Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Endometriose

Endometriose betyr at vev som normalt kler innsiden av livmoren, begynner å vokse andre steder i kroppen. Dette kan være smertefullt og gjøre det vanskelig å få barn. Det finnes behandling for tilstanden.

Illustrasjon: kvinne med endometriose
Foto: Henrik Trygg / Johnér Bildbyrå AB

Overflaten som kler innsiden av livmoren kalles endometriet. Hver måned vokser dette laget seg tykt som resultat av østrogenpåvirkning under menstruasjonssyklusen. Endometriose er en medisinsk tilstand der slimhinna som kler innsiden av livmoren, eller vev av samme type, begynner å vokse utenfor livmoren, for eksempel i bukhulen. Årsaken til endometriose er ukjent.  

Sannsynligheten for å få endometriose øker fra puberteten og topper seg i 40- årsalderen. Etter dette synker risikoen igjen.

Vokser hver måned

De vanligste stedene legene finner endometriose er rundt eggstokkene, egglederne, utsiden av livmoren og på veggen inne i bukhulen. Endometriose kan også oppstå på endetarmen og urinblæren.

Siden det dreier seg om samme vevstype, reagerer endometriose på hormonsvingninger på samme måte som endometriet i livmoren. Endometriose-vevet vokser seg med andre ord tykkere hver måned. Deretter avstøtes deler av vevet fra stedet det vokste og begynner å blø som når vevet i livmoren gir menstruasjon.

Arr og cyster

Blodet fra disse blødningene forsvinner ikke så lett, og før kroppen blir kvitt det kan det oppstå en betennelse som irriterer nærliggende vev og gir arr og væskefylte kuler kalt cyster.

En slik betennelse kan også skade egglederne eller eggstokkene. Eggstokkene er der kvinnens eggceller oppbevares, modnes og frigjøres ved eggløsning.

Eggstokkene er forbundet med egglederne som fungerer som kanaler som eggcellene beveger seg gjennom på vei til livmoren. Dersom det oppstår en betennelse på disse strukturene, kan de feste seg i hverandre og egglederne kan gå tett slik at eggcellene ikke kommer frem. Dette kan gi problemer med å bli gravid.

Symptomer på endometriose

De vanligste symptomene på endometriose er

  • smerter
  • vansker med å bli gravid

Kvinner med endometriose får smerter fra bekkenhulen, altså helt nederst i magen. Smertene kan være alt fra en vag smertefølelse til kraftige smerter. Noen har smerter hele tiden.

Andre får smerter bare på spesielle tidspunkter. Dette kan være under sex, når de har avføring eller under menstruasjon. Sterke smerter kan være vanskelig å leve med, og noen kan bli redde for at de har fått kreft. Endometriose er ikke kreft.

Menstruasjonssmerter

Menstruasjonssmerter er i seg selv svært vanlig. Smerten kommer noen dager før menstruasjonen og forverres ettersom blødningen blir kraftigere. Mot slutten av perioden blir smerten lettere igjen. Endometriose kan forverre menstruasjonssmerter.

Noen kan føle seg sliten og uvel, eller får problemer med å sove.

Fruktbarhetsproblemer er også vanlige. Mange kvinner med denne tilstanden kan få barn på vanlig måte, men omtrent 1 av 3 kvinner med endometriose trenger medisinsk hjelp for å bli gravide. Noen kvinner oppdager ikke at de har endometriose før de forsøker å få barn og ikke får det til.

Noen kvinner har imidlertid endometriose uten å oppleve symptomer i det hele tatt.

Hvordan finne ut om du har endometriose

Det finnes ingen enkel undersøkelse som kan avsløre endometriose. Derfor må en gynekolog lage et snitt i buken og stikke inn et instrument med et kamera slik at strukturene inne i bekkenet kan ses.

Denne prosedyren kalles laparoskopi – ofte kalt kikkhullskirurgi. En laparoskopi er en diagnostisk undersøkelse, altså en undersøkelse for å finne ut hva som er galt, men gir også muligheter for å behandle sykdommen mens legen er inne i buken med instrumentet.

I forkant av undersøkelsen kan det være lurt å få utført en ultralydundersøkelse for å se etter andre årsaker til symptomene. Dersom du kun har smerter og ingen andre symptomer, kan legen anbefale smertestillende legemidler eller p-piller først. Laparoskopi er et betydelig inngrep, og hvis medisinene virker, kan det hende du ikke trenger dette.

Behandling av endometriose

Behandlingen avhenger av om du ønsker å bli gravid eller ikke.

Dersom du ikke ønsker å bli gravid, kan du bruke hormonpreparater som p-piller. Disse legemidlene gjør at områdene med endometriose inne i buken krymper, blør mindre og dermed gjør mindre vondt.

Hvis du har et ønske om å få barn i nærmeste fremtid, kan kirurgisk behandling for å fjerne endometriosen være det beste alternativet. Dette kan lette smertene og øke sjansene for unnfangelse. Det finnes også fertilitetsbehandling for kvinner med endometriose.

For mer informasjon om dette, se vår pasientinformasjon om infertilitet og behandling.

Hva kan du selv gjøre?

Dersom det er menstruasjonssmerter som plager deg mest, kan du først prøve smertestillende legemidler. Det finnes god forskning som viser at smertestillende legemidler kalt ikke-steroide anti-inflammatoriske midler (på engelsk kalt NSAIDs) fungerer godt ved menstruasjonssmerter. Ibuprofen og diklofenak kan kjøpes reseptfritt i lave doser på apoteket. Sannsynligvis hjelper også paracetamol. Et annet råd er varmebehandling over buken i form av en varmeflaske eller et varmt bad.

Endometriose og medisinering

Dersom du ikke ønsker å bli gravid med det første, kan du prøve p-piller først. De virker mot alle former for smerte ved endometriose. I en studie forsvant smertene hos halvparten av kvinnene som tok østrogen.

P-pillene som brukes ved endometriosesmerter inneholder hormonene østrogen og progesteron. Dette er den vanligste formen for p-piller. Du kan ta én pille hver dag i tre uker og deretter ingenting eller en hormonfri pille i en uke. P-piller kan du bruke så lenge du vil. Spør legen din om hvilken pille som passer best for deg.

P-piller kan ha bivirkninger, men som oftest er de milde. Hodepine, vektøkning, får ømme bryster​, og humørsvingninger kan være noen av bivirkningene.

P-piller øker også risikoen for å få blodpropp i bena​​; som oftest i den ene leggen. Da blir leggen stinn og hovner opp. Slike blodpropper kan i verste fall løsne og ende opp i lungene. Dette kalles lungeemboli og er svært farlig. Risikoen er svært liten hvis du ikke er arvelig disponert eller har andre risikofaktorer for blodpropp fra før. Slike risikofaktorer skal legen kartlegge før han eller hun skriver ut p-piller.

Hvis p-piller ikke hjelper, kan legen skrive ut medroksyprogesteron. Dette legemiddelet ligner det kvinnelige kjønnshormonet progesteron.

Du kan ta medroksyprogesteron i pilleform eller som en injeksjon med en sprøyte. Behandlingen varer som regel i tre måneder. Medroksyprogesteron har de samme milde bivirkningene som p-piller. I tillegg kan du få blødninger eller fullstendig bortfall av menstruasjonen. Blødningsforstyrrelsene kan vare en tid etter at du sluttet med medikamentet. Det kan også ta noen måneder før du igjen kan bli gravid. Legemiddelet gir en viss risiko for utvikling av beinskjørhet, også kalt osteoporose.

Leger har også forsøkt annen type hormonbehandling, men det finnes lite kunnskap som sier at det virker. Bivirkningene er også plagsomme.

Operasjon ved endometriose

I noen tilfeller er det nødvendig med en operasjon for å fjerne endometriose. Det gjøres vanligvis i form av kikkhullskirurgi (laparoskopi). Kirurgisk behandling der gynekologen fjerner endometriose kan lindre smertene. Dette skjer hos 3 av 4. Operasjoen gir også mulighet for å fjerne arrvev og skille organer som har festet seg til hverandre på grunn av betennelse.

Av kvinnene som opplever bedring har rundt 9 av 10 fortsatt mindre smerter etter et år. Halvparten føler seg også bedre fem år etter inngrepet.

Alle operasjoner innebærer en viss risiko. Det er vanlig å føle sårhet i magen og kvalme etter operasjonen. Noen komplikasjoner er mer alvorlige, men også sjeldnere. Kirurgen kan komme til å skade blæren eller tarmen, det kan oppstå blødninger og infeksjoner inne i buken samt sammenvoksninger av ulike organer, såkalte adhesjoner. Adhesjoner kan gi smerter, tarmslyng og vansker med å bli gravid.

Noen kvinner får hormonbehandling etter operasjonen. Dette kan forebygge endometriosedannelse. Andre får slik behandling før operasjonen. Da er hensikten å krympe områdene med endometriose og forenkle operasjonen. Det er imidlertid lite forskning som viser at dette hjelper.

Har du endometriose på eggstokkene, kan det danne seg væskefylte klumper her. Hvis du opererer vekk disse cystene, kan dette gi mindre smerte og også bedre sjansene for å bli gravid.

Kirurgisk behandling kan i noen tilfeller bedre fruktbarheten. Forskning viser at 3 av 10 kvinner ble gravide etter operasjon. Hormonbehandling har ikke slik effekt.

Blir man frisk av endometriose?

​Uten behandling kan endometriosen gradvis bli verre. Etter menopausen, altså tidspunktet da kvinner slutter å få menstruasjon, blir endometriose oftest bedre.

Endometriose kan komme tilbake og du kan trenge medisiner eller en operasjon senere selv om behandlingen virket første gang. Hos en tredjedel av kvinnene forsvinner endometriosen av seg selv.