Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Spontanabort

Mellom 10 og 30 prosent av alle svangerskap ender med spontanabort, så det er ganske vanlig og kan hende hvem som helst. De fleste klarer å bli gravide og få friske barn senere.

Kvinne i sorg etter spontanabort
Foto: Wenblad-Nuhma/Johnér Bildbyrå AB

En spontanabort oppstår når fosteret støtes ut før det er gammelt nok til å overleve utenfor livmoren. Spontanaborter kan skje så seint som 22. svangerskapsuke, men 97 prosent av tilfellene skjer i løpet av første trimester (de første 12 ukene). En abort etter 22. uke kalles en prematur fødsel.

Årsaker til spontanabort

​Mellom 10 og 30 prosent av alle erkjente svangerskap ender i spontanabort. Den eksakte årsaken til de fleste spontanaborter blir sjeldent undersøkt, men studier viser at flertallet oppstår på grunn av genetiske problemer som hindrer barnet i å utvikle seg normalt.

Disse er vanligvis tilfeldige genetiske feil som hindrer befruktede egg i å vokse, snarere enn problemer arvet fra foreldrene.

Hva øker risikoen for spontanabort?

  • Høy alder: En kvinnes risiko for å abortere øker etter hvert som hun blir eldre. For en 45 år gammel kvinne er risikoen er åtte ganger større enn for en 20-åring. Risikoen for spontanabort øker også ettersom barnefaren blir eldre.

  • Forandringer i livmoren: Å ha en uvanlig kort eller svak livmorhals (cervix) kan øke risikoen. Det kan også store muskelknuter (myomer) i livmoren.

  • Kroniske sykdommer: Visse kroniske sykdommer, som diabetes og stoffskifteforstyrrelser, kan øke abortfaren. God svangerskapsomsorg reduserer denne risikoen.

  • Koaguleringsforstyrrelser: Personer med økt risiko for blodpropp, såkalt trombofili, har økt risiko for spontanaborter.

  • Fedme: Kvinner som er svært overvektige, har en høyere risiko for spontanabort.

  • To eller flere tidligere spontanaborter: Flere enn to tidligere spontanaborter gjør framtidige spontanaborter mer sannsynlige. Men kvinner som tidligere har hatt én spontanabort, har ikke større sannsynlighet for å abortere enn kvinner som aldri har spontanabortert.

Symptomer ved spontanabort

​En spontanabort kan gi følgende symptomer:
  • Blødninger: Blødningene kan være små eller store. Husk at mange kvinner med normale svangerskap også får små blødninger i de første 12 ukene (første trimester).

  • Smerter i nedre del av magen: Smertene kan være på den ene siden, begge sider, eller i midten. Smerten kan være som menstruasjonssmerter, eller den kan være verre. Du bør alltid få medisinsk hjelp hvis du har sterke smerter tidlig i svangerskapet. Det kan være et tegn på graviditet utenfor livmoren, og dette krever akutt innleggelse.

  • Korsryggsmerter: Dette er noen ganger beskrevet som en vedvarende, dump smerte.

  • Utflod og vev som kommer ut fra skjeden: Dette betyr sannsynligvis at du aborterer, og du bør kontakte lege. Det er mulig at du vil bli henvist til gynekolog eller sykehus for videre undersøkelser.

Når du ankommer sykehuset vil du bli undersøkt. Vanlige undersøkelser er:

  • En gynekologisk undersøkelse: Legen kan se om livmorhalsen har begynt å åpne seg eller om abortprodukter kommer ut fra livmoren.

  • Blodprøver: En av de viktigste testene måler et hormon som heter beta hCG (humant chorion-gonadotropin). Dette hormonet stiger de første åtte til elleve ukene av svangerskapet. Så faller verdiene naturlig. Hvis beta HCG faller i de første åtte ukene, kan dette signalisere en spontanabort. Det er vanlig å måle beta HCG i blodet med et par dagers mellomrom.

  • En ultralydundersøkelse: Dette brukes for å se etter hjerteslag og undersøke om barnet utvikler seg normalt. En ultralydundersøkelse kan være usikker tidlig i svangerskapet, og da brukes oftest to beta HCG-målinger. Men etter uke 8 er det kun ultralyd som kan bekrefte en abort.

Hvordan en kvinne opplever en spontanabort varierer mye. For noen kvinner likner det på opplevelsen av å ha en vanlig menstruasjon. Men det kan også være skremmende, særlig hvis du har sterke smerter og blør mye. Du bør be om smertestillende hvis du har mye vondt. En sjelden gang vil kvinner med kraftig blødning trenge blod- eller plasmaoverføringer. Men det er svært sjelden at en spontanabort forårsaker varige helseproblemer.

Behandling etter spontanabort

Det er ingenting du kan gjøre for å hindre eller stoppe en spontanabort. Legen vurderer hva slags type abort du har:

  • En «missed abortion» betyr at fosteret er dødt i livmoren, men at det ikke støtes ut.

  • En partiell (delvis) abort innebærer at noe, men ikke alt vev er støtt ut av livmoren.

  • En fullstendig spontanabort betyr at alt vev er ute av livmoren. Ingen videre behandling er nødvendig.

Mange kvinner som aborterer tidlig i svangerskapet vil ha fullført en fullstendig spontanabort når de kommer til legen. Men hvis en abort ikke er fullstendig, er det hovedsakelig tre behandlingsalternativer. Ulike sykehus har ulike retningslinjer, men mange anbefaler konservativ behandling hvis mulig.

  • Konservativ behandling: Det betyr å la aborten gå sin naturlige gang. Etter at en graviditet er avsluttet, kan det ta to til fire uker for alt vev å bli støtt ut av kroppen. Vanligvis vil aborten se ut som blodklumper av variabel størrelse eller hvitaktig vev. Slutt på underlivsblødning er det beste tegn på at livmoren er tom. I sjeldne tilfeller er en ultralydundersøkelse nødvendig for å bekrefte at en spontanabort er fullstendig.

  • Medikamentell behandling: Legemidler som settes vaginalt kan hjelpe livmorhalsen å åpne seg, slik at vevet kan passere ut. Det viktigste legemiddelet heter misoprostol.

  • Utskrapning: Ved kraftige blødninger eller infeksjonstegn, kan legen fjerne vev gjennom en prosedyre som kalles utskrapning. Du kan også høre legen kalle dette kirurgisk evakuering. Legen vil forsiktig sette inn et plastrør som bidrar til å tømme innholdet i livmoren. Du vil sannsynligvis få narkose, så du vil sove under denne prosedyren.

Hva vil skje etter en spontanabort?

Noen kvinner har blødninger i flere uker etter en spontanabort. Hvis du har mistet mye blod, anbefales jerntabletter for å unngå jernmangelanemi. Du kan føle deg sliten og sårbar. I tillegg til sorgen, skal kroppen din håndtere endringer i hormonnivået, noe som kan påvirke følelsene. Du kan ha behov for å ta det rolig og være hjemme fra jobben. Men noen kvinner føler seg bra, og ønsker bare å komme tilbake til hverdagslivet raskest mulig.

Livmoren normaliseres raskt etter en spontanabort, og noen prøver å bli gravide igjen kort tid etter. Det finnes ikke noen medisinske grunner til å utsette forsøk på å bli gravid.

Den følelsesmessige bearbeidingen av en spontanabort kan ta tid. Samtale med helsepersonell og støtte fra familie og venner kan hjelpe deg gjennom denne sorgprosessen. De fleste kvinner som har en spontanabort, opplever et vellykket svangerskap senere.

Hvis du har hatt tre eller flere spontanaborter, kan legen utrede deg for å se om det er en bestemt årsak. Da vil du sannsynligvis ta blodprøver for antifosfolipid-syndrom, som er en blod-koaguleringssykdom. Men fordi spontanabort er så vanlig, vil du sannsynligvis ikke ta tester hvis du har hatt færre enn tre spontanaborter.