Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos befolkningen mellom 10-79 år

Kvalitetsindikatoren viser forbruk av antibiotika ved luftveisinfeksjoner hos befolkning mellom 10-79 år. Målsetningen er å redusere unødvendig bruk av antibiotika. Økt andel av fenoksymetylpenicillin (penicillin V) ved behandling av luftveisinfeksjoner hos befolkning vil indikere mindre bruk av resistensdrivende antibiotika.

Se resultatene

​​Om indikatoren

De fleste luftveisinfeksjoner forårsakes av virus, og antibiotika har ingen effekt på virusinfeksjoner. Bakterielle luftveisinfeksjoner kan behandles med antibiotika.

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (helsedirektoratet.no)  anbefaler fenoksymetylpenicillin (penicillin V) mot lungebetennelse (pneumoni). Fenoksymetylpenicillin er smalspektret antibiotika og aktivt mot et lite antall bakterier og har dermed en mindre effekt på kroppens normalflora av bakterier enn bredspektret antibiotika, dvs mindre resistensdrivende.

I Norge brukes mye makrolider ved luftveisinfeksjoner og denne gruppen antibiotika er særlig resistensdrivende og bør reduseres betydelig. Økt andel fenoksymetylpenicillin vil være en indikator på mindre bruk av andre antibiotika mot luftveisinfeksjoner.

​Hovedfunn

På landsbasis var 45,8 prosent av resepter for  luftveisantibiotika  til personer mellom 10 og 79 år i 2015 for fenoksymetylpenicillin, som er en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2014. Det er noe variasjon mellom fylkene.  I 2015 har Oppland høyest andel med 49,5 prosent, mens Aust-Agder fylke hadde lavest andel med 43,1 prosent.

På landsbasis fikk 14,6 prosent av personer mellom 10 0g 79 år minst en resept av luftveisantibiotika i 2015, som er nedgang  på 2,2 prosentpoeng fra 2010.

Det totale antall resepter på  luftveisantibiotika har gått ned i perioden fra 2010 til 2014, med 106 142 resepter (fra 988 333 til 882 191).

​​​Forbehold ved tallene

Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Reseptregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registret (f. eks, var denne andelen 0,36 prosent i 2014), så tallene må betraktes som minimumstall.

Tall for kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy inkluderes i tall for kommune 1903 Harstad i perioden 2010 - 2012 (slått sammen i 2013).  Tall for kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy inkluderes i tall for kommune 1756 Inderøy i perioden 2010 - 2011 (slått sammen i 2012).