Innholdet i morsmelken påvirkes av det du spiser og drikker.
Kosthold
Ammende kvinner bør spise og drikke sunt og variert, og følge
de vanlige kostrådene for befolkningen. Tørsten er en god rettesnor for hvor mye du trenger å drikke. Gode drikker er vann, magre melketyper, juice og te av frukt.
Noen næringsstoffer bør du være ekstra nøye med å få nok av, fordi disse er særlig viktige for både deg og for barnets vekst og utvikling:
- Omega-3-fettsyrer fra fet fisk, tran, algeolje eller annet tilskudd.
- Vitamin D fra fet fisk, tran eller andre D-vitamintilskudd, og matvarer tilsatt ekstra D-vitamin, som for eksempel noen melketyper.
- Jod fra fisk, melk og meieriprodukter, eller fra tilskudd.
- Jern fra blant annet grovt brød, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, eller fra tilskudd i samråd med lege.
- Vitamin B12 fra melk og meieriprodukter, kjøtt, fisk, fugl og egg, eller fra tilskudd.
- C-vitamin fra frukt, bær og grønnsaker, som for eksempel appelsin og appelsinjuice, kiwi, jordbær, kålrot, paprika, blomkål og brokkoli. C-vitamin til måltidet vil øke jernopptaket.
Vegetarisk kosthold
Godt sammensatt vegetarkost kan dekke behovet for næringsstoffer for både voksne og barn i alle aldre. Hvis du har et helt vegetarisk kosthold og ammer, trenger du tilskudd av både vitamin B12, D-vitamin og jod.
Uheldige stoffer i morsmelk
Nikotin, koffein, alkohol, narkotiske stoffer og
mange medisiner går over i morsmelken og kan påvirke barnet. Medisiner er sjelden til hinder for å amme. Sjekk med apotek, lege eller Tryggmammamedisin.no om hva som gjelder for dine medisiner.
Alkohol
Nyfødte barn er umodne, med minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol. Derfor bør du unngå alkohol i de første seks ukene etter fødselen, og begrense alkoholinntaket i månedene etterpå. Alkohol i morsmelken kan gjøre barnet mer søvnig, men kan også gjøre at det sover og spiser dårligere. Dette kan påvirke barnets vekst negativt.
Promillen i melken er samme som i ditt blod, men barnets promille vil bli lavere enn din, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp. Hvis du drikker alkohol, vil promillen i morsmelken være høyest 30–90 minutter etter inntaket.
Du bør vente tre timer før du ammer barnet igjen, etter å ha drukket én alkoholenhet (ett glass vin/øl). Da vil promillen i morsmelken ha sunket, fordi den synker samtidig med at din promille synker. Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken (med mindre du opplever melkespreng) før du kan amme igjen.
Å ta hånd om et spedbarn i alkoholpåvirket tilstand er ikke å anbefale. Få hjelp av en voksen som ikke har drukket til å stelle barnet.
Røyk og snus
Det beste er om særlig du, men også din partner,
unngår å røyke og snuse. Men selv om du røyker eller snuser, er det viktig å amme. Dette fordi morsmelken er så verdifull, og helseeffektene ved amming er så store og viktige.
Når du bruker tobakk, går nikotin og andre giftstoffer over i morsmelken og videre til barnet. Høyt nikotininnhold i blodet til barnet kan føre til blekhet, kvalme og hjertebank, og det er trolig at nikotinet forstyrrer barnets kontroll på pust og hjerteaktivitet. Hvis du eller din partner røyker, bør dere ikke sove i samme seng som barnet på grunn av økt risiko for krybbedød.
Hvis du ikke greier å slutte helt, bør du røyke eller snuse så lite som mulig. La det gå lengst mulig tid mellom tobakksbruk og amming. Hvis du røyker eller snuser rett etter at du har ammet, vil det være mindre nikotin i morsmelken når babyen får sitt neste måltid, enn om du røyker eller snuser før du ammer. Hvor mye nikotin morsmelken inneholder avhenger også av hvor mye du snuser eller røyker.
Det finnes gode hjelpemidler for å klare å slutte.