Tolkningen av kvalitetsindikatorer kan være komplisert. For eksempel kan det synes som om et behandlingssted med høy dødelighet blant pasientene har dårlig behandlingskvalitet, mens det faktisk kan være helt motsatt. En årsak kan være at dette behandlingsstedet kan ha den beste kompetansen, slik at de andre behandlingsstedene derfor henviser de alvorligst syke pasientene dit.
Når man tolker tallene er det derfor viktig å huske at behandlingsstedene har ulik kompetanse på forskjellige områder, og at dette ofte avgjør hvor pasientene behandles.
En indikator kan også vise at mindre lokalsykehus har høyere dødelighet enn større sykehus. Dette kan henge sammen med at alvorlig syke pasienter ofte tilbakeføres til sykehuset nærmest hjemmet når behandlingen er avsluttet, og pasienten vil da eventuelt dø på lokalsykehuset istedenfor på det større sykehuset.
For et lokalsykehus som er knyttet til et geografisk område med mange eldre som er mer utsatt for alvorlig sykdom og død, kan dette også slå ut i statistikken. Det kan med andre ord være ytre forhold som påvirker statistikken.
I tillegg har de ulike sykehusene ulike oppgaver, såkalt funksjonsfordeling. Det vil si at de utfører ulike typer behandlinger, operasjoner av ulike vanskelighetsgrader til ulike pasientgrupper. Dette kan gi utslag i statistikken for eksempel i dødelighet, som beskrevet over.
Når man tolker dataene er det også viktig å vite at datakvaliteten kan variere. Dataene er ikke bedre enn det som blir rapportert inn fra hvert behandlingssted og foreløpig er det ikke gode nok rapporteringsrutiner på alle områder. Tall kan for eksempel mangle fra noen behandlingssteder og helseforetak.
Publisering av de data som finnes vil imidlertid øke oppmerksomheten rundt innrapporteringen og dermed gi grunnlag for bedre datakvalitet over tid.