Ulike reaksjoner og følelser
Personer med uhelbredelig sykdom har ulike sykdomsforløp og reagerer forskjellig på at døden kommer nærmere. Opplevelsen og reaksjonene avhenger blant annet av alder, erfaringer, sosialt nettverk, kulturell tilhørighet og livssyn.
Sorg og sinne
Sorg og sinne er naturlige og normale reaksjoner på tap. Sorg og sinne over å måtte forlate det livet man kjenner, og de menneskene man er glad i, kan gjøre det vanskelig å forholde seg til døden. Det kan være godt å tillate seg selv å være både sint og trist. Det kan også være godt å ha noen å dele sorgen med, enten en av de nærmeste eller en profesjonell hjelper.
Frykt og bekymring
Det kan oppleves ensomt, meningsløst og skremmende å tenke på at man skal dø. Det er naturlig å kjenne på frykt, både for smerter og lidelse eller for det ukjente etter døden. For noen er frykten for smerter og lidelse så stor at de får tanker om å planlegge sin egen død.
Mange har også bekymringer for de som skal leve videre. Vanskelige og uoppgjorte forhold i eget liv og omgivelsene kan også gi uro ved livets slutt.
Det kan hjelpe å få svar på spørsmål rundt sykdommen, døden og tiden som er igjen, og avklare ting du opplever er uoppgjorte.
Lettelse, forsoning, aksept
For noen kan det oppleves som en lettelse å få slippe livet etter lang tids sykdom og plagsomme symptomer. For andre kan det være vanskelig eller umulig å forsone seg med og akseptere døden.
Forsoning og aksept gjøre den siste tiden bedre både for den som skal dø og for de nærmeste. For å oppnå forsoning og aksept kan det være viktig med samtaler om livet som har vært, situasjonen her og nå og tiden framover mot livets slutt.
Åpenhet om døden
For noen er det naturlig å snakke om døden, mens for andre kan det være vanskelig. Ved å snakke om døden kan det bli lettere å forholde seg til den. Å snakke om det som skal skje, kan lette bekymringer og lindre smerter. Åpenhet kan også gjøre det lettere å søke hjelp til å håndtere eventuelle vanskelige tanker og følelser.
Avklare ønsker og behov
For deg som har en alvorlig, livstruende sykdom er det et godt råd å snakke med dine nærmeste om ønsker og behov i tiden framover. Ved alvorlig sykdom kan noen oppleve at det blir vanskelig å ta del i beslutninger. Hvis dine nærmeste vet hva som er viktig for deg, kan det bli lettere for dem å hjelpe og støtte deg, og formidle hva du ønsker til helse- og omsorgstjenesten.
Kontakt med helsepersonell
Alle med behov for det har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. I tillegg til hjelp til behandling, kan helsepersonell være til støtte for deg hvis du har behov for noen å prate med, eller det er noe du lurer på.
Helsepersonell det kan være aktuelt å ha kontakt med er:
- lege og annet helsepersonell på sykehuset hvor du får behandling
- fastlegen din
- koordinator i din kommune som skal koordinere tjenester fra flere, som en kreftkoordinator
- kommunale helse- og omsorgstjenester, som hjemmesykepleie
- lindrende team/avdelinger eller enheter som finnes ved sykehus og i noen kommuner
Pasient- og brukerombudet kan gi råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten.
Forhåndssamtaler
Du som lever med en livstruende eller uhelbredelig sykdom kan be om å få snakke med helsepersonell om hva som er viktig for deg i livets siste fase. Dette kalles en forhåndssamtale. En forhåndssamtale er også aktuelt for deg som lever med mange sykdommer og risiko for alvorlige sykdomsepisoder.
Kontakt med andre i lokalmiljøet
I tillegg til kontakt med helsepersonell, finnes det andre som kan hjelpe deg nær der du bor:
- prest- og diakonitjeneste og tjenester fra andre tros- og livssynssamfunn ved sykehuset og i lokalsamfunnet
- frivillige organisasjoner, som Røde Kors og Kreftforeningen
- kommunale frivillighetssentraler som blant annet tilbyr praktisk hjelp
- pasient- og likepersonsorganisasjoner med lokale tilbud og grupper
Fra helbredende til livsforlengende og lindrende behandling
Alvorlig sykdom går gjennom ulike faser, og det kan komme til et punkt der det ikke lenger nytter med behandling.
Selv om sykdommen ikke kan kureres lengre, kan mange få livsforlengende eller lindrende behandling. De kan oppleve livskvalitet i flere måneder eller i flere år.
Les mer om livsforlengende og lindrende behandling.
Planlegging for de som lever videre
For deg som har begrenset levetid kan det føles godt å planlegge for de som skal leve videre. Det kan handle om:
- oversikt over privatøkonomi, som forsikringer og lån
- omsorg for mindreårige barn og unge
- plan for arv og skifte
- organdonasjon
- rydding av digitale plattformer, som sosiale medier, bilder og innlegg
- formidling av ønsker knyttet til egen begravelse
Innholdet er levert av Helsedirektoratet i samarbeid med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hjernesvulstforeningen, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, m.fl.