Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Undersøkelser av nyfødte og nyfødtscreening

Alle foreldre får tilbud om helseundersøkelser av sitt nyfødte barn, for å avdekke eventuelle avvik eller medfødte sykdommer. De aller fleste barn som fødes til termin etter et normalt svangerskap er friske.

I løpet av den første tiden etter fødsel gjøres flere undersøkelser av babyen.
Foto: iStockphoto

I denne artikkelen får du informasjon om helseundersøkelser av nyfødte, nyfødtscreening, surstoffmåling i blodet, hørselscreening og vitamin K-injeksjon.

Alle disse undersøkelsene og tiltakene er tilbud, og blir utført etter samtykke fra barnets foreldre/foresatte.

Barnelegeundersøkelse

Ved normale vaginale fødsler observerer og undersøker jordmor det nyfødte barnet umiddelbart. Dersom lege er til stede ved fødselen, gjør legen en vurdering av barnet og snakker med foreldrene. Ved tegn på sykdom og synlige misdannelser blir barnet undersøkt av lege.

De aller fleste nyfødte som fødes til termin etter et normalt svangerskap, er friske. Vanlig praksis er at nyfødte får en standardisert legeundersøkelse i løpet av første til tredje levedøgn. Hos cirka 20 prosent av friske nyfødte kan en finne mindre avvik i forbindelse med undersøkelsen. Mer alvorlige misdannelser ses hos 1–2 prosent av alle nyfødte. Ved usikre funn gjennomføres en tilleggsundersøkelse.

Nyfødtscreening

Nyfødte undersøkes i dag for 23 sjeldne alvorlige medfødte sykdommer gjennom nyfødtscreening. De fleste er stoffskiftesykdommer. Selv om det er sjeldne tilstander, vil cirka 1 av 1000 barn i Norge fødes med en av de 23 tilstandene i screeningpanelet.

Barna fødes som regel uten tegn til sykdom, og testing er derfor eneste mulighet til å oppdage disse sykdommene. Det er viktig å oppdage sykdommene tidlig, slik at en raskt kan komme i gang med effektiv behandling, og dermed hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene.

Hvordan foregår nyfødtscreening?

Undersøkelsen gjennomføres ved at det tas en blodprøve fra barnets hæl så snart som mulig etter at det har gått 48 timer etter fødsel. Blodprøven sendes til Nyfødtsceeningen ved Oslo Universitetssykehus (OUS HF) for analyse. Helseforetakene har utarbeidet rutiner for å gi foreldre/foresatte informasjon og innhente samtykke til undersøkelsen. Undersøkelsen er frivillig.

Når resultatet er normalt, blir det ikke gitt melding til foreldrene. Ved mistanke om sykdom, blir foreldrene kontaktet av lege med en gang, slik at barnet kan bli videre undersøkt. Hvis Nyfødtscreeningen mottar en prøve av dårlig kvalitet, blir foreldrene kontaktet av fødestedet og bedt om å ta ny prøve fra barnet. Det trenger ikke bety at det er mistanke om sykdom hos barnet.

Oppfølging av de familiene der det blir påvist sykdom, skjer vanligvis fra den lokale barneavdelingen eller fra Oslo universitetssykehus. Ved analyseresultater som tyder på sykdom, vil resultat av oppfølgende tester normalt være klart innen 1–2 uker.

Surstoffmåling i blodet

​I løpet av den første tiden etter fødsel gjøres en undersøkelse av surstoffmetningen i blodet hos nyfødte, såkalt pulsoksymetri. Undersøkelsen kan avdekke kritisk medfødt hjertefeil som ikke er diagnostisert før fødselen eller ved den kliniske undersøkelsen av barnet etter fødselen. Tidlig identifisering av sykdom er viktig for å kunne starte behandling og redusere skadevirkninger.

Slik foregår surstoffmålingen

En liten sensor festes på barnets fot og hånd. I løpet av et par minutter kan man vurdere oksygenmetningen i blodet. Normalt vil denne være 95–100 prosent. Dersom barnet har lavere metning, det forekommer hos 1–2 prosent av alle nyfødte, vil barnet testes igjen 2–3 timer senere. Hvis barnet da fortsatt har for lav oksygenmetning, vil barnelege undersøke barnet.

Hørselstest

​Alle nyfødte får tilbud om en hørselstest når de er en til to dager gamle. Målet med undersøkelsen er å oppdage døve og alvorlig tunghørte så tidlig som mulig, for å iverksette tiltak og behandling med best mulig resultat. Av 1000 nyfødte vil 1–2 ha en medfødt døvhet eller alvorlig hørselshemning. Årsaken kan være arv, skyldes påvirkninger i svangerskapet eller annet.

Hvordan gjøres hørselstesten?

Undersøkelsen er rask og smertefri for barnet. En liten propp som inneholder en mikrofon og en høyttaler settes i barnets øregang. Høyttaleren sender klikkelyder inn i øret, og ved bearbeiding av klikkelydene genereres en lyd i det indre øre som er målbar i øregangen.

Dersom et øre ikke gir normal respons, blir undersøkelsen gjentatt. Er det fortsatt holdepunkter for hørselssvikt på det ene eller begge ører, vil barnet bli fulgt opp med videre testing på en høresentral ved sykehus.

Vitamin K-injeksjon

​I Norge får alle barn en sprøyte med vitamin K innen to timer etter fødselen. Nyfødte har et lavt nivå av vitamin K. Nivået normaliserer seg ved seks ukers alder.

Mangel på vitaminet kan medføre blødningssykdom hos nyfødte, som kan oppstå på ulike tidspunkt i nyfødtperioden. Vel halvparten av blødningene er blødninger mellom kraniet og hjernen.

Studier viser at vitamin K gitt til barnet rett etter fødsel gir færre tilfeller av blødninger som skyldes mangel på vitamin K hos nyfødte.