Ventetid på støttekontakt

Denne indikatoren viser ventetiden (iverksettingstid) fra vedtak om støttekontakt er fattet til tjenesten er mottatt.

Se resultater

Om indikatoren

​Barn og voksne som har behov for å få hjelp til å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid kan søke sin kommune om å få støttekontakt. Alle kommuner har i følge helse- og omsorgstjenesteloven (1) en plikt til å ha støttekontaktordning. For å få støttekontakt må brukeren ha et behov som er av en slik art at den det gjelder har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Indikatoren vil vise om kommunen oppfyller vedtak som er fattet og om det er samsvar mellom tjenester og behov. Videre setter den fokus på hvordan brukerens rettssikkerhet blir ivaretatt gjennom kommunens vedtakspraksis.

Hovedfunn

​På landsbasis i 2017 hadde 82,9 prosent av tjenestemottakerne mottatt en støttekontakt 0-15 dager etter vedtaksdato. Andelen er svakt synkende over tid. I 2009 hadde 87,4 prosent en støttekontakt 0-15 dager etter vedtaksdato. 

Det er variasjoner mellom fylkene. I 2017 hadde Rogaland høyest andel med 91,9 prosent, mens Hedmark hadde lavest andel med 75,2 prosent.

På landsbasis i 2017 hadde 7,2 prosent av alle vedtak om støttekontakt en ventetidtid på 16-30 dager, mens 10,0 prosent hadde en ventetid på 31 dager eller mer etter vedtaksdato.

Ventetid fra 0-15 dager inkluderer negativ ventetid. På landsbasis i 2017 var 31,3 prosent av vedtakene i denne gruppen (0-15 dager) vedtak med negativ ventetid på mer enn 21 dager. 10,8 prosent av alle vedtak manglet opplysninger om enten vedtaksdato eller dato for tjenestestart.

Forbehold ved tolkning

Resultatene må tolkes med forsiktighet. Mulig feilkilder kan være at kommuner ikke følger riktig vedtakspraksis i henhold til forvaltningsloven § 11a (2), som forutsetter at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold, og ikke fatter vedtaket før tjenesten er tilgjengelig selv om søker har behov for tjenesten. Iverksettingstiden blir da feilaktig forkortet. Vedtakspraksisen kan skyldes at kommunene ikke har tjenesten tilgjengelig.

Med negativ ventetid (iverksettingstid) menes at mottakeren får tjenesten før vedtaket er satt.

Negativ ventetid kan skyldes:

  • Tjenesten må startes raskt, for eksempel ved nødvendig helsehjelp ved utskrivning fra sykehus
  • Saksbehandler glemmer å sette en vedtaksdato
  • Feilregistreringer

Referanser

Referanser:

1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm (helse- og omsorgstjenesteloven)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30

 2. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10