Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom 20-79 år

Kvalitetsindikatoren viser forbruk av antibiotika ved urinveisinfeksjoner hos kvinner mellom 20-79 år. Bruk av fluorokinoloner ved behandling av urinveisinfeksjoner hos kvinner bør ikke utgjøre mer enn åtte prosent av alle utskrevne preparater for urinveisinfeksjoner.

Se resultatet

Om indikatoren

​Urinveisinfeksjoner er hyppig forekommende og kan oppstå i alle aldre, kvinner er mer utsatte enn menn. Ukompliserte urinveisinfeksjoner, det vil si nedre urinveisinfeksjoner behandles som regel med korte antibiotikakurer, selv om det er høy grad av spontanhelbredelse hos friske kvinner. 

Det vanligste bruksområdet for fluorokinoloner er urinveisinfeksjoner, men fluorokinoloner er bredspektrede antibiotika og mer resistensdrivende enn de anbefalte førstehåndspreparatene (mecillinam, trimetoprim og nitrofurantoin).

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (helsedirektoratet.no) angir: «kinoloner (ciprofloksacin) anvendes kun ved kompliserte tilfeller og der resistens for de vanlige/konvensjonelle preparatene foreligger».

Ciprofloksacin utgjorde >95 prosent av kinolonbruken i 2013. I Norge er bruken av ciprofloksacin mer enn doblet i perioden 2000-2013 og i samme periode er andelen E. coli (i urin) som er resistente mot kinoloner økt fra 1 prosent til 7,2 prosent (http://www.unn.no/getfile.php/UNN%20INTER/Fagfolk/www.antibiotikaresistens.no/NORM_VET_2013/NORM%20NORM-VET%202013.pdf ). 

Denne indikatoren angir hvor stor andel fluorokinoloner utgjør av de midlene som hovedsakelig brukes mot urinveisinfeksjoner. De bør ikke utgjøre mer enn åtte prosent av alle utskrevne preparater for urinveisinfeksjoner hos voksne kvinner i alderen 20-79 år.

Hovedfunn

På landsbasis i 2017 var 6,8 prosent av resepter for urinveisantibiotika til kvinner fluorokinoloner. Dette er en nedgang fra 8,1 prosent i 2016, og 8,9 prosent i 2015.

Andel resepter for fluorokinoloner til kvinner har hatt relativt stabil utvikling gjennom de siste fem årene, men resultatene viser at det er variasjon mellom fylkene. I 2017 hadde Aust-Agder fylke høyest andel med 8,8 prosent , mens Troms hadde lavest andel med 4,6 prosent.

Andel kvinner som har fått minst én resept med urinveisantibiotika lå på 10,1 prosent i 2017. Dette er en liten nedgang fra 2016 da andelen var på 10,6 prosent.

Det totale antall resepter på urinveisantibiotika til kvinner har gått ned med 14 457 resepter (fra 333 795 til 319 338) i perioden fra 2010 til 2017.

Forbehold ved tallene

​Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Reseptregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f. eks. var denne andelen 0,36 prosent i 2014). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.

Tall for kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy inkluderes i tall for kommune 1903 Harstad i perioden 2010 - 2012 (slått sammen i 2013).  Tall for kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy inkluderes i tall for kommune 1756 Inderøy i perioden 2010 - 2011 (slått sammen i 2012).