Amming og ernæring det første året

Her finner du svar på noen vanlige spørsmål om amming og morsmelk. Særlig gjelder det deg som nylig har kommet hjem fra sykehuset etter fødselen.

​Dersom du har reist hjem før ammingen er kommet ordentlig i gang, er det viktig at du tar kontakt med helsestasjonen, slik at du raskt kan få veiledning hvis du trenger det.

For å minimere risikoen for spredning av koronavirus, er det anbefalt at hjemmebesøk erstattes med konsultasjon på helsestasjon, med tolk ved behov (helsedirektoratet.no). Noen særskilte råd gjelder for amming ved koronasmitte.

 

Hvordan får barnet godt sugetak?

Hold barnet tett inntil deg, i høyde med brystene, og med nesen i kontakt med brystknoppen. Da sikrer du at barnet ditt må gape stort slik at det får mye bryst i munnen, samtidig som hodet bøyes lett bakover. Brystknoppen treffer da lettere barnets gane. Dette vil utløse dierefleksen, barnet kobler seg på og lager vakuum. Dersom dere har problemer med å få til koblingen, kan du gjerne forme brystet ditt slik at det blir lettere å gape over. Hold bak det brune området rundt brystknoppen (aerola). Brystet formes ut fra hvilken ammestilling du bruker.

Hvordan vet jeg at barnet har godt sugetak?

​Barnet ditt har et godt sugetak dersom du ikke har vondt og barnet får i seg melken. Sugetaket blir som regel bra dersom barnet er tett inntil deg, riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og har mye bryst i munnen. Barnets hode er bøyd litt bakover, slik at nesen kommer fri, mens haken er godt plantet inn i brystet. For å vite om barnet ditt spiser godt, bør du både se og høre at det svelger. Det er ikke høylytt, og det er små bevegelser. Det må ofte litt øvelse til for å gjenkjenne dette. Et godt sugetak gir god melkeoverføring og forebygger såre brystknopper.

Er råmelken tilstrekkelig til å mette barnet mitt?

J​a, for de aller fleste er råmelken (den første gule melken) nok for barnet de første (2-4) dagene inntil melken “setter inn”. Råmelken kommer i små mengder av gangen, og det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får suge så ofte det vil. Jo oftere barnet ditt suger, desto mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere. Det er helt normalt at nyfødte spiser 8-12 ganger i døgnet og noen ganger mer. Råmelken din er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Hvordan vet jeg at jeg har nok melk?

​Det viktigste tegnet på at du har nok melk, er at barnet ditt går opp i vekt og følger vektkurven sin. Dette får du hjelp med på helsestasjonen. Hvis du gir kun morsmelk, kan du regne med at barnet får nok mat hvis det har minst 5–6 tissebleier og avføring minst to ganger i døgnet. Dette gjelder fra dag 4-5 og resten av den første måneden. Noen barn kan ha sjeldnere avføring selv om de får nok mat. Når du ammer, kan du legge merke til at barnet faktisk spiser, ved at du både kan se og høre at barnet svelger når du ammer.

Hvordan skal jeg holde barnet når jeg ammer?

Det finnes flere gode ammestillinger. Prøv deg fram og se hva som passer for deg. Hvordan du legger barnet til brystet kommer også an på hvor du er og hvilke muligheter du har for å innrette deg mest mulig komfortabelt. Det viktige er å ha en stilling slik at du sitter eller ligger avslappet. Barnet bør ligge med god støtte, tett inntil deg, slik at det får mulighet for et godt sugetak. Med godt sugetak klarer barnet å melke brystet effektivt.

Hvordan håndmelker og pumper jeg?

​Hvordan håndmelker jeg?

Ha varme og rene hender og en ren beholder til oppsamling av melk. Utdrivningsrefleksen stimuleres ved at du varsomt masserer brystet og rulle brystknoppene mellom fingrene. Når melken begynner å
dryppe, hold ytterkant av areola (det brune området) mellom tommelfinger og pekefinger.

Trykk først fingrene innover mot brystkassen, klem deretter sammen. Slipp opp og gjenta bevegelsen rytmisk så lenge det kommer melk. Fingrene skal ikke gli over huden, men holdes stabilt på samme sted.

Etter hvert kan fingrene flyttes rundt på areola slik at du får tømt hele brystet. Stress, smerter og uro kan hemme utdrivningen slik at du får ut mindre melk enn du faktisk har. Det kan hjelpe å ha
barnet nært deg eller et bilde dersom dere er adskilt.

Hvordan pumper jeg?

 

Ha rene hender og rent pumpeutstyr. Utdrivningsrefleksen stimuleres ved at du varsomt masserer brystet og ruller brystknoppene mellom fingrene. Noen pumper har eget startprogram som stimulerer utdrivningen.

Når melken begynner å dryppe, setter du trakten på brystet. Trakten må ha rett størrelse til brystet ditt slik at det kjennes behagelig. Brystknoppen bør plasseres midt i trakten slik at den ikke blir trukket inn skjevt. Feil plassering kan føre til sårhet. Stress, smerter og uro kan hemme utdrivningen slik at du får ut mindre melk enn du faktisk har. Det kan hjelpe å ha barnet nært deg eller et bilde dersom dere er adskilt.

Hvordan koppmater jeg mitt nyfødte barn?

Når du koppmater, skal barnet få styre tempoet. Bruk en liten kopp. Hold barnet litt oppreist i armkroken, eller på fanget med ansiktet mot deg, mens du støtter nakken. Det er naturlig at barnet tar hendene mot munnen når det skal spise. Melken skal tilbys barnet og ikke helles inn i munnen.

Legg koppen mot barnets underleppe. Vipp koppen til melken så vidt rører overleppen. Vent på at barnet svarer og lepjer i seg melken. Når barnet begynner å svelge, følger du forsiktig etter. Er barnet
urolig og gråter, ta en pause i matingen.