Kroppen og den første tiden etter fødsel

De fleste kvinner opplever noen kroppslige og følelsesmessige plager, selv etter en normal fødsel. Hvis du er bekymret, bør du ta kontakt med helsesøster eller fastlegen.

Bilde av ei mor som ammer et barn
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Etter fødselen

På barselavdelingen får dere en konkret plan for de første dagene etter fødselen. Planen omfatter det som er viktigst i denne tiden:

  • amming og sovestilling
  • mors og barnets helse
  • stell av det nyfødte barnet
  • kosthold, hvile, hygiene og søvn

Før hjemreise er det tid for en ny samtale. Den inneholder, i tillegg til punktene over:

  • hvor dere kan henvende dere ved behov for hjelp
  • hjemmebesøk
  • timeavtale hos fastlege eller sykehus for ekstra oppfølging

Oppholdet på barselavdelingen

Barseltiden varierer fra sykehus til sykehus. Målet er uansett at mor, partner og barn skal få være mest mulig sammen. Er barnet friskt, er det alltid hos sine foreldre. 

Det er vanlig at mor og barn er sammen fra ett til tre døgn på barselavdelingen etter fødselen. Er barnet født med keisersnitt, er det vanlig å bli noe lenger.

Etter en medisinsk vurdering, er det mulig å reise hjem bare timer etter fødselen hvis du ønsker det. Flere kommuner tilbyr hjemmebesøk av jordmor 1-3 dager etter hjemkomst.

Vanlige plager etter fødselen

Det er vanlig med noen fysiske og emosjonelle plager selv etter en normal fødsel. De fleste går over av seg selv. Vanlige plager er:

Etterrier

Etterrier kjennes som smertefulle kramper i livmoren, kanskje spesielt under amming. Etterrier er ikke farlig.

Blødning (renselse) etter fødsel

Det er vanlig å blø etter en fødsel, og blødningen, eller renselsen, er som en kraftig menstruasjon den første dagen etter fødselen. Blødningen kommer fra såret etter morkaken. Varighet og mengde varierer fra kvinne til kvinne.

Renselsen endrer farge fra å være en rød, frisk blødning i starten, til å etter hvert bli en rosa/brunlig blødning. Til slutt blir den til en gul/hvitaktig utflod. Hos de fleste er renselsen over etter 6 uker. På grunn av infeksjonsfare bør du ikke svømme eller bade i denne tiden.

Illeluktende blødning

Unormal blødning, smerter i nedre del av magen og/eller feber kan være tegn på en infeksjon og at det ligger rester fra morkaken eller fostervannshinner igjen i livmorhulen. Dette må behandles raskt og du bør kontakte helsepersonell så fort som mulig.

Svie og vanskeligheter med å tisse

Mange synes det er vanskelig å tisse det første døgnet etter fødselen. Dette skyldes flere ting. Urinblæren har vært vant med et trykk fra livmoren, som nå er borte. Det kan være fordi blæra har blitt for full, eller at det svir i sår og irriterte slimhinner.

Å sitte litt fremoverlent på toalettet kan hjelpe, eller å tisse i dusjen mens du skyller deg med lunkent vann. Er det vanskelig å tisse av seg selv, bør du informere jordmor eller lege.

Noen ganger kan det være vanskelig å holde igjen både urin og avføring. Dette skyldes at muskulaturen har blitt strukket under fødsel. Du kan fint trene dette opp igjen ved hjelp av bekkenbunnstrening.

Hevelser i kroppen

Etter fødsel kan det komme mer urin enn vanlig, fordi væsken som har samlet seg i kroppen under graviditeten skal ut. Det kan ta noen uker før hevelser i kroppen normaliserer seg.

Dersom du plutselig får hevelser i legger, lår eller lyske med smerter og rødhet, bør du få dette vurderert av lege. Da det kan ha dannet seg en blodpropp. Dette gjelder også dersom du opplever akutt kort pust eller åndenød, hurtig puls eller brystsmerter. Dette er imidlertid en tilstand som sjeldent oppstår, rundt 1/1000 kvinner, og kan behandles. Blodpropp forebygges ved å bevege seg og komme i aktivitet så raskt som mulig etter fødsel.

Smerter og ubehag i området rundt urin-, skjede- og endetarmsåpning

Det er ikke uvanlig at hud og vev i underlivet brister under en fødsel. De små sårene gror som regel av seg selv. Større brister (rifter) sys med tråd som kroppen selv suger opp.

Det er vanlig å være hoven nedentil etter fødsel. Det kan føles behagelig med kalde omslag eller å sitte på en pute. Dersom plagene vedvarer, bør du kontakte lege eller jordmor.

Det viser seg å være gunstig både for urinveier og senere sexliv å trene opp muskulaturen i underlivet etter fødselen. Snakk gjerne med jordmor, lege eller fysioterapeut om det.

Forstoppelse

Mange gruer seg for å gå på do etter fødselen. Spesielt dersom du har sydd og fått rifter. Ofte hjelper det å trykke et bind eller en klut mot mellomgulvet. Det er også viktig å drikke mye, spise fiberrikt og bevege seg for å unngå forstoppelse. Det finnes legemidler som kan hjelpe deg.

Anemi og lav jernstatus etter fødsel

En stor, kraftig og unormal blødning på over 500 ml, i løpet av de første 24 timer etter fødselen, skjer hos cirka 10 prosent av kvinnene etter vaginal fødsel og hos 21 prosent ved keisersnitt.

En slik blødning kan også oppstå fra 24 timer til 12 uker etter fødselen. Begge typer unormal blødning er viktig å oppdage og behandle for å forebygge anemi (jernmangel). Anemi er lett å påvise ved hjelp av en blodprøve hvor en måler hemoglobinet (røde blodceller) i blodet ditt.

Anemi kan føre til nedsatt almenntilstand, infeksjonsfare og nedsatt melkeproduksjon og bør behandles. Behandlingen er tilførsel av jern, vanligvis i tablettform, jernrikt kosthold og i sjeldne og alvorlige tilfeller blodoverføring.

Kløende utslett

Et kløende utslett kan oppstå etter fødselen. Vanligvis starter kløen under graviditeten, ofte i tredje trimester. Utbruddet er forbigående og ikke farlig. Dersom du opplever det som svært plagsomt, kan du få symptomlindrende behandling. Ta kontakt med din fastlege for behandling.

Stemningsleie

Siste del av svangerskapet er ofte slitsom og preget av spenning og uro for fødsel og for om barnet er frisk. Fødselen er en påkjenning i seg selv, og det er vanlig å føle seg sliten etter fødselen. Det kan skyldes lite søvn, lite næring, mye uro i kroppen og i miljøet rundt.

Den nye hverdagen er uvant fra det livet man kjenner til. Lykken over barnet kan la vente på seg. Det betyr ikke at du ikke vil bli en god forelder eller at du ikke er glad for barnet. Det tar tid å bli kjent med barnet og seg selv i sin nye rolle.

Hormonforandringer som skjer i kroppen spiller også inn. Det er vanlig å bli lettere rørt og gråte mer enn vanlig. Det kalles for barseltårer. Det er en helt normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos mellom 50 – 80 prosent av alle nybakte foreldre. Vanligvis varer denne tilstanden ett til tre døgn.

Snakk med jordmor på barsel eller jordmor og helsesøster på helsestasjonen om du føler deg nedstemt.

Vektnedgang etter fødsel

Et par måneder etter fødsel, når væsken i kroppen har normalisert seg, vil du som regel begynne å gå ned i vekt uten at du gjør noe spesielt for det. 

Livmoren trekker seg gradvis tilbake
Før svangerskapet veide livmoren din mellom 30–60 gram, men under svangerskap vokste den og økte sin muskelmasse. Det er normalt at livmoren under svangerskap kan komme opp i over ett kilo i vekt. 

Etter svangerskapet nedbygges muskulaturen, og livmoren reduserer sin størrelse og vekt, men den når sjelden sin opprinnelige størrelse igjen. Dette er en gradvis prosess, derfor er det helt normalt å ha litt mage etter fødselen.

Amming og vektnedgang

Fullammer du er gjennomsnittlig vekttap på  ½ - 1 kg i måneden, og for de som er normalvektige er det ikke anbefalt å gå ned mer enn dette. 

På grunn av fare for frigjøring av miljøgifter i morsmelk, anbefales det ikke å hardslanke seg når en fullammer. De som er overvektige, kan antakeligvis gå ned litt mer uten at det påvirker melkeproduksjonen. 

Et inntak på mindre enn 1500 kcal per dag gir for de aller fleste nedsatt melkeproduksjon og økt frigjøring av miljøgifter.

Før hjemreisen fra barselavdelingen

Det er viktig at du føler deg trygg på å dra hjem fra sykehuset. Er du urolig, usikker eller har spørsmål, enten på barselavdelingen eller når du kommer hjem, ta kontakt med jordmor eller fastlegen.

Helsestasjonen i din kommune eller bydel og fastlegen din har ansvaret for oppfølging av deg og barnet etter hjemkomst. Dersom du ikke får kontakt med helsestasjonen eller fastlegen de første 14 dager etter hjemkomst, bør du ringe sykehuset.