Fødselsdepresjon

Begrepet fødselsdepresjon beskriver ulike typer følelsesmessige plager under svangerskapet eller etter fødselen. Det å få barn er en stor endring i livet, og for mange oppleves denne overgangsfasen som ganske krevende. Det er ikke uvanlig å bli nedstemt i denne perioden.

Det er ikke uvanlig å føle seg nedstemt eller deprimert etter en fødsel.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Fødselsdepresjon er ikke en selvstendig diagnose, men en betegnelse som innebærer at man har depressive plager eller en klinisk depresjon under svangerskapet eller etter fødselen.

Omtrent en av ti kvinner i Norge utvikler hvert år depressive symptomer i forbindelse med graviditet eller etter fødsel. Selv om denne tilstanden ofte omtales som fødselsdepresjon eller barseldepresjon, starter rundt en tredjedel av disse depresjonene i svangerskapet. 

Det kan være flere grunner til at man utvikler en fødselsdepresjon. Ved en fødsel skjer det store fysiske og psykiske endringer i løpet av kort tid, og summen av dem kan fungere som en utløsende årsak. Faktorer som kan spille inn er:

  • Søvnmangel
  • Komplikasjoner under fødselen eller med barnet
  • Dårlig sosial støtte
  • Dårlig partnerforhold
  • Ammeproblemer
  • Tidligere psykiske problemer
  • Usikkerhet rundt egen evne til å ta vare på barnet
  • Graviditeten var ikke ønsket eller planlagt

Barselstårer

Mange opplever å bli lettere rørt og å gråte mer enn de pleier i dagene etter en fødsel. Dette kalles ofte for barseltårer.

Barseltårer er en helt normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos 50-80 prosent av alle nybakte mødre, og som varer et par døgn. Utmattelse og søvnmangel kan imidlertid forverre tilstanden.

Dersom barseltårene ikke går over i løpet av den første uken etter fødselen dager eller blir svært kraftige, kan det være et tegn på en begynnende depresjon.

Symptomer på fødselsdepresjon

Det er enkelte ganger vanskelig å vite hvor grensen går mellom en normal tilstand og en depresjon. Kjennetegnene på en fødselsdepresjon er stort sett de samme som for en vanlig depresjon. Det er en vedvarende tilstand der:

  • hverdagen oppleves som tung og grå
  • du føler deg likegyldig, initiativløs og tom, uten verdi
  • alt virker meningsløst

Hvis en nybakt mor blir alvorlig deprimert kan likegyldigheten bli knyttet til amming og stell av barnet. Noen blir også mindre følsomme overfor barnets signaler og behov.  

Du bør oppsøke lege, jordmor eller helsesøster dersom du:

  • mangler initiativ eller evne til å glede deg
  • er irritert eller nedstemt over tid
  • er lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig
  • har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt

Behandling og hjelp

Det er viktig å søke profesjonell hjelp hvis du tror du trenger det. Lege, jordmor og helsesøster kan hjelpe deg å finne ut om du er deprimert og gi råd om hvor du kan få hjelp.

Har du tidligere hatt psykiske plager, kan det være lurt å opplyse om dette til lege eller jordmor så tidlig som mulig. På den måten kan du få et bedre tilbud, som er tilpasset deg.

Depresjon under graviditet og fødsel behandles som depresjoner ellers. Alvorlighetsgraden har betydning for behandlingen. Heldigvis finnes det en rekke effektive behandlingsmetoder, for eksempel:

  • enkle støttetiltak på helsestasjonen
  • psykoterapi
  • henvisning til spesialisthelsetjenesten for de mest alvorlige tilfellene

Støttesamtaler, styrking av sosialt nettverk og psykoterapi har god effekt.

Ved alvorlige depresjoner kan det være nødvendig med legemiddelbehandling i tillegg. Dette kan være aktuelt hvis du, for eksempel, har alvorlige søvnforstyrrelser eller bærer på selvmordstanker.  Fastlegen din vil hjelpe deg med å finne riktig legemiddel, som ikke påvirker barnet negativt om du er gravid eller ammer.

Det er viktig å huske at de fleste kvinner som får riktig behandling blir helt friske igjen.

Hva kan du gjøre selv

Hvis du mistenker at du kan være deprimert bør du ta kontakt med helsepersonell.

Det er også viktig at du så tidlig som mulig snakker med noen du stoler på, en venn eller familiemedlem, om hvordan du opplever situasjonen din og om det som plager deg.

Her er noen andre råd som kan hjelpe:

  • Få hjelp til å få struktur på hverdagen, slik at du selv får nok søvn og hvile.
  • Reduser hyppigheten av besøk dersom du kjenner at det virker stressende.
  • Kanskje aller viktigst: Ta hensyn til egne behov og fortell de rundt deg hva du trenger.

Konsekvenser for mor og barn

​Hvis du strever med en alvorlig depresjon over lenger tid kan det påvirke tilknyttingen mellom deg og barnet og utløse stress hos begge. Barn tåler imidlertid godt en kortvarig stresset situasjon eller stressfulle enkelthendelser, dersom den jevne omsorgen er bra.

Trygge og gode omgivelser og hjelp fra andre omsorgspersoner er viktig. Det er også en fordel å erkjenne depresjonen din så tidlig som mulig, slik at gode hjelpetiltak både for deg og barnet kommer på plass.

En depresjon går vanligvis over etter et halvt år, noen ganger kan det imidlertid ta lengre tid.

Etter en depresjon kan det være sårt å tenke på hva man har gått glipp av. Man kan føle skyld overfor barnet og være redd for at barnet har tatt skade. Det er fremdeles mye tabu forbundet med en depresjon, som kan gjøre det vanskelig å snakke om. Slike tanker kan det være nyttig å dele med noen du har tiltro til.

Det kan hjelpe deg å fokusere på hva som går bra og hva du kan gjøre for å føle deg bedre nå og i framtiden. Ved ny graviditet kan det være nyttig å fortelle lege eller jordmor om tidligere opplevelser.