Fødsel
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Det er sjeldent at sykdommen i seg selv er til hinder for en vanlig fødsel. Er det betydelig innskrenket bevegelighet i rygg, hofte og bekkenområde, vurderer fødselslege forløsningsmetoden.

Har du en bindevevssykdom er valg av fødselsmetode, tidspunkt og fødested avhengig av om du utvikler svangerskapskomplikasjoner. Dersom svangerskapet forløper problemfritt, kan du gå til termin og føde normalt.

Les mer om ulike fødesteder, hjemmefødsel og igangsetting av fødsel.

Tiden etter fødsel

Etter fødselen opplever mange med revmatiske sykdommer at sykdommen blusser opp og at symptomene forverrer seg. Dette skjer uavhengig av når menstruasjonen begynner igjen, og om du ammer.

Når du har et barn å ta hånd om kan symptomer oppleves som mer belastende enn før. For de aller fleste er denne forverringen forbigående, og sykdommen vil etter hvert roe seg ned igjen til samme nivå som før graviditeten.

For å unngå at symptomene skal forverre seg i barseltiden, er det ofte behov for å starte antirevmatisk behandling like etter fødselen. Det er viktig at du diskuterer medikamentbruk og amming med din revmatolog. 

Ved høy sykdomsaktivitet må fordeler og ulemper ved amming vurderes, ettersom noen medikamenter ikke er trygge å bruke når du ammer. Dersom du venter for lenge etter fødselen med å starte opp medisinsk behandling, kan det bli vanskelig å kontrollere sykdomsaktiviteten.

Tiden etter fødsel kan by på utfordringer når det gjelder småbarnsstell og ny belastning på kroppen med løfting og bæring. Det er også en periode der det kan være med utfordrende å få prioritert fysisk aktivitet og trening. Ergoterapeut og fysioterapeut kan hjelpe deg med gode råd og praktiske tips.