Morsmelkerstatning

Dersom barnet ikke får morsmelk, eller det er behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning kan gis fra fødselen av og brukes i hele første leveår.

koppmating av baby
Foto: Ole Walter Jacobsen / Helsedirektoratet

Babyen skal ikke ha noe annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning de første fire månedene, og ikke noen annen melk enn morsmelk eller morsmelkerstatning hele det første året, heller ikke når barnet etter hvert begynner med fast føde.

Morsmelkerstatning har omtrent det samme innholdet av næringsstoffer som morsmelk, men mangler noen av morsmelkens komponenter som er gunstige for barnet. Gi derfor gjerne morsmelk i tillegg til morsmelkerstatning.

Ammeutfordringer i starten er helt normalt

De fleste kvinner trenger god veiledning og støtte for å komme i gang med ammingen. Et godt sugetak kan oftest forhindre ammeproblemer som sårhet og smerter ved amming. Det skal ikke gjøre vondt å amme.

Noen ganger kan sykdom eller tilstander som for eksempel gulsott, låsninger, eller leppe- og ganespalte gjøre at barnet ikke suger effektivt.

De fleste ammeproblemer kan løses ved god veiledning. Be om hjelp på barselavdelingen eller helsestasjonen, eller kontakt Ammehjelpen.

Når skal jeg gi morsmelkerstatning?

En vanlig bekymring er om barnet får nok morsmelk. De fleste babyer går noe ned i vekt de første dagene etter fødselen, og friske, fullbårne barn har reserver i kroppen til å takle dette. Så skal vekttapet snu, og barnet finner sin egen vekstkurve som viser at det spiser nok til å vokse normalt.

Den beste indikasjonen på at det fullammede barnet får nok melk, er jevnlige vektkontroller på helsestasjonen. Dersom barnet dier minst 8-10 ganger i døgnet og  har rikelig med våte bleier og jevnlig avføring, er dette tegn på at barnet får nok melk.

Når melkeproduksjonen er godt i gang og barnet har innhentet fødselsvekten, er det vanligvis  tilstrekkelig å veie et friskt barn én gang i måneden på helsestasjonen.

Tegn på at barnet trenger mer enn bare morsmelk

Dersom barnets vekst avviker mye fra kurven sin, skal helsepersonell undersøke om det skyldes at barnet ikke dier effektivt eller om det er andre grunner til liten vekst. Du må få hjelp til ammingen, og barnet må følges opp med tettere vektkontroller.

Dersom veksten ikke øker tilfredsstillende, vil noen barn ha behov for morsmelkerstatning i tillegg. Snakk med helsepersonell hvis du er i tvil.

Når du ikke bør amme

Noen få kvinner kan ikke, eller bør ikke amme, og bør gi barnet morsmelkerstatning; i noen tilfeller fra fødselen av. Dette kan være at mor har HIV, tuberkulose eller noen andre sykdomstilstander. Det kan også være at mor bruker noen spesielle medisiner som ikke kan kombineres med amming. 

Sjekk med lege, Tryggmammamedisin.no eller apotek, om hva som gjelder for dine medisiner.

Delamme eller bare gi morsmelkerstatning?

Det kan være mange årsaker til at ammingen ikke fungerer, slik at morsmelken må suppleres eller erstattes med morsmelkerstatning. All amming – også delamming – er gunstig for både deg som ammer og for barnet ditt, så fortsett å gi så mye morsmelk du kan.

Dersom du delammer, kan det være lurt at du ammer fra begge bryst før du gir morsmelkerstatning. Dette bidrar til å både øke og opprettholde melkeproduksjonen.

Hvis du bestemmer deg for å bruke morsmelkerstatning, kan det bli vanskelig å gå tilbake til kun å amme igjen. Dette er fordi melkeproduksjonen går ned når du ammer sjeldnere. I tillegg opplever flere at barnet foretrekker flasken fordi melken kommer lettere, og derfor ikke lenger vil ta brystet.

Dersom du får til å delamme, kan det være lurt å gi morsmelkerstatning med kopp eller skje i starten. Da unngår du at barnet blir sugeforvirret før ammingen er etablert.  Når delammingen går fint, kan man forsiktig introdusere flasken.

Hva morsmelkerstatning er

De mest brukte morsmelkerstatningene er laget av kumelk, men det finnes også morsmelkerstatninger laget at soya og geitemelk. Morsmelkerstatning er laget slik at den ligner mest mulig på morsmelk. Den inneholder alle nødvendige næringsstoffer, men mangler morsmelkens innhold av aktive komponenter som blant annet er gunstige for utvikling av barnets immunsystem.

Morsmelkerstatning alene dekker barnets behov for næringsstoffer de første fire månedene

Det finnes ulike morsmelkerstatninger, blant annet for barn med allergi. Alle morsmelkerstatninger som finnes på det norske markedet, skal være i henhold til Mattilsynets regelverk. Morsmelkerstatning selges i dagligvarebutikkene og på apotek, både i pulverform og ferdig tilberedt i pakning eller boks.

Du skal aldri lage morsmelkerstatning selv av vanlig melk, geitemelk, proteinshake eller liknende. Dette er fordi det ikke er mulig å få til riktig sammensetning av næringsstoffer. Feil sammensetning kan skade barnets nyrer eller gjøre at barnet ikke vokser som det skal.

Ved allergi eller intoleranse

Barn med høy risiko for allergi (minst én forelder og/eller ett søsken er allergiske) som ikke får morsmelk, kan få vanlig morsmelkerstatning.

Det er ikke anbefalt å bruke delvis eller fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning (spesialernæring med proteinene splittet opp) for å forebygge allergi, heller ikke for barn med høy risiko for å utvikle allergi.

Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, i samråd med lege. Dette gjelder også i matlaging etter at barnet har begynt å få annen mat.

Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan bruke vanlig morsmelkerstatning hvis amming ikke er mulig.

Det er ingen grunn til å begynne med annen mat tidligere enn anbefalt for å forebygge allergi.

Hygiene og tilberedning

Morsmelkerstatning mangler morsmelkens innhold av immunstoffer. Barn som kun får morsmelkerstatning, er derfor ikke like godt beskyttet mot infeksjoner. Tilstrekkelig rengjøring av smokker og flasker, og hygienisk tilberedning, har dermed betydning for å forebygge infeksjoner hos barnet.

  1. Vask området der du blander morsmelkerstatningen.
  2. Vask hendene dine med varmt vann og såpe, og tørk dem med rent håndkle eller tørkerull.
  3. Kok opp friskt og kaldt springvann som har rent en stund. Kok vannet opp til 100 °C. Ikke bruk lunkent vann rett fra springen når du tilbereder morsmelkerstatningen. Det varme vannet kan være forurenset med kjemiske stoffer eller bakterier fra varmtvannsberederen og vannledningene.
  4. Les instruksjonen på pakken og finn ut hvor mye vann og pulver du trenger. For mye eller for lite morsmelkerstatning kan gjøre barnet sykt.
  5. Hell det kokte vannet i en ren og sterilisert flaske.
  6. Vannet skal ha en temperatur på minimum 70 °C. Grunnen til dette er at morsmelkerstatning kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier. Å blande morsmelkerstatningspulveret i temperert (lunkent) vann kan gi infeksjon hos barnet. Vær forsiktig slik at du ikke brenner eller skålder deg på det varme vannet.
  7. Tilsett eksakt mengde pulver til vannet på flasken. Bruk måleskje. Fyll måleskjeen løst og stryk av toppen med en kniv.
  8. Skru på smokk og kork. Sjekk at smokken er hel før du gir den til barnet. Miks blandingen ved forsiktig risting, rotering eller tilsvarende. 
  9. Avkjøl melken raskt til drikketemperatur ved bruk av rennende vann fra springen, eller sett flasken i kaldt vannbad, gjerne med is. Ha på korken - ikke forurens morsmelkerstatningen med vannet fra springen eller isvannet.
  10. Rist forsiktig eller rotér flasken slik at du er sikker på at all melken har lik temperatur. Ta av korken. Test om melken har riktig temperatur ved å dryppe en dråpe eller to på innsiden av håndleddet (vristen). Melken skal ikke føles varm eller for kald, men ha lunken temperatur.
  11. Barnet kan nå drikke morsmelkerstatningen.
  12. Kast melken om den ikke er konsumert innen to timer. Bakterier formerer seg lett i melkerestene. Trenger du å lage mer enn ett måltid av gangen for senere bruk? Se råd om utblanding til mer enn et måltid med morsmelkerstatning hos Matportalen.
  13. Skyll flaskene etter bruk i kaldt vann.

Sterilisering av flaske

Det er ikke nødvendig å bruke steriliseringsutstyr; det går like fint an å rengjøre flasker, smokker og kopper (eventuelt annet utstyr) ved koking.

Gjør slik:

  • Vask utstyret godt med egen kost, i varmt vann med oppvaskmiddel. Skyll godt i varmt springvann.
  • Plassér i en kjele, og sørg for at den er helt dekket med vann.
  • Kok opp, og la koke i 5-10 minutter.
  • La  tørke med rene kjøkkenhåndklær over og under.

Hvordan mate barnet med morsmelkerstatning?

Barnets appetitt kan variere med hensyn til mengde, hyppighet og antall måltider. Uansett om du ammer eller gir morsmelkerstatning, bør barnet selv bestemme når det skal få mat. Vær derfor oppmerksom på barnets signaler. Hva slags signaler dette er, lærer du etter hvert som du blir kjent med barnet ditt, men det kan være:

Tidlige tegn:

  • Raske øyebevegelser når øynene er lukket
  • Suttebevegelser med munn og tunge
  • Gaper og stikker tungen ut av munnen
  • Bevegelse med armer og ben
  • Smatter på hender og søker med munnen

Middels og sene tegn: 

  • Uro og klynkelyder (ofte "eh eh")
  • Uro og gråt innimellom
  • Gråt hele tiden

Spisesituasjonen til spedbarn bør preges av nærhet, ro og øyekontakt mellom den som gir flaske og barnet. Barnet bør ha kroppskontakt med en voksen under matingen, om mulig hudkontakt. Barnet bør ligge slik at det ser ansiktet til den som gir flasken.

Gode råd for flaskemating:

  • Hold barnet tett inntil deg, gjerne hud mot hud.
  • Sjekk at flaskesmokken er hel før du gir den til barnet (husk rene fingre).
  • Barnets overleppe stimuleres varsomt med smokken.
  • Flaskesmokken føres inn i munnen først når barnet gaper.
  • Mat barnet langsomt, ved å holde flasken nokså vannrett, slik at det er lett for barnet å ta pauser i spisingen.
  • I sugepausene bør flaskesmokken berøre barnets overleppe lett, som tegn på at maten er tilgjengelig, til barnet igjen gaper, som tegn på at det er klart.
  • Følg barnets tegn på at det trenger pause eller er mett:
    • vender hodet til siden
    • spriker med fingrene
    • har problemer med å svelge unna
  • Ikke tving barnet til å tømme flasken
  • Avslutt måltidet eller ta pause ved å vri flasken så vakuum oppheves, før smokken tas ut av munnen.

Hvis du kun gir morsmelkerstatning, la flaskematingen vare i 10-20 minutter, slik en ammestund normalt ville vare. Benytt en smokk med få/små hull, slik at barnet må jobbe for at melken skal komme, slik det må gjøre fra brystet.

Avslutt måltidet når barnet gir tegn på at det er mett.

Hvor lenge skal barnet ha morsmelkerstatning?

Barn som får morsmelkerstatning, bør få dette hele første leveår. Fra ett års alder kan du gi vanlig kumelk.  

I motsetning til morsmelk, som endrer smak etter det du som mor spiser, er smaken på morsmelkerstatning lik hele tiden. Barn som får morsmelkerstatning, kan derfor få annen mat fra fire måneders alder, slik at det venner seg til ulike smaker.

Foto: Ole Walter Jacobsen / Helsedirektoratet

Vil barnet mitt vokse og utvikle seg normalt med morsmelkerstatning?

For barn som av ulike årsaker ikke kan få morsmelk, er morsmelkerstatning et godt alternativ som gjør at barnet vokser og utvikler seg helt normalt.

Hvis det er mulig å gi barnet noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning, er det likevel veldig bra, fordi morsmelken inneholder noen komponenter i tillegg til næringsstoffer som er gunstige for barnets utvikling.

Mange opplever et forventningspress knyttet til amming, ikke minst en forventning til egen prestasjon som ammende mor. Det er derfor ikke uvanlig å få en følelse av skuffelse og frustrasjon når ammingen ikke fungerer.

For at barnet ditt skal ha det best mulig, må du også ha det bra. Hvis du er deprimert eller opplever en stressende og vanskelig ammesituasjon, be om ekstra oppfølging og ammeveiledning. Noen ganger kan det være riktig å avslutte ammingen. Det viktigste er omsorgen og kjærligheten du kan gi barnet ditt, med oppmerksomhet på barnets signaler og rikelig med kroppskontakt.