Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Mottakere av habilitering og rehabilitering på institusjon med individuell plan

Denne kvalitetsindikatoren gir en indikasjon på hvor stor andel av mottakerne av tidsbegrenset opphold i institusjon for habilitering og rehabilitering som har en individuell plan (IP).

Se resultater

Om indikatoren

​​Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (1). Pasientens og brukerens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen. Individuell plan innebærer en strukturert arbeidsprosess hvor tjenester fra ulike fag, nivåer og sektorer ses i sammenheng og innrettes slik at pasient og bruker kan bli i stand til å nå sine mål. Pasientens, brukerens og eventuelt pårørendes medvirkning og innflytelse i planprosessen er avgjørende.  Mål og tiltak nedfelles i et plandokument. Dette skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet (2).

Rapporter og undersøkelser viser at det er pasienter og brukere med behov for rehabilitering og habilitering som ikke får oppfylt retten til individuell plan (3). Det oppgis ulike årsaker til dette. Helsedirektoratet har i veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator konkretisert hvordan lovverket skal praktiseres. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. 

Denne indikatoren gir en indikasjon på oppnåelse av en lovpålagt oppgave. Pasienter og brukere med behov for habilitering og rehabilitering antas å oppfylle retten til individuell plan. Andelen med individuell plan bør derfor være så høy som mulig. Indikatoren kan sees i sammenheng med «Individuell plan for habilitering og rehabilitering i hjemmet».

Hovedfunn

På landsbasis i 2016 hadde 2,8 prosent av tjenestemottakerne med vedtak om habilitering eller rehabilitering i institusjon en virksom individuell plan. Tallene er stabile over tid. I 2009 hadde også 3 prosent av tjenestemottakerne en virksom individuell plan. Det er variasjoner mellom fylkene.  I 2016 hadde Finnmark høyest andel med 18,2 prosent. Aust-Agder, Nord-Trøndelag, Troms og Østfold hadde lavest andel på 0 prosent.

På landsbasis i 2016 hadde 62,6 prosent av tjenestemottakerne med vedtak om habilitering og rehabilitering i institusjon ikke individuell plan. Dette er omtrent samme tall som i 2015. For 23,5 prosent av tjenestemottakerne ble individuell plan ansett til ikke å være relevant.

En forklaring på lave andeler tjenestemottakere med virksom individuell plan, er underrapportering til IPLOS registeret. I 2016 var landsgjennomsnittet for andel uten rapportering på individuell plan på 10,3 prosent.

Forbehold ved tolkning

Ulikheter mellom kommuner kan skyldes både underrapportering og mangel på kunnskap om gjeldende regelverk. Kommunene kan ha ulik praksis for tildeling av IP og ulik forståelse for når det er hensiktsmessig med IP.

Underrapportering skjer når informasjon blir skrevet i feil felt i journalen og dermed ikke blir overført riktig til IPLOS-registeret.

Publisering av denne indikatoren vil etter hvert bidra til at registreringspraksis i kommunen bedres, og kan føre til en mer målrettet og planmessig tjeneste med bedre kvalitet.