Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt

Denne indikatoren viser sannsynligheten for å overleve 30 dager etter sykehusinnleggelse for første gangs hjerteinfarkt.

Se resultater

To typer hjerteinfarkt

​Hjerteinfarktene deles gjerne i to undergrupper - avhengig av størrelse og EKG-forandringer. Ved de største infarktene (STEMI) er hele veggen i den delen av hjertemuskelen som er påvirket, truet av infarkt. Ved den andre typen er oftest bare deler av veggen påvirket (non-STEMI).

De to typene infarkt regnes som ulike tilstander, og gis gjerne forskjellig behandling.

Behandling

​​De siste årene er det blitt stadig mer vanlig med akuttbehandling for å fjerne hindringer i kranseårene (koronararteriene) - enten ved å gi et medikament som løser opp blodproppen (trombolyse), eller ved å føre en ballong inn i blodårene rundt hjertet for å presse ut forsnevringen (PCI behandling: Percutaneous Coronary Intervention).

Infarktpasientene blir nå oftere sendt til sykehus med kardiologiske sentre der det gjøres røntgenundersøkelse av blodårene som forsyner hjertet (koronar angiografi), slik at det under undersøkelsen kan gjøres blokking og innsetting av stent (rørformet protese av metall eller kunststoff) for å forhindre ny tilstopning. Mange ambulanser har EKG-utstyr for å undersøke pasienter med mistanke om hjerteinfarkt.

Pasienter med mistanke om de største infarktene (STEMI), sendes oftest direkte til sykehus som gjør angiografi, eller de får trombolytisk behandling så raskt som mulig hvis det er lang transporttid til senter som gjør angiografi og PCI behandling.

Pasienter som ikke henvises direkte, legges oftest inn på sitt lokalsykehus for videre utredning og oppfølging. Mange av pasientene med mindre infarkt og pasienter med ustabil angina, vil også bli utredet og eventuelt behandlet i forbindelse med en angiografi få dager etter symptomstart.

Sykehus som behandler pasienter med hjerteinfarkt, kan derfor deles inn i fem kategorier:

  • Sykehus som tilbyr angiografi og PCI-behandling av alle typer infarktpasienter (STEMI og non-STEMI), men som ikke har lokalsykehusfunksjon (Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet)

  • Sykehus som tilbyr angiografi og PCI-behandling av pasienter overflyttet fra andre sykehus (Feiringklinikken)

  • Sykehus som tilbyr angiografi og PCI-behandling med lokalsykehusfunksjon (Sørlandet sykehus HF, Arendal; Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus, Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssykehus, St Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Tromsø; Oslo universitetssykehus HF, Ullevål)

  • Sykehus med lokalsykehusfunksjon uten eget tilbud om angiografi med PCI-behandling (alle som ikke er nevnt ellers)Sykehus/sykestuer som hovedsakelig mottar pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt (Sykehuset i Vestfold HF, Larvik)

Resultater 2015

For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet. Selv om tallene ikke er egnet til rangering, kan statistiske analyser av dataene si om et avvik fra landsgjennomsnittet med stor grad av sikkerhet skyldes at sykehuset har et resultat som er reelt bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. For noen helseforetak er det ikke mulig å skille mellom de enkelte sykehusene. I analysen er disse foretakene regnet som en enhet når sykehusene sammenlignes.

Sykehus med signifikant bedre overlevelse i 2015

  • Feiringklinikken
  • Sykehuset i Tromsø
  • Bærum
  • Haraldsplass
  • Vestfold
  • Ahus

 

Sykehus med signifikant dårligere overlevelse i 2015

  • Sykehuset i Mo i Rana
  • Sykehuset i Gjøvik
  • Vesterålen
  • Kongsvinger
  • Førde
  •  

Helseforetak med signifikant bedre overlevelse i 2015

  • Sør-Øst Private

 

Helseforetak med signifikant dårligere overlevelse i 2015

  • Helgeland

 

 

Metode

​​Risikojustert overlevelse etter sykehusinnleggelse bygger på ”Inpatient Quality Indicators” som ble utviklet i USA i begynnelsen av 1990-tallet som et hjelpemiddel i arbeidet med å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet på medisinsk behandling i sykehus. 

Denne metoden sammenligner faktisk antall dødsfall på et sykehus med det nasjonale gjennomsnittet justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. Det primære formålet med denne typen indikator er å identifisere områder for forbedring og følge effekten av forbedringstiltak.

I analysene er det tatt hensyn til pasientsammensetning og overflytting mellom sykehus. Det vil si at tallene er justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse, som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse.

Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene.

De diagnosespesifikke analysene for 2014 bygger på data fra årene 2012-2014. Resultatene viser sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter at et sykehusforløp startet. For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet for sykehusene. At et avvik er signifikant betyr at vi med stor sikkerhet kan si at det skyldes en reell forskjell og ikke statistiske tilfeldigheter.

Forbehold

​Forskjellene kan avhenge av flere faktorer, ikke bare kvaliteten på den medisinske behandlingen. Slike faktorer kan for eksempel være organisatoriske forhold, kodepraksis og datakvalitet.

Per i dag har man ikke gode nok innsamlede data for å ta hensyn til eventuell funksjonsfordeling når sykehusene sammenliknes.