Identifikasjon av giftige skjermplanter i Norge

Skjermplanter tilhører en stor plantefamilie (Umbelliferae sp.) som inneholder spiselige arter som blant annet kvann, gulrot og pastinakk, men også de svært giftige artene selsnepe, hestekjørvel, giftkjeks og hundepersille. Å skille de ulike skjermplante-artene fra hverandre er derfor svært viktig – men kan ofte være utfordrende.

Skjermplantefamilien (Umbelliferae sp.)

Artene i skjermplantefamilien (Umbelliferae sp.) kan være alt fra relativt små planter til opp til fire meter høye. De kan være ett-, to- eller flerårige. Det er stor variasjon i giftighet innen skjermplantefamilien. Enkelte er matplanter, andre kan gi dødelig forgiftning ved små inntak. Utseendemessig er det likevel noen trekk som går igjen:

Storskjerm og småskjerm

Storskjerm er alle blomsterstilkene med blomsterstand som kommer fra ett enkelt punkt på stilken. Hver stilk innad i denne storskjermen kalles stråler, og blomsterstandene i enden av strålen kalles småskjerm.

Småsvøp og storsvøp

Under skjermene er det ofte en bladkrans. Avhengig av om den sitter under storskjermen eller småskjermen, kalles disse bladkransene for storsvøp eller småsvøp.

Blomster

Blomster er små, femtallige, og hos de fleste arter hvite selv om andre farger også finnes (gule, rødlige, grønnlige).

De giftigste skjermplantene i Norge

Skjermplantefamilien er en stor familie med i underkant av 3000 ulike arter. Ved uhell med planter i denne plantefamilien er det viktig å utelukke de giftigste artene. Det finnes flere ufarlige skjermplanter enn svært giftige skjermplanter i den norske flora.

I Norge har vi fire potensielt svært giftige skjermplanter:

• selsnepe
• giftkjeks
• hundepersille
• hestekjørvel

Disse må utelukkes ved inntak.

For å skille de ulike artene fra hverandre kan du se på ulike kjennetegn. Selsnepe og hestekjørvel vokser i fuktige omgivelser, mens giftkjeks og hundepersille vokser på tørre områder. Forekomst av små- og storsvøp kan også brukes til å skille artene fra hverandre.

Under finner du ytterligere informasjon som kan hjelpe deg med å utelukke de giftigste skjermplantene.

Apper som identifiserer planter 

Det er viktig å huske at alle kilder til informasjon må brukes med fornuft. Det er alltid lurt å sjekke flere kilder. Treffsikkerhet varierer og er avhengig av flere faktorer.

Artsorakel er Artsdatabankens app/nettsted og er gratis. Den kan identifisere viltvoksende og en del forvillede planter i norsk natur.

Generelle tips for bruk av planteapper:

• Ta gode bilder (fokus).
• Bruk flere bilder.
• Ta bilder av ulike plantedeler (for eksempel blomst, stengel, blad, bær/frø).
• Sett deg inn i hvordan appen bør brukes og hvilke begrensninger den har.

Når du har fått forslag til navn på planten, bør du søke på dette plantenavnet i en kilde til, og sammenligne. En annen kilde kan være en blomsterflora, nettsider du stoler på eller kyndige personer.

Selsnepe

​​Selsnepe (Cicuta virosa L.) er en av de giftigste plantene i norsk flora. Alle inntak av plantedeler anses som potensielt farlig, og skal straks følges opp på sykehus. Selsnepe inneholder giften cicutoksin som blant annet kan gi kramper, og dødsfall er rapportert. Ved sikre inntak av denne planten skal du derfor ringe 113 for medisinsk nødhjelp.

Kjennetegn på selsnepe

Svøp: Har småsvøp, men ikke storsvøp.

Blad: Relativt smale, med sagtannede fliker.

Stengel: Hul.

Blomst: Hvit (rødlig).

Rot: Oppdelt i kammer, med plantesaft som blir guloransj når roten skjæres over.

Høyde: 50–120 cm.

Lukt: Frisk selleriaktig grønnsakslukt.

Voksested: Sump, vannkant, myr, småvann, dammer, fuktige grøfter. Vokser fra sør til nord i Norge, men er ikke observert i alle fylker.

Forvekslingsart: Sløke (jol).

Hestekjørvel

Hestekjørvel (Oenanthe aquatica (L.) Poir) er en plante du nesten ikke finner i Norge. I følge artsdatabanken er den kun lokalisert noen få steder i Østfold og Vestfold, og forgiftninger med denne planten er dermed nesten alltid utelukket.

Her kan du se flere bilder av hestekjørvel.

Kjennetegn på hestekjørvel

Svøp: Har småsvøp, men mangler storsvøp.

Blomst: Hvit. Blomsterskjermen er sidestilt på stilken, motsatt av bladene.

Blad: Omrisset av bladet er trekantet.

Stengel: Grov med sprikende grener.

Rot: Ingen spesielle kjennetegn.

Høyde: 30–50 cm.

Voksested: Sump, vannkant, myr, småvann, dammer, fuktige grøfter. Sjelden i Norge. Enkeltobservasjoner i Østfold og Vestfold.

Giftkjeks

Giftkjeks (Conium maculatum L.) eller skarntyde som den også kalles, er også en av de giftigste plantene vi har i norsk flora. Hele planten er giftig. Alle inntak må følges opp på sykehus, da selv små mengder kan gi alvorlige symptomer. Ring derfor medisinsk nødnummer 113 ved sikre inntak av denne planten.

Kjennetegn på giftkjeks

Svøp: Har både storsvøp og småsvøp.

Blomst: Hvit.

Blad: Nedre blad lik hundekjeks, men større.

Stengel: Rød-lillaflekkete.

Rot: Ingen spesielle kjennetegn.

Høyde: 50–150 cm.

Lukt: Kan ha rotten, vond lukt når blad eller stengel knuses.

Voksested: Åker, vegkant, byugress, skrotemark. Fra sør i Norge til og med Trøndelag.

Forvekslingsart: Hundekjeks

Hundepersille

Hundepersille (Aethusa cynapium L.) er en giftig plante, som ved større inntak ikke kan utelukkes å gi samme forgiftning som giftkjeks. Det finnes relativt lite informasjon om giftigheten av planten i litteraturen. I eldre litteratur nevnes alvorlige forgiftninger og dødsfall, men i moderne tid ser det ikke ut til å ha forekommet forgiftninger med hundepersille.

Etter uhell med planten bør du ringe Giftinformasjonen for råd om videre oppfølging.

Kjennetegn på hundepersille

Svøp: Mangler storsvøp, men har lange hengende småsvøp på utsiden av småskjermene. Alle underartene har hengende småsvøp, men varierende lengde.

Blomst: Hvit. De ytre kronbladene er ofte større enn de indre.

Blad: Myke, blanke mørkegrønne.

Stengel: Stripete.

Rot: Ingen spesielle kjennetegn.

Høyde: 15–60 cm.

Voksested: Åker, vegkant, byugress, skrotemark. Fra sør i Norge til og med Troms.

Forvekslingsart: Hundekjeks

Annen informasjon om skjermplanter

Det er stor variasjon i giftighet innen skjermplantefamilien. En annen problemstilling med enkelte skjermplantearter er at de er fototoksiske, det vil si at de kan gi reaksjon i hud ved ultrafiolett stråling.

Fototoksiske skjermplanter

Plantesaft på hud fra enkelte skjermplanter og soleksponering kan gi smertefulle hudreaksjoner.

Illustrasjon: biopix.dk