Planteforgiftninger

Med noen få unntak er de fleste planter i Norge lite farlige så lenge det dreier seg om små inntak og at barn bare har smakt på dem.

​Illustrasjonsbilde av revebjelle (Digitalis purpurea). Revebjelle er en giftig plante.

Foto: Giftinformasjonen
Giftinformasjonen mottar mange henvendelser om planter gjennom hele året, men sommeren er høysesong. Mange henvendelser gjelder inntak av plantemateriale, men vi får også generelle spørsmål om giftighet av planter. Det er viktig å fange opp de tilfellene som kan bli problematiske. Selv om Giftinformasjonen ikke identifiserer planter prøver vi i noen tilfeller å utelukke de mest giftige plantene sammen med deg, slik at vi får hindret eventuelle alvorlige forgiftninger gjennom riktig oppfølging og behandling. Av og til kan det være nødvendig å få hjelp til identifisering i en blomsterforretning (når det gjelder inneplanter) eller på et gartneri/hagesenter (hvis det gjelder hage/uteplanter).

Ulike typer av planteforgiftninger

Forenklet kan man dele de giftige plantene inn i tre grupper 
  • Irriterende planter: Planter som kan gi svie og irritasjon i munn og svelg, og/eller mage- og tarmsymptomer som magesmerter, brekninger og diaré. 
  • Fototoksiske planter: Planter som kan gi kraftig hudutslett med svie, rødhet, væskefylte blemmer og sår når hud som har vært i kontakt med plantesaft utsettes for sollys.
  • Giftige planter: Planter med giftstoffer som tas opp i kroppen og på ulike måter kan virke inn på blant annet hjerte- og nervesystem. Mange av disse kan også gi mage- og tarmsymptomer som kvalme, oppkast og diaré.

Situasjoner der større mengder plantemateriale kan være spist

Erfaringsvis ser vi at det er noen situasjoner man skal være oppmerksomme på og der større mengder med plantemateriale kan være spist. Dette gjelder blant annet:
  • når plantematerialet ser fristende ut, som for eksempel bær, belger eller fargerike blomster/knopper
  • når noen har forvekslet spiselige planter med giftige og brukt det som mat (eksempel på dette er forveksling mellom liljekonvall og ramsløk)
  • personer med demens eller psykisk utviklingshemming kan i noen tilfeller ha reduserte sperrer for å spise ting som smaker vondt
  • ved ønske om rus eller ved selvskading

Eksempler på giftige planter

Det finnes flere giftige planter i Norge. Noen er mer vanlige enn andre, og noen er mer kjente for folk enn andre. Blant de giftige plantene Giftinformasjonen ofte får spørsmål om finner vi liljekonvall, revebjellelupin, rhododendron, barlind, gullregn, tyrihjelm, tromsøpalme og bjørnekjeks.

Andre giftige planter du bør være oppmerksom på er blant annet selsnepegiftkjeks/skarntydebelladonnaurtengletrompetstorhjelm og jerusalemsøtvier

Hundekjeks er en vanlig skjermplante som ikke er farlig dersom et barn smaker på den. Men blant skjermplantene finner man også noen av de giftigste plantene vi har, blant annet selsnepe og giftkjeks. Selv om disse plantene ikke er like vanlige som hundekjeksplanten, er det viktig å utelukke disse ved inntak av en skjermplante. Giftinformasjonen har laget en liten «nøkkel» som kan hjelpe med å skille de farlige skjermplantene fra de mindre problematiske.

For mer informasjon om giftige planter kan du se på hjemmesiden vår www.giftinfo.no, eller ta en titt i Giftinformasjonens plantebrosjyre.

Hva gjør du dersom barnet ditt har fått i seg bær eller spist på en plante?

Ta det med ro og få en oversikt over situasjonen. Fjern planterester fra munnen til barnet og gi litt å drikke. Kontakt Giftinformasjonen for råd om hva du skal gjøre videre. Har barnet alvorlige symptomer, ring 113. 

På Giftinformasjonen jobber det ingen botanikere. I noen tilfeller forsøker vi å utelukke de giftigste plantene sammen med deg. Om du har navnet på planten før du ringer oss er det lettere å vurdere situasjonen raskt. Forhør deg gjerne med naboer eller bekjente med gode plantekunnskaper om du har mulighet for dette. Blomsterforretninger eller et hagesenter kan også være en mulighet for å få hjelp til å identifisere planten.

Giftinformasjonen har døgnåpen telefon alle dager i året (22 59 13 00) og svarer både privatpersoner og helsepersonell.