Før og etter undersøkelsen
Forberedelsene kan variere og avhenger av typen undersøkelse. For spesifikk informasjon om hvordan du skal forberede deg til en radiologisk undersøkelse bør du:
- lese innkallingsbrevet ditt nøye
- sjekke nettsidene til behandlingsstedet ditt
- eventuelt ta kontakt med behandlingsstedet ditt dersom du har flere spørsmål (du finner kontaktinformasjon i innkallingsbrevet)
Når og hvordan du får resultatet av en radiologisk undersøkelse avhenger av behandlingssted.
Hva er røntgen?
Ved en røntgenundersøkelse undersøkes kroppen din ved bruk av røntgenstråler. En radiograf bruker et røntgenapparat til å ta bilder av innsiden av kroppen. Det er viktig at du holder den kroppsdelen som skal tas bilde av i ro.
Røntgenbildene kan hjelpe behandleren din med å diagnostisere ulike skader, sykdommer og tilstander, som for eksempel lungebetennelse. Røntgen kan blant annet brukes til å undersøke eller oppdage:
- brudd i bein
- slitasje i ledd
- infeksjoner eller betennelser
- sykdom i bryst
- fremmedlegemer
Hva er MR?
En MR-undersøkelse (magnetisk resonans) er en bildedannende metode, hvor et kraftig magnetfelt og radiobølger brukes for å lage detaljerte bilder av kroppen. En MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
Ved en MR-undersøkelse ligger du på en benk som blir ført inn i en rørformet MR-maskin som er åpen i begge ender. Når fotograferingen skjer, hører du ulike bankelyder i maskinen. Det er viktig å ligge stille imens denne bankingen er i gang.
MR gir spesielt god fremstilling av forandringer i:
- muskulaturen
- bindevevet
- sentralnervesystemet
MR kan også brukes til å vise sykdomsforandringer blant annet i:
- hjernen
- skjelettet
- hjertet og lungene
- blodårer
- nyrer og urinveier
- tarmen
Det er svært viktig å lese innkallingsbrevet nøye med tanke på om du har implantater i kroppen eller annet som kan ha innvirkning på gjennomføringen av en MR-undersøkelse.
Hva er CT?
En CT-undersøkelse (datatomografi) er en type røntgenundersøkelse der det blir tatt tversnittsbilder av aktuelle områder i kroppen. CT-skanninger gir mer detaljerte bilder enn vanlige røntgenbilder og kan vise bein, organer, blodårer og bløtvev.
Ved en CT-undersøkelse ligger du på en motorisert benk som føres inn i en stor, ringformet CT-maskin. Når bildene blir tatt beveger benken på seg. Det er viktig at du ligger stille under skanningen for å få klare bilder.
CT kan blant annet brukes til å undersøke, oppdage eller vurdere:
- skader og brudd
- indre blødninger
- blodpropper
- infeksjoner og betennelser
- svulster og kreft
- om kreftbehandling virker
Ved mange CT-undersøkelser får man injisert kontrastmiddel i blodet. Gjelder dette deg får du informasjon om dette i innkallingsbrevet.
Hva er ultralyd?
Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noe av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene omdannes til bilder i ultralydmaskinen.
Ultralydundersøkelser gjøres av spesialutdannet helsepersonell for å stille diagnose, kartlegge utbredelsen av en sykdom eller for å vurdere effekt av en behandling.
Vanligvis ligger du på en benk og området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom hud og lydhode, derfor benyttes gelé på huden. Av og til må den som undersøker deg legge ekstra trykk på lydhodet for å få bedre innsyn i kroppen. Ultralyd kan blant annet brukes til å undersøke:
- foster og livmor under svangerskap
- indre organer, som lever, galleveier, nyrer og urinveier
- hjerte og blodårer (ekkokardiografi)
- veiledning ved biopsier (vevsprøver) ved kreftutredning
- tapping av væske og drenasjer av abscesser
- muskler, sener og ledd
- skjoldbruskkjertel og lymfeknuter
Ved noen få ultralydundersøkelser får man injisert kontrastmiddel i blodet. Gjelder dette deg får du informasjon om dette i innkallingsbrevet.
Hva er intervensjon?
Ved intervensjonsradiologi bruker legen levende bildeveiledning, for eksempel røntgen eller ultralyd, for å gjøre en behandling. Ofte gjøres behandlingen via nåler eller katetre som føres inn i kroppen via en blodåre.
Hva er nukleærmedisin?
Ved en nukleærmedisinsk undersøkelse brukes et radioaktivt legemiddel for å undersøke kroppens funksjoner gjennom å følge hvor legemiddelet transporteres i kroppen.
Det radioaktive legemiddelet får du vanligvis enten gjennom injeksjon eller ved å svelge en kapsel. Bildeopptaket kan skje ved bruk av gammakamera, SPECT/CT, PET/CT eller PET/MR.
For noen undersøkelser er det viktig å ligge i ro mellom injeksjon og billedtaking for at opptaket av stoffet skal bli best mulig. Det er viktig å ligge stille under alle disse undersøkelsene for å få klare bilder. Nukleærmedisinske undersøkelser kan blant annet brukes til undersøkelse, utredning og oppfølging av:
- organfunksjon (som nyre, hjerte, lever og lunge)
- hjernesykdommer (som demens)
- kreft
Risiko ved radiologiske undersøkelser
Radiologiske undersøkelser er trygge og viktige verktøy for å diagnostisere ulike medisinske tilstander. Helsepersonell vurderer alltid nytten av en undersøkelse opp mot risikoen for hver enkelt pasient. Målet er å stille riktig diagnose og gi best mulig behandling med minst mulig risiko.
Røntgen
En vanlig røntgenundersøkelse innebærer svært liten risiko. Les mer om helserisiko ved røntgendiagnostikk (dsa.no).
MR
Ved MR-undersøkelser er det svært viktig å opplyse om du har pacemaker, metallimplantater, klips på blodårer eller splinter. Det er fordi disse kan påvirkes av det sterke magnetfeltet.
CT
CT-undersøkelser innebærer røntgenstråler og skal være tilpasset slik at den sikrer god diagnostisk kvalitet, samtidig som at stråledosen er så lav som mulig.
Ultralyd
Ultralyd slik den blir brukt i sykehusene er ikke skadelig for kroppen.
Nukleærmedisin
Ved nukleærmedisinske undersøkelser brukes radioaktiv stråling, gjerne i kombinasjon med CT- eller MR-undersøkelse. Stråledosen er generelt i samme størrelsesorden som for CT.
Undersøkelse med kontrastmiddel
Ved noen radiologiske undersøkelser brukes et kontrastmiddel som sprøytes inn i blodet for å gi tydeligere bilder. De fleste tåler dette godt, men noen kan oppleve:
- varmefølelse, kvalme eller utslett (milde reaksjoner)
- allergiske reaksjoner (sjelden)
- nyrepåvirkning, særlig ved nedsatt nyrefunksjon (meget sjelden)