Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Korsbåndskade

Det fremre korsbåndet fester lårbeinet til skinnebeinet, og bidrar til å holde kneet stabilt. Avrivning av det fremre korsbåndet er en vanlig idrettsskade, og det kan gjøre kneet ustabilt.

Avrivning av det fremre korsbåndet er en vanlig idrettsskade.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​Fysioterapi kan hjelpe for å få kneet til å fungere bedre, men hvis du er veldig aktiv, kan det hende du trenger en operasjon. 

Hvordan oppstår korsbåndskader?

Idrettsskader er en vanlig årsak til avrevet korsbånd. Avriving av fremre korsbånd er vanligst i idretter som innebærer raske vendinger, vridninger eller hopping, for eksempel basketball, slalåm, fotball eller turn. Du har størst risiko for å ryke det fremre korsbåndet hvis du forstrekker eller vrir kneleddet. Direkte slag mot kneet eller beinet kan også rive av det fremre korsbåndet.

Symptomer ved korsbåndskade

Da du skadet kneet, hørte du kanskje et smell da leddbåndet røk. Kneet blir ustabilt og kan svikte. For noen mennesker er ikke skaden veldig smertefull, mens andre synes det gjør fryktelig vondt.

Hvis du ryker korsbåndet mens du driver idrett, vil du sannsynligvis ikke være i stand til å fortsette aktiviteten. Rask hevelse i kneet er vanlig, men folk legger ikke alltid merke til det.

Behandling av korsbåndskade

Behandlingen du trenger vil avhenge av hvor alvorlig skaden var, om du har skadet andre deler av kneet, og livsstilen din. Hvis du er veldig aktiv, har en fysisk jobb eller driver mye med idrett, kan kirurgi for å gjenoppbygge leddbåndet være det beste alternativet. Det tar lang tid å komme tilbake til normalt funksjonsnivå etter operasjonen, og det krever intensiv fysioterapi.

Hvis du er mindre aktiv, eller ikke ønsker å bli operert, kan fysioterapi alene hjelpe deg. Men et avrevet fremre korsbånd leges ikke av seg selv, og kneet føles kanskje ikke like stabilt som før. Bruk av støtteortose kan hjelpe, men kan ikke erstatte fullt ut et normalt korsbånd.

Kort tid etter skaden

De første dagene bør du hvile kneet og holde det høyt. Is hjelper mot smerter og hevelse, men du bør pakke isen i et håndkle for å hindre at den skader huden. Komprimering med en elastisk bandasje vil også hjelpe mot hevelse.

Smertestillende som ibuprofen reduserer både smerter og betennelse, men leger ikke leddbåndet. Legen din kan forskrive et sterkere legemiddel enn ibuprofen hvis du trenger det.

Legen din kan bestille røntgen for å undersøke skader på kneet. En MR-undersøkelse kan bestilles i tillegg, men dette er ikke alltid nødvendig.

​​Legen din vil trolig foreslå krykker eller en kneskinne, eventuelt begge deler, for å beskytte leddet når du begynner å bevege deg rundt. Leger vil noen ganger anbefale avstiving for en kort tid etter skaden, men hvis du bruker det for lenge, vil kneet bli stivt.

Du vil sannsynligvis bli bedt om å gjøre forsiktige vektbærende øvelser kort tid etter skaden for å redusere smerte, hevelse og stivhet. Krykker og/eller kneortose vil avlaste kneet. Senere vil skånsom aktivitet på ergometersykkel eller i svømmebasseng være gode måter å få bevegelse på uten å belaste kneet for mye. Snakk med fysioterapeut eller lege om hvordan du bør trene og hvor snart.

Fysioterapi

Du vil sannsynligvis starte fysioterapi i løpet av få dager etter skaden (avhengig av om du velger operasjon eller foretrekker å prøve andre alternativer). Dette kan bety å oppsøke fysioterapeut eller gjøre øvelser selv hjemme.

Fysioterapi tar sikte på å styrke musklene rundt kneet. Dette støtter leddet og bidrar til å kompensere for instabiliteten forårsaket av det avrevne leddbåndet. Fysioterapi kan også hjelpe deg til å bli mer bevisst på kroppen din, slik at du lærer å bevege kneet på en måte som ikke utsetter det for skaderisiko.

Hvis du ikke driver mye hard trening, kan fysioterapi styrke kneet nok til at du kan utføre alle dine vanlige aktiviteter. For eksempel bør kneet være sterkt nok til idretter med relativt lav intensitet, som golf, svømming eller sykling. Men mange har fortsatt en følelse av at kneet deres er ustabilt.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling har som mål å bygge opp det avrevne leddbåndet. Det gjøres ved å flytte over og feste en sene. Kirurgen kan ta en stripe av en sunn sene fra musklene bak på låret eller fra et sted nær kneskålen og bruke den til å reparere korsbåndet. Du bør snakke med legen din om hvilken type behandling som er best for deg.

Denne type kirurgi vil vanligvis ta 1–3 timer. Kirurgen fjerner det avrevne korsbåndet og fester deretter den nye senen inne i kneleddet. Operasjonen kan gjøres med kikkhullskirurgi gjennom flere små kutt i huden, eller med åpen kirurgi gjennom et større kutt. Du vil enten få generell anestesi som gjør at du sover, eller en injeksjon i ryggraden som gjør deg følelsesløs i nedre del av kroppen. Uansett skal du ikke føle noen smerte under operasjonen.

Du kan være klar for operasjon innen en eller to uker etter skaden, men det er ikke noen hast med beslutningen. Du kan bestemme deg for operasjon seinere hvis du ønsker det.

Komplikasjoner

Selv om korsbåndsrekonstruksjoner er svært vanlige, innebærer de risiko. Du kan få en infeksjon, en blodpropp i en vene (dyp venetrombose) eller skade på nerver eller blodårer i kneet. Noen mennesker får komplikasjoner på grunn av narkosen, eller de får alvorlige blødninger. Noen mennesker ender opp med mindre bevegelighet i kneet etter operasjonen, eller får smerter rundt kneskålen. Du bør diskutere grundig mulig risiko og fordeler ved operasjon med kirurgen.

Etter operasjon

Hvor raskt du kommer tilbake til det normale etter operasjonen, vil avhenge av mange ting, som for eksempel hvor god form du er i og hvor alvorlig kneskaden var. Full rehabilitering kan ta mellom seks og tolv måneder. De fleste kan løpe etter omtrent fire måneder og er klar for anstrengende aktivitet etter åtte måneder.

Det er viktig å følge opp med fysioterapi etter operasjonen. Dersom du trener for hardt for tidlig, kan det skade kneet, eller til og med ødelegge det gjenoppbygde leddbåndet.

Er operasjon et riktig valg?

Om du velger operasjon eller ikke, avhenger av alder, jobb og hvor aktiv du er. Profesjonelle idrettsutøvere vil vanligvis trenge operasjon for å gjenoppta karrieren. Hvis du driver idrett på høyt nivå som hobby, spesielt hvis det er idretter som fotball, rugby eller slalåm, kan det være lurt å vurdere operasjon. Hvis du har en fysisk krevende jobb, for eksempel som bygningsarbeider, politimann eller soldat, må du sikkert gjennomgå en operasjon for å kunne arbeide på samme måte som før. Hvis du helst vil unngå operasjon, kan du snakke med arbeidsgiveren din om lettere oppgaver er tilgjengelige.

Hvis du ikke er særlig aktiv, kan du klare deg helt bra uten operasjon. Det er imidlertid sannsynlig at du trenger å gjøre noen endringer i livsstilen din, siden du kanskje ikke kan gjøre alt du gjorde før.

Du må være i rimelig god form for å være egnet for kirurgi. Generelt sett er det ingenting i veien for at eldre kan velge operasjon hvis et ustabilt kne hindrer dem i å gjøre de tingene de ønsker å gjøre.

Blir jeg bra etter en korsbåndskade?

Kirurgi gir best sjanse til å få kneet sterkt og stabilt nok for idrett og andre krevende aktiviteter, men fordelene vil ikke vare med mindre du følger et fysioterapiprogram. Av idrettsutøvere med et avrevet fremre korsbånd, kommer cirka 7 av 10 til slutt tilbake i samme form som før skaden.

Hvis du begynner å drive idrett igjen, er god teknikk og fotarbeid viktig for å forebygge ny skade. Styrking av musklene rundt kneet og generell form vil også hjelpe. Uten operasjon vil kneet sannsynligvis ikke bli fullt så sterkt som før. Du vil kunne utføre daglige aktiviteter, men du må kanskje justere livsstilen din noe.

Skaden betyr at du får en høyere risiko for slitasje i kneet en gang i fremtiden. Det er ikke klart om kirurgi for å gjenoppbygge korsbåndet, kan redusere denne risikoen.