Alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis)

Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Det er plagsomt, men sjelden farlig. Alvorlig svangerskapskvalme rammer kun et fåtall gravide, men gir så intens kvalme og så store plager at du blir syk av det og trenger behandling – ofte på sykehus.

Gravid kvinne kaster opp
Foto: Andrey Popov / Mostphotos

Hva er alvorlig svangerskapskvalme?

Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon(ICD) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Vanlig svangerskapskvalme er plagsomt, og du kan føle deg veldig syk, men fører oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster. Alvorlig svangerskapskvalme, Hyperemesis gravidarum (ofte kalt hyperemesis eller HG), gir derimot så store plager at du trenger behandling – oftest på sykehus.

Symptomer på alvorlig svangerskapskvalme er

  • vedvarende, intens kvalme
  • brekninger og oppkast flere ganger i døgnet
  • vekt- og væsketap (dehydrering)
  • slapphet, svimmelhet og tørste
  • konsentrert, mørk urin
  • svekket allmenntilstand

Ta kontakt med lege eller jordmor hvis du har disse symptomene. Diagnosen settes kun når andre årsaker til symptomene er utelukket, for eksempel urinveisinfeksjon, mage-tarminfeksjon eller bukspyttkjertelbetennelse.

Hva kan alvorlig svangerskapskvalme føre til?

Konsekvenser av alvorlig svangerskapskvalme for mor

Alvorlig svangerskapskvalme kan gjøre det vanskelig å holde mat og drikke nede. Dette kan igjen føre til

  • væsketap (dehydrering)
  • endringer i væske- og saltinnhold i kroppen (elektrolyttforstyrrelser)
  • ernæringssvikt med vekttap og vitaminmangel

Dette kan få alvorlige konsekvenser, hvis du ikke får behandling. Tilstanden er derfor en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet.

Alvorlig svangerskapskvalme gir ofte svært redusert livskvalitet, og påvirker både arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og familieliv.

Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen, er hjerneskade hos mor grunnet vitamin B1 (tiamin)-mangel.

Konsekvenser for fosteret

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født før 37. svangerskapsuke eller med lav fødselsvekt, det vil si under 2500 gram ved termin. Risikoen for dette øker hvis du ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor svært viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling – og følger behandlingsopplegget og de rådene lege eller jordmor gir.

Undersøkelser og grader av svangerskapskvalme

Svangerskapskvalme kan graderes ved et spørreskjema som på norsk kalles SUKK; SvangerskapsUtløst Kvalme Kvantifisering. På engelsk heter skjemaet PUQE.

Skjemaet inneholder tre spørsmål:

  • Hvor mange timer per døgn er du kvalm?
  • Hvor mange ganger har du brekket deg?
  • Hvor mange ganger har du kastet opp?

Legen gjennomgå SUKK-skjemaet sammen med deg, og graderer deretter svangerskapskvalmen som lett, moderat eller alvorlig. Legen vil også undersøke om andre sykdommer eller faktorer som kan være årsak til kvalmen.

Erfaring viser at høy SUKK-skår er korrelert med redusert livskvalitet og næringsinntak. Etter behandling stiger SUKK-skår og livskvalitet til verdier tilsvarende de som kvinner uten hyperemesis (friske gravide) har.

Andre undersøkelser

Vekten din vil bli målt og vektutviklingen fulgt opp. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret.

Behandling av alvorlig svangerskapskvalme

Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.

Hvis du har alvorlig svangerskapskvalme, og symptomlindrende tiltak og kvalmestillende medikamenter ikke gir tydelig bedring av kvalmen og næringsinntaket, må du ofte legges inn på sykehus.

På sykehuset vil du få

  • kvalmestillende behandling
  • tilførsel av væske og elektrolytter intravenøst
  • næringstilførsel gjennom en sonde – en tynn slange som legges ned i magesekken

Erfaring og studier viser at sonde er den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer, hvis du ikke klarer å spise eller drikke selv.

Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstand er bedret, kan du skrives ut – med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Noen skrives ut fra sykehuset med sonde og forsetter med sondeernæring hjemme.

De fleste kontrolleres videre hos fastlege eller jordmor. Noen vil trenge gjentatt intravenøs behandling, som kan gjøres uten innleggelse (poliklinisk). Hvis dette ikke er tilstrekkelig, og tilstanden forverres igjen med kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, vil ny innleggelse kunne bli nødvendig.

Andre gode råd mot kvalmen

Ro og mulighet for å hvile er sentralt i behandlingen. Dette kan være krevende å få til om det for eksempel er flere barn i familien. Hjelp og psykologisk støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt.

Angst, uro, ustabil partner eller hjemmesituasjon kan forverre tilstanden. Det kan være vanskelig for pårørende å skjønne hvor syk en faktisk føler seg og er med hyperemesis. Samtale med lege, jordmor eller annet kompetent helsepersonell kan være til god hjelp for mange.

Sterke lukter kan provosere frem kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster – alt med sterk duft kan fremkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette.

Generelt gjelder samme råd for selvhjelp som ved vanlig svangerskapskvalme.

Forekomst og risikofaktorer

I Norge forekommer alvorlig svangerskapskvalme i mellom 1 til 3 prosent av alle svangerskap, det vil si cirka 2 av 100 svangerskap. Alvorlig svangerskapskvalme er vanligst blant kvinner fra Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara.

Risikofaktorer for alvorlig svangerskapskvalme

Flere forhold er forbundet med økt risiko for alvorlig svangerskapskvalme:

  • Hvis du har hatt alvorlig svangerskapskvalme ved tidligere svangerskap, vil risikoen øke fra 0,7 til 15 prosent i neste svangerskap. Det vil si til at om lag 15 av 100 kvinner som har hatt tilstanden tidligere, vil få den på nytt.
  • Hvis moren din hadde alvorlig svangerskapskvalme i ett eller flere av sine svangerskap, er risikoen for at du får sykdommen tredoblet.
  • Hvis du er født i Sørøst-Asia eller i Afrika.
  • Hvis du bærer et jentefoster eller flerlinger (tvillinger/trillinger).
  • Hvis du har høyere eller lavere kroppsmasseindeks enn normalt, eller du er svært ung.

Alder over 30 år er en beskyttende faktor.

Årsaker til alvorlig svangerskapskvalme

Årsaken til alvorlig svangerskapskvalme er ikke kjent, og ser ut til være sammensatt. I dag anses alvorlig svangerskapskvalme å være et resultat av både hormonelle, genetiske og sosioøkonomiske faktorer.

Hormoner

Flere studier har vist at forhøyede nivåer av graviditetshormonet hCG (humant chorion-gonadotropin) har en sammenheng med utvikling av alvorlig svangerskapskvalme. Dette kan sees i sammenheng med at gravide med jentefoster eller tvillinger (flerling-svangerskap) både har høyere nivå av hCG og høyere risiko for alvorlig svangerskapskvalme.

Flere studier har også pekt på sammenhengen mellom alvorlig svangerskapskvalme og forhøyet nivå av østrogen. Østrogen hemmer tømmingen av magesyre fra magesekken, og dette kan øke sannsynligheten for kvalme.

Et hormon som produseres i hypofysen, tyroidea-stimulerende hormon, ligner strukturelt på hCG. Man har sett en økning i forbigående forhøyet produksjon av tyroksin hos kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. Tilstanden kalles GTT eller gestational transient thyreotoxicosis, og trenger som oftest ingen behandling.

«Magesårsbakterien» Helicobactus pylori finnes oftere hos kvinner som har/har vært behandlet for hyperemesis.

Protein som påvirker kvalmesenteret

Det nyeste funnet innen årsaksfaktorer er at kvinner med hyperemesis har høyere nivåer av proteinet GDF-15 enn friske gravide. Dette proteinet påvirker kvalmesenteret i hjernen, og genetisk endret produksjon eller økt følsomhet for dette proteinet kan være medvirkende til at risikoen for alvorlig svangerskapskvalme videreføres fra generasjon til generasjon (arvelighet).

Psykologiske årsaksforklaringer

Tidligere ble alvorlig svangerskapskvalme sett på som en psykisk sykdom, og begrunnet med fødselsangst eller psykisk motstand mot fosteret eller barnefaren. I dag anser en psykiske symptomer mer som en følgetilstand av hyperemesis enn en årsak, og beskrives som en slags posttraumatisk reaksjon.