Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Om kvalitet og kvalitetsindikatorer

Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende og publikum skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten.

Foto: Johnér Bildbyrå AB

Åpenhet om kvalitetsindikatorer er viktig for både pasienter, helsetjenesten og helsemyndighetene. Det er viktig at pasientene har informasjon om kvalitet i helsetjenesten og at helsetjenesten bruker dette i sitt forbedringsarbeid.

Kvalitet er et abstrakt begrep som kan tolkes på ulike måter. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem tar utgangspunkt i definisjon av kvalitet fra «Kvalitetsstrategien – Og bedre skal det bli…!» utarbeidet av Helse og sosial direktoratet i 2005. Her defineres tjenester av god kvalitet som tjenester som er:

  • Virkningsfulle

  • Trygge og sikre

  • Involverer bruker

  • Samordnet og preget av kontinuitet

  • Utnytter ressurser

  • Tilgjengelige og rettferdig fordelt

Hva er en kvalitetsindikator?

​En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles.  

Kvalitetsindikatorer tar utgangspunkt i et eller flere av dimensjonene av kvalitet og kan for eksempel måle helsetjenestens tilgjengelige ressurser, pasientforløpet og resultat av helsetjenestene for pasientene. Kvalitetsindikatorer bør ses i sammenheng og kan samlet gi et bilde av kvaliteten i tjenesten.

Det er vanlig å dele inn i tre typer indikatorer:

  • Strukturindikatorer (rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m)

  • Prosessindikatorer (aktiviteter i pasientforløpet f. eks. diagnostikk, behandling)

  • Resultatindikatorer (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m.)

Tolk med varsomhet

​Tolkningen av kvalitetsindikatorer kan være komplisert. For eksempel kan det synes som om et behandlingssted med høy dødelighet blant pasientene har dårlig behandlingskvalitet, mens det faktisk kan være helt motsatt. En årsak kan være at dette behandlingsstedet kan ha den beste kompetansen, slik at de andre behandlingsstedene derfor henviser de alvorligst syke pasientene dit. 

Når man tolker tallene er det derfor viktig å huske at behandlingsstedene har ulik kompetanse på forskjellige områder, og at dette ofte avgjør hvor pasientene behandles.

En indikator kan også vise at mindre lokalsykehus har høyere dødelighet enn større sykehus. Dette kan henge sammen med at alvorlig syke pasienter ofte tilbakeføres til sykehuset nærmest hjemmet når behandlingen er avsluttet, og pasienten vil da eventuelt dø på lokalsykehuset istedenfor på det større sykehuset. 

For et lokalsykehus som er knyttet til et geografisk område med mange eldre som er mer utsatt for alvorlig sykdom og død, kan dette også slå ut i statistikken. Det kan med andre ord være ytre forhold som påvirker statistikken.

I tillegg har de ulike sykehusene ulike oppgaver, såkalt funksjonsfordeling. Det vil si at de utfører ulike typer behandlinger, operasjoner av ulike vanskelighetsgrader til ulike pasientgrupper. Dette kan gi utslag i statistikken for eksempel i dødelighet, som beskrevet over.

Når man tolker dataene er det også viktig å vite at datakvaliteten kan variere. Dataene er ikke bedre enn det som blir rapportert inn fra hvert behandlingssted og foreløpig er det ikke gode nok rapporteringsrutiner på alle områder. Tall kan for eksempel mangle fra noen behandlingssteder og helseforetak.

Publisering av de data som finnes vil imidlertid øke oppmerksomheten rundt innrapporteringen og dermed gi grunnlag for bedre datakvalitet over tid.