Meniskskade

Meniskene ligger som to små støtdempere inne i kneet. En meniskskade er en liten eller stor rift i en av meniskene.

Bilde av en mann som har skadet kneet
Foto: Syda Productions/ Mostphotos

Skaden kommer som regel av at kneet blir belastet og vridd på samme tid. Behandlingen av en meniskskade er avhengig av type skade, alder og funksjonsnivå. 

Symptomer på meniskskade

  • Kneet hovner kraftig opp.
  • Plutselig og sterke smerter i kneet. Smertene blir ofte mindre etter noen dager, men det fortsetter å gjøre vondt hver gang kneet vris og belastes.
  • Vanskelig å bevege kneet. Kneet kan låses slik at du ikke får beveget det.
  • Følelse av at kneet har «gått ut av ledd».

Årsaker til meniskskade

Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikles gradvis over lengre tid. 

Akutte meniskskader

En akutt meniskskade kan man få om kneet er bøyd og plutselig blir vridd. Det kan også skje om man reiser seg fort opp fra huk.

Det er vanlig at meniskskader oppstår i forbindelse med idrett. Pasienter med skader på leddbånd eller fremre korsbånd har ofte en meniskskade i tillegg.

Hvis foten vris utover i forhold til kneet, skjer skaden vanligvis på den indre delen av menisken. Hvis foten vris innover, er det oftest den ytre delen som blir skadet.

  • Indre meniskskade (medial meniskskade) er en skade på innsiden av kneet.
  • Ytre meniskskade (lateral meniskskade) er en skade på utsiden av kneet. 

Slitasjer over tid

Noen meniskskader utvikler seg over tid. Dette er den vanligste årsaken til meniskskader hos de over 35 år. Med alder blir menisken stivere og mindre bevegelig og tåler derfor mindre belastninger, da kan mindre eller større rifter oppstå. Dette kan gi smerter og nedsatt funksjon, men gjerne da med et litt mer snikende forløp over tid. 

Diagnose og behandling

​For å stille diagnosen vil legen oftest undersøkelse om det er ømt inne i leddet og om du har smerter ved spesielle tester. MR-undersøkelse​ har god nøyaktighet ved meniskskader, men er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.​

Behandling av meniskskader

Dersom du mistenker meniskskade bør du dra til legen. Umiddelbart skal du behandle skaden med det som kalles RICE-prinsippet. Dette er en engelsk forkortelse og står for:

  • R = Rest - Beinet skal holdes i ro.

  • I = Ice - Is. Kneet skal nedkjøles.

  • C = Compression - Kompresjon med elastisk bandasje.

  • E = Elevation - Elevasjon. Benet skal holdes hevet.

RICE-prinsippet er utvidet og kalles nå også PRICEM-prinsippet. Utvidelsen står for:

  • P = Protection – Skaden må beskyttes.

  • M = Medication – Sørg for nødvendig medisinering.

Meniskskader som ikke går gjennom hele menisken kan bli bra av seg selv. Spesielt gjelder dette ved slitasjeskader av menisken (degenerative meniskskader). Behandlingen er da opptrening og styrketrening av musklene rundt kneet. Det er svært gode resultater med slik opptrening. Derfor bør du alltid ha opptrening etter en slik skade. Kun et fåtall av de med slike skader trenger operasjon. 

Ved akutte meniskskader, hvor menisken har løsnet delvis fra sitt feste, vil operasjon ofte være nødvendig. Man vil da, spesielt hos yngre pasienter, forsøke å reparere menisken. Hvis dette ikke er mulig, vil man måtte fjerne den delen av menisken som er ødelagt. 

Blir jeg bra etter en meniskskade?

​På kort sikt kan du bruke benet normalt og bli helt bra av en meniskskade, men en slik skade vil ofte skape problemer etter en tid. Dette vil føre til økt belastning i deler av kneet, fordi en del av den støtdempende effekten av menisken er borte. Dette vil igjen føre til utvikling av bruskslitasje. 

En meniskskade som er sydd på plass trenger en periode med ro før du utsetter kneet for vridningsbelastninger i idrett, minst fire til seks måneder.  Der hvor mindre deler av menisken er fjernet, vil du ofte kunne belaste kneet for fullt innen fire uker.

På lang sikt er resultatet av skaden mer usikker. Dersom hele menisken blir fjernet, er risikoen for artrose (slitasjegikt) meget høy. Det er sjelden nødvendig å fjerne hele menisken.

En skade på den ytre menisken fører til økt belastning på brusken i kneet. Denne skaden gir også økt risiko for artrose på sikt, selv om den får optimal behandling.