Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Legemiddelbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer etter operasjon for innsnevring av halspulsåren (carotisstenose)

Norsk karkirurgisk register (NORKAR) henter detaljert informasjon om pasienter som opereres for ulike tilstander i store blodårer. Denne kvalitetsindikatoren viser andel pasienter som mottar legemiddelbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer ved utreise etter operasjon for innsnevring av halspulsåren (carotisstenose).

Se resultater

Om indikatoren

​Innsnevring av halspulsåren kalles carotisstenose på fagspråket. Dette oppstår først og fremst hos eldre mennesker. Tilstanden forekommer hyppigst hos personer som også har forkalkninger i blodkar andre steder i kroppen. De fleste har ingen plager eller symptomer, og vi kaller derfor dette for asymptomatisk carotisstenose. En sjelden gang kan små biter fra forkalkningen løsne og følge med blodstrømmen til hjernen, og forårsake små drypp eller hjerneslag. Dette kalles symptomgivende carotisstenose, og operasjon anbefales for å forebygge flere slag. Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler operasjon så raskt som mulig og innen 14 dager. Man går ut fra at ca. 20 % av alle hjerneinfarkter - den vanligste typen hjerneslag - er forårsaket av blodpropp som er løsnet fra halspulsåren.

Det anbefales forebyggende behandling med kolesterolsenkende medisin og blodfortynnende medisin (blodplatehemmere) til alle med innsnevring av halspulsåren.

Hovedfunn

Tall fra 2016 viser at på landsbasis mottok 91,2 prosent av pasientene legemiddelbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer ved utreise etter operasjon for innsnevring av halspulsåren. Dette er en positiv økning fra 2015 da andelen på landsbasis var på 74,6 prosent.

Denne indikatoren ble beregnet og publisert for første gang av NORKAR i 2016. Den store økningen fra 2015 til 2016 kan derfor delvis forklares med at det har vært økt fokus og bedre registrering i helseforetakene.

Tall for de regionale helseforetakene viser at det er en viss forskjell mellom regionene. I 2016 hadde Helse Sør-Øst høyest andel pasienter med 94,8 prosent, mens Helse Midt-Norge hadde lavest andel med 83,9 prosent. I Helse Nord og Helse Vest var andelene på henholdsvis 90,9 og 88,7 prosent.

Forbehold ved tolkning

​Norsk karkirurgisk register (NORKAR) har ikke oversikt over hvorvidt pasientene tar de forskrevne medisinene. Beregnet andel som får denne legemiddelbehandlingen kan derfor være noe høyere enn de som faktisk gjennomfører behandlingen.

Det er heller ikke et mål at 100 % av pasientene i denne gruppen skal få forskrevet slike medisiner. Det kan være medisinske grunner til at noen ikke skal ha eller tåler de aktuelle medisinene.

Dekningsgrad

​Dekningsgrad er beregnet som antall prosedyrer registrert i NORKAR i forhold til antall prosedyrer i Hjerte-karregisterets basisregister/Norsk pasientregister, hvor registrene er sammenstilt på individnivå.

Tall fra behandlingssteder med dekningsgrad under 70 %, og/eller som har hatt 5 eller færre tilfeller, inngår i resultatene på nasjonalt nivå, men ikke på lavere nivå.