All amming – også delamming – er gunstig for både deg som ammer og for barnet ditt. Morsmelkens sammensetning er tilpasset barnets behov. I tillegg til å dekke barnets næringsbehov, bidrar morsmelk til best mulig utvikling hos barnet og til å beskytte mot sykdom.

Morsmelk gir barnet ditt:

• næringsstoffer for vekst og utvikling
• infeksjonsbeskyttelse
• komponenter som er gunstige for utvikling av immunsystemet
• hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning
• nærhet og hudkontakt med mor

På kort sikt vil amming redusere risiko for alvorlige nedre luftveisinfeksjoner, mage-tarm-infeksjoner og ørebetennelser.

På lengre sikt kan morsmelk bidra til å redusere risikoen for blant annet overvekt og diabetes type 2, i tillegg til å virke gunstig inn på utviklingen av hjernen.

For deg (mor) bidrar ammingen til at:

• livmoren trekker seg fortere sammen etter fødselen
• menstruasjonen kommer senere tilbake
• det kan være enklere å komme tilbake til normalvekt

Fungerer ammingen godt, kan den også bidra til å forebygge barseldepresjon.

På lengre sikt vil ammingen bidra til å redusere risikoen for at du utvikler alvorlige sykdommer som:

• brystkreft
  
• eggstokkreft
  
• diabetes type 2
  
• hjerte- og karsykdommer
  

Amming er i tillegg miljøvennlig, hygienisk og praktisk, og det koster ikke noe.

Foto: Ole Walter Jacobsen / Helsedirektoratet

På sykehuset får du veiledning og gode råd for riktig ammeteknikk. En god start legger grunnlaget for at ammingen blir vellykket og en hyggelig erfaring for deg og barnet ditt.

Noen mødre kommer godt i gang med ammingen før de reiser hjem fra sykehuset. For andre kan det ta lengre tid. Melkeproduksjonen stimuleres ved at barnet legges til brystet ofte.

Ikke nøl med å be om ammeveiledning på sykehuset eller på helsestasjonen hvis du er i tvil om at dere får det til.

Flaskemating og morsmelkerstatning

De aller fleste kan produsere nok morsmelk, men noen ganger blir det likevel for lite. Andre ganger fungerer ikke ammingen. Det er helt greit. Barnets helse og trivsel er det aller viktigste.

Hvis du ikke har nok morsmelk, må barnet ditt få industrifremstilt morsmelkerstatning, som er laget for likne mest mulig på morsmelk. All morsmelk er imidlertid positivt for barnet. Derfor er det lurt, så sant det er mulig, å gi både morsmelk og morsmelkerstatning. Gi morsmelk først, så du stimulerer melkeproduksjonen mest mulig.

De første seks månedene gir morsmelk all næring og væske som barnet ditt trenger, med unntak av D-vitamin. Barnet trenger ikke ekstra vann, selv når det er varmt ute.

Det anbefales at alle spedbarn får D-vitamintilskudd i form av tran fra de er fire uker gamle. Barn som ikke får tran, bør få D-vitamindråper. Tilskudd av D-vitamin er spesielt viktig for ammede barn som får lite sollys.

Det anbefales å gradvis introdusere tran fra 2,5 ml (en halv teskje) til 5 ml (en teskje) i løpet av de første seks månedene. Fortsett deretter å gi 5 ml tran per dag. Ikke gi både tran og annet vitamintilskudd samtidig, og ikke gi mer enn anbefalt mengde D-vitamin.

Spedbarn født av foreldre fra regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania (unntatt Australia og New Zealand) og Europa utenom EU/EØS kan få gratis D-vitamindråper på helsestasjonen. Tilbudet gjelder barn i alderen 4 uker til 6 måneder. 

• Les mer om tilbudet om D-vitamindråper på helsedirektoratet.no.

Barn som er født for tidlig, eller som har lav fødselsvekt, kan i tillegg ha behov for andre tilskudd. Dette vil sykehuset gi veiledning om.

Hvis du har et helt vegetarisk kosthold og ammer, trenger barnet også tilskudd av vitamin B12 i tillegg til D-vitamin.

For barn som får morsmelkerstatning kan behovet for tilskudd være annerledes.

Når spedbarnet har fylt seks måneder, trenger det mer mat for å dekke behovet for energi og næringsstoffer.

Den første tiden bør barnet die ofte, og det bør selv få bestemme når det skal ha mat. Noen barn trenger svært mange måltider i starten. Måltidene kan gli over i hverandre og bli til ammeperioder mer enn adskilte måltider.

Det er vanlig med 8-12 måltider eller mer i døgnet de første ukene. Noen barn kommer ganske raskt inn i en rytme, mens andre varierer veldig. Begge deler er like normalt. Etter hvert er det vanlig at barnet vil ha færre måltider i døgnet, blant annet fordi det spiser mer per måltid.

Kroppen justerer melkeproduksjonen

Melkeproduksjonen stimuleres av barnets suging og av at melken melkes ut av brystet. Jo oftere du ammer, desto mer melk produserer du. Og hvis du ammer sjeldnere, vil melkeproduksjonen gå ned. For noen er for mye melk et problem. Det finnes metoder for å redusere melkemengden, se ammehjelpen.no for mer informasjon.

Hvis du må være borte fra barnet — selv om det kun er en kort periode — er det fint å pumpe ut morsmelk omtrent på det tidspunktet barnet pleier å spise. Da opprettholdes melkeproduksjonen og du vil ikke få melkespreng.

Nattamming

De fleste brystbarn vil trenge nattmåltider i lengre tid, særlig de første seks månedene. Nattamming er særlig effektivt for å øke melkeproduksjonen, fordi kroppen din har mer av det melkeproduserende hormonet prolaktin om natten.

Amming og tannhelse

Det er ikke bevist at amming fører til hull i tennene, men morsmelk inneholder melkesukker, og når barnet har fått tenner, er det lurt å være nøye med tannpuss.

Om nettene reduseres spyttproduksjonen som beskytter tennene. Derfor bør dere unngå å amme ofte eller gi melk på flaske om natten etter ettårsalder.

Melkespreng og brystbetennelse         

Melkespreng er harde og spente bryst som følge av at brystene er fulle av melk, og trykket inne i brystene er stort. Dette kan komme av at det er lenge siden du har ammet sist, eller at produksjonen er for stor.

Dette kan igjen føre til tilstoppede melkeganger og i verste fall brystbetennelse som krever behandling. For å forebygge dette, er det viktig å tømme brystene ofte. 

• Se mer informasjon om melkespreng, mye melk og overproduksjon på ammehjelpen.no
  

​Ikke alle nyfødte gir uttrykk for at de er sultne, og enkelte er så søvnige at de bør stimuleres til å die. Hvis det virker som om barnet spiser lite, bør vektoppgangen sjekkes.

Noen ganger viser barnet mindre interesse for brystet, eller produksjonen avtar. Da er det viktig å fortsette å amme ofte og tilby begge bryst til hvert måltid. Melkeproduksjonen vil da som regel ta seg opp.

Økedager

Hvis barnet signaliserer at det trenger mer mat—for eksempel ved at det er ekstra glupsk eller våkner kort tid etter forrige måltid—kan du amme oftere slik at melkeproduksjonen øker. Dette kan ta et par dager.

Etter hvert som barnet vokser, kan slike økedager komme med jevne mellomrom, og på denne måten tilpasser du deg til barnets økende behov for mat.

Har du mer melk enn barnet spiser, kan du pumpe ut melken og fryse den ned for senere bruk. Nedfryst morsmelk er verdifullt hvis du skal være borte fra barnet, og den kan brukes i grøt eller middagsmat.

Du kan også gi bort melken til nyfødte på sykehus. På Ammehjelpen finner du en oversikt over alle morsmelkbanker i Norge.

Vær nøye med håndhygienen og vask hendene før du pumper ut og håndterer morsmelk.

Fryse og kjøle morsmelk

Fersk morsmelk skal kjøles umiddelbart ned under rennende kaldt vann før den settes i kjøleskapet. Morsmelken kan lagres inntil 3–5 dager i kjøleskap. Bruk rene beholdere.

Morsmelk som skal fryses ned, må først avkjøles i kjøleskap. Deretter kan den fryses direkte oppå annen frossen morsmelk for å samle opp en porsjon. Frys morsmelk ved –18 °C, helst i porsjonspakninger.

Dypfryst morsmelk holder seg i minst seks måneder i dypfryser. Husk å merke pakningen med dato.

Tine opp morsmelk

Opptining av melk bør skje i kjøleskap. Smak på melken før du gir den til barnet hvis du er i tvil om ferskheten. Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, og må ikke fryses ned på nytt.

Varme opp morsmelk

Før servering varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad ved maksimum 40°C. Hvis temperaturen blir høyere, ødelegges viktige immunstoffer. Melken skal være håndvarm når du gir den til barnet, dvs. 37°C. Drypp en dråpe på håndbaken for å kjenne etter. Temperaturen er riktig når den verken føles varm eller kald.

Oppvarmet morsmelk som ikke brukes, må kastes.

Innholdet i morsmelken påvirkes av det du spiser og drikker.

Kosthold

Ammende kvinner bør spise og drikke sunt og variert, og følge de vanlige kostrådene for befolkningen. Tørsten er en god rettesnor for hvor mye du trenger å drikke. Gode drikker er vann, magre melketyper, juice og te av frukt.

Noen næringsstoffer bør du være ekstra nøye med å få nok av, fordi disse er særlig viktige for både deg og for barnets vekst og utvikling:

• Omega-3-fettsyrer fra fet fisk, tran, algeolje eller annet tilskudd.
• Vitamin D fra fet fisk, tran eller andre D-vitamintilskudd, og matvarer tilsatt ekstra D-vitamin, som for eksempel noen melketyper.
• Jod fra fisk, melk og meieriprodukter, eller fra tilskudd.
• Jern fra blant annet grovt brød, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, eller fra tilskudd i samråd med lege.
• Vitamin B12 fra melk og meieriprodukter, kjøtt, fisk, fugl og egg, eller fra tilskudd.
• C-vitamin fra frukt, bær og grønnsaker, som for eksempel appelsin og appelsinjuice, kiwi, jordbær, kålrot, paprika, blomkål og brokkoli. C-vitamin til måltidet vil øke jernopptaket.

Vegetarisk kosthold

Godt sammensatt vegetarkost kan dekke behovet for næringsstoffer for både voksne og barn i alle aldre. Hvis du har et helt vegetarisk kosthold og ammer, trenger du tilskudd av både vitamin B12, D-vitamin og jod. 

• Les mer om tilskudd for ammende hos Helsepersonell for plantebasert kosthold (Hepla).

Uheldige stoffer i morsmelk

Nikotin, koffein, alkohol, narkotiske stoffer og mange medisiner går over i morsmelken og kan påvirke barnet. Medisiner er sjelden til hinder for å amme. Sjekk med apotek, lege eller Tryggmammamedisin.no om hva som gjelder for dine medisiner.

Alkohol

Nyfødte barn er umodne, med minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol. Derfor bør du unngå alkohol i de første seks ukene etter fødselen, og begrense alkoholinntaket i månedene etterpå. Alkohol i morsmelken kan gjøre barnet mer søvnig, men kan også gjøre at det sover og spiser dårligere. Dette kan påvirke barnets vekst negativt.

Promillen i melken er samme som i ditt blod, men barnets promille vil bli lavere enn din, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp. Hvis du drikker alkohol, vil promillen i morsmelken være høyest 30–90 minutter etter inntaket.

Du bør vente tre timer før du ammer barnet igjen, etter å ha drukket én alkoholenhet (ett glass vin/øl). Da vil promillen i morsmelken ha sunket, fordi den synker samtidig med at din promille synker. Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken (med mindre du opplever melkespreng) før du kan amme igjen.

Å ta hånd om et spedbarn i alkoholpåvirket tilstand er ikke å anbefale. Få hjelp av en voksen som ikke har drukket til å stelle barnet. 

Røyk og snus

Det beste er om særlig du, men også din partner, unngår å røyke og snuse. Men selv om du røyker eller snuser, er det viktig å amme. Dette fordi morsmelken er så verdifull, og helseeffektene ved amming er så store og viktige.

Når du bruker tobakk, går nikotin og andre giftstoffer over i morsmelken og videre til barnet. Høyt nikotininnhold i blodet til barnet kan føre til blekhet, kvalme og hjertebank, og det er trolig at nikotinet forstyrrer barnets kontroll på pust og hjerteaktivitet. Hvis du eller din partner røyker, bør dere ikke sove i samme seng som barnet på grunn av økt risiko for krybbedød.

Hvis du ikke greier å slutte helt, bør du røyke eller snuse så lite som mulig. La det gå lengst mulig tid mellom tobakksbruk og amming. Hvis du røyker eller snuser rett etter at du har ammet, vil det være mindre nikotin i morsmelken når babyen får sitt neste måltid, enn om du røyker eller snuser før du ammer. Hvor mye nikotin morsmelken inneholder avhenger også av hvor mye du snuser eller røyker.

Det finnes gode hjelpemidler for å klare å slutte.