Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis)

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet.

Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall
Foto: iStockphoto

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Alvorlig svangerskapskvalme kalles også ​​hyp​eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.​

Hva er alvorlig svangerskapskvalme?

Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (ICD) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Det skilles mellom en mild og en alvorlig form, der den alvorlige formen fører til væsketap (dehydrering), vekttap og væske- og elektrolyttforstyrrelser. Diagnosen settes kun når andre årsaker til symptomene er utelukket, for eksempel urinveisinfeksjon, mage-tarminfeksjon eller bukspyttkjertelbetennelse.

Hva kan alvorlig svangerskapskvalme føre til?

Hos mor gir tilstanden ofte ernæringssvikt med vekttap og vitaminmangel. De som rammes får ofte redusert livskvalitet grunnet den intense kvalmen, noe som igjen kan påvirke arbeidsevne og familiære relasjoner. Den mest fryktede komplikasjonen er hjerneskade hos mor grunnet vitamin B1 (tiamin)-mangel. Tilstanden reduserer oftest også livskvaliteten til den gravide.

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født før 37. svangerskapsuke eller bli født med lav fødselsvekt, det vil si under 2500 gram ved termin. Samtidig har andre studier, blant annet fra Norge, rapportert lik fødselsvekt og svangerskapslengde blandt disse barna som barn født av mødre uten alvorlig svangerskapskvalme. 

Forekomst i Norge

​I Norge forekommer alvorlig svangerskapskvalme i mellom 0,8 til 3,2 prosent av alle svangerskap, det vil si i under fem av 100 svangerskap (avhengig av mors fødeland). Alvorlig svangerskapskvalme er vanligst blant kvinner fra Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara. 

Risikofaktorer

Flere forhold er forbundet med økt risiko for alvorlig svangerskapskvalme: 

  • Hvis mor har hatt tilstanden ved tidligere svangerskap vil risikoen øke fra 0,7 til 15,2 prosent i neste svangerskap. Det vil si til at om lag 15 av 100 kvinner som har hatt tilstanden tidligere, vil få den på nytt.

  • Hvis den gravide kvinnens mor hadde alvorlig svangerskapskvalme​ i ett av sine svangerskap.

  • Risiko for alvorlig svangerskapskvalme tredoblet mellom generasjoner​.

  • Dersom den gravide er født i Sørøst-Asia eller i Afrika.

  • Dersom kvinnen bærer et jentefoster eller flerlinger.

  • Dersom den gravide har høyere eller lavere kroppsmasseindeks enn normalt, eller hun er svært ung.

Alder over 30 år hos mor er beskyttende faktor.

Årsaker

Årsaken til alvorlig svangerskapskvalme er ikke kjent, og ser ut til være sammensatt. Tidligere ble alvorlig svangerskapskvalme sett på som en psykisk sykdom med utspring i mors fødselsangst eller psykisk motstand mot fosteret og/eller barnefaren. I dag anses alvorlig svangerskapskvalme å være et resultat av både hormonelle, genetiske og sosioøkonomiske faktorer.

Flere studier har vist at forhøyede nivåer av graviditetshormonet hCG (humant chorion-gonadotropin) har en sammenheng med utvikling av alvorlig svangerskapskvalme. Dette kan sees i sammenheng med at gravide med jentefoster eller tvillinger (flerling-svangerskap) både har høyere nivå av hCG og høyere risiko for alvorlig svangerskapskvalme. 

Røykere har lavere nivå av hCG og får sjeldnere alvorlig svangerskapskvalme enn ikke-røykere. hCG kan ikke alene forklare hvorfor noen får tilstanden og andre ikke.

Flere studier har også pekt på sammenhengen mellom alvorlig svangerskapskvalme og forhøyet nivå av østrogen. Østrogen hemmer tømmingen av magesyre fra magesekken, og dette kan øke sannsynligheten for kvalme.

Et hormon som produseres i hypofysen, tyroidea-stimulerende hormon, ligner strukturelt på hCG. Man har sett en økning i forbigående forhøyet produksjon av tyroksin hos kvinner med alvorlig svangerskapskvalme​. Tilstanden kalles GTT eller gestational transient thyreotoxicosis, og trenger som oftest ingen behandling.

Behandling

​Kvinner med mild alvorlig svangerskapskvalme​ behandles med symptomlindrende tiltak. Det kan innebære kvalmestillende medisiner, ro og eventuelt en sykemelding fra jobb. Vitamintilskudd er viktig for alle som har kastet opp mer enn 14 dager i strekk. 

For de som er mest alvorlig rammet foregår behandlingen på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske- og elektrolytter intravenøst. Hun får også ernærings- og vitamintilskudd, enten til å drikke, tilført ved hjelp av sonde (tynn slange) ned i magesekken eller som intravenøs ernæring. 

​Psykologisk støtte og ikke-medikamentelle tiltak, for eksempel akupressur og akupunktur, kan også gi symptomlindring uansett alvorlighetsrad.​