Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos barn mellom 0-9 år

Kvalitetsindikatoren viser forbruk av antibiotika ved luftveisinfeksjoner hos barn mellom 0-9 år. Målsetningen er å redusere unødvendig bruk av antibiotika. Økt andel av fenoksymetylpenicillin (penicillin V) ved behandling av luftveisinfeksjoner hos barn vil indikere mindre bruk av resistentdrivende antibiotika.

Se resultater

​Om indikatoren

​De fleste luftveisinfeksjoner forårsakes av virus, og antibiotika har ingen effekt på virusinfeksjoner. Bakterielle luftveisinfeksjoner kan behandles med antibiotika.

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (helsedirektoratet.no) anbefaler fenoksymetylpenicillin (penicillin V) både mot lungebetennelse (pneumoni) og dersom det er grunn til å gi antibiotika ved ørebetennelse. Antibiotika bidrar bare beskjedent til helbredelsesprosessen for de mest vanlige luftveisinfeksjoner hos barn, med unntak av lungebetennelse.

Ved ukomplisert ørebetennelse kan tilstanden oftest ses an uten antibiotika i 1-3 dager. Fenoksymetylpenicillin er smalspektret og mindre resistensdrivende enn de andre midlene som brukes til behandling av luftveisinfeksjoner. Økt andel av fenoksymetylpenicillinvil vil være en indirekte indikator på mindre bruk av de andre antibiotika mot luftveisinfeksjon.

Hovedfunn

På landsbasis var 55,9 prosent av alle resepter for luftveisantibiotika for barn under 10 år resepter for fenoksymetylpenicillin, som er en økning på 2,1 prosentpoeng fra 2014. Det er variasjoner mellom fylkene i bruk av fenoksymetylpenicillin. I 2015 har Finnmark høyest andel med 74,3 prosent, mens Nord-Trøndelag fylke hadde lavest andel med 44,8 prosent.

På landsbasis var andel barn 0-9 år i kommunen som får minst en resept for luftveisantibiotika på 15  prosent i 2015, som er nedgang på 3,8 prosentpoeng fra 2010. Det totale antall resepter på luftveisantibiotika for barn under 10 år har gått betydelig ned i perioden fra 2010 til 2015, med 37 403 resepter (fra 166 447 til 129 044).

Forbehold ved tallene

​Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Reseptregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registret (f. eks, var denne andelen 0,36 prosent  i 2014), så tallene må betraktes som minimumstall.

Tall for kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy inkluderes i tall for kommune 1903 Harstad i perioden 2010 - 2012 (slått sammen i 2013).  Tall for kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy inkluderes i tall for kommune 1756 Inderøy i perioden 2010 - 2011 (slått sammen i 2012).