Vanlige spørsmål om døden

Hvem kan jeg snakke med om døden?

Du kan snakke om døden med:

• dine nærmeste, hvis det kjennes naturlig
• behandlerteamet på sykehuset, som lege, sykepleier og psykolog
• prest- og diakonitjenesten, og tjenester fra andre tros- og livssynssamfunn ved sykehuset og i lokalsamfunnet
• fastlegen
• den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som hjemmesykepleien
• kreftkoordinatoren i kommunen
• psykisk helse- og rusteam i kommunen
• helsestasjonen og skolehelsetjenesten (barn og unge)

Hvorfor kan det være viktig å snakke om døden?

Døden angår oss alle, men kan være vanskelig å akseptere og krevende å snakke om. Å snakke om døden, kan lette bekymringer og lindre smerter for den som skal dø og for de som skal leve videre. Døden kan framstå mindre fremmed og skremmende. Vi kan gå døden tryggere i møte.

Når vi snakker sammen om døden vil den siste tiden ofte bli bedre både for den som skal dø og for de nærmeste. Å snakke om døden vil også gjøre at man får mulighet til å fullføre livet og rydde opp, både praktisk og følelsesmessig. Hvis døden ikke er et samtaletema, vil verken den som nærmer seg livets slutt eller de pårørende få snakket ut.

Kan jeg få dø hjemme?

I Norge er det mest vanlig å dø på sykehjem eller på sykehus. De som allerede har hatt behov for et heldøgnstilbud får videreført og tilpasset dette tilbudet i livets siste fase. Å dø hjemme er mest aktuelt for pasienter som har bodd og fungert hjemme helt til livets siste dager.

I mange kommuner er helse- og omsorgstjenestene tilrettelagt for å imøtekomme ønsket om å få dø hjemme. Tilbudet varierer imidlertid fra kommune til kommune.

For å kunne legge til rette for lindrende behandling og omsorg i hjemmet ved livets slutt, er det viktig at:

• helse- og omsorgstjenesten kan tilby nok personell med nødvendig kompetanse, som hjemmesykepleie, fastlege, lindrende enhet på sykehuset eller i kommunen, palliativt team og kreftkoordinator
• pasienten og pårørende er enige om at dette er en god løsning
• pasient, pårørende og helse- og omsorgstjenesten lager en plan i god tid med aktuelle hjelpeinstanser
• det er klart hvem hjemmesykepleien kan kontakte ved akutte forverringer og behov, også på kveld og natt
• de pårørende får kompetent bistand når de trenger det

Hva er tegn på at døden nærmer seg?

Mange er usikre på hvordan de kan vite at døden nærmer seg. Oftest er døden en gradvis prosess. Dødsprosessen varierer fra person til person og mellom ulike sykdommer. Selv for erfarne leger og sykepleiere er det vanskelig å si sikkert når en person kommer til å dø.

Kunnskap om hva som skjer med kroppen til den døende kan redusere usikkerhet og angst.

Når døden nærmer seg, kan man ofte se følgende endringer hos den døende:

Kroppens funksjoner svekkes gradvis. Den døende sover mer og bevisstheten og sansene blir svakere. Mange blir nærmest bevisstløse. Den døende sover tungt og reagerer ikke på stemmer eller berøring i søvnen. Den døende klarer ikke å flytte seg i sengen eller legge seg til rette ved egen hjelp. Den døende blir blek og kjølig på hender og føtter.

Behovet for og evnen til å spise og drikke forsvinner gradvis. Den døende tar bare små slurker vann og har vansker med å ta tabletter. Denne fasen kan være kort, men noen ganger strekker den seg over dager og uker.

Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring. Pusten forandrer seg og kan stoppe i kortere eller lengre perioder, opptil to minutter. Pusten kan være surklete, uten at det nødvendigvis plager den døende. Å skifte stilling eller å heve hodeleie kan hjelpe. Det finnes også medisiner som kan redusere surklingen.

Hørselen og berøringssansen er de siste sansene som forsvinner. Pårørende kan vise omsorg for den døende gjennom ord og forsiktig berøring.

Hva skjer når døden har inntruffet?

Tid sammen med den døde kan være viktig for etterlatte, som skal leve videre med inntrykkene og minnene. Forholdene bør legges til rette for at de etterlatte kan se og ta avskjed med den døde.

Noen ønsker ikke å se den døde fordi de vil huske personen slik vedkommende var i live. Som pårørende kan du delta i stell av den døde hvis du ønsker det. Du kan bestemme hva avdøde skal ha på seg eller legge et minne i kisten.

Det er klokt å avtale med personalet hva dere ønsker, hvem som skal hjelpe dere og når, hvem og hvor mange som ønsker å delta. Kanskje kan dere få et rom å samles i, dersom ikke pasientens rom passer. Spør personalet hva de kan hjelpe med.

Flere helseinstitusjoner har tilgang på stillerom, samt tekster og bønner fra ulike tradisjoner som kan brukes i slike sammenhenger. I et stillerom er det også anledning til å skrive egne bønner, tenne lys eller bare sitte i ro.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet i samarbeid med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hjernesvulstforeningen, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, m.fl.