Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Stikk, bitt og forgiftninger

Nå er det tid for grilling, bading og gode opplevelser, men uhell kan skje. Her får du noen tips om hva du skal gjøre dersom du skulle være uheldig. Ta eventuelt kontakt med Giftinformasjonen for råd hvis uhellet er ute. Ring 113 ved alvorlige/livstruende symptomer.

Stikk, bitt og forgiftinger
Foto: Helga Ruus Lorentzen

​​​​​Barn kan i et ubevoktet øyeblikk ta en slurk av tennvæske eller smake på fristende (velduftende/fargerike) planter og bær. Insektene er på plass, huggormen er aktiv og mange får et ublidt møte med maneter i badesesongen. Her får du noen tips om hva du skal gjøre dersom du skulle være uheldig.​​​

Maneter

Forbrenninger med brennmaneter forekommer relativt ofte om sommeren. De ”norske” brennmanetartene gir sjelden alvorlige forbrenninger. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er å finne langs hele norskekysten. Her finner du råd om hva du skal gjøre dersom du har vært i kontakt med manet.

Huggorm

Vi har en giftig slangeart i Norge, huggorm (Vipera berus). Huggorm trives i skog og mark og lever så langt nord som til Saltfjellet. Huggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter. Her finner du råd om hva du skal gjøre dersom du er bitt av huggorm.

Fjesing

Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som er i besittelse av flere giftpigger, situasjoner under fiske eller ved vassing kan føre til ublide møter med fjesingen. Denne fisken lever langs norskekysten nord til Trondheims-fjorden, i Europa sør til Middelhavet og Nord-Afrika, sjeldnere i Østersjøen. Her finner du råd om hva du skal gjøre dersom du er stukket av fjesing.

Flått

Flåtten i seg selv er ikke giftig, men under blodsuging kan den overføre sykdomsfremkallende virus og bakterier til mennesker og dyr. Her finner du en lenke til informasjon fra Folkehelsa og Helsebiblioteket om hva du skal gjøre dersom du har fått et flåttbitt.

Veps og bie

Vepsestikk og biestikk hører dessverre like mye til sommeren som jordbær og måkeskrik. Her kan du lese mer om hvordan du skal forholde deg, og hva du kan gjøre, etter et ublidt møte med veps eller bie​.

Tennvæske

Tennvæske er et petroleumsdestillat. Å få i seg en slurk av dette produktet vil som oftest gå bra, men i verste fall kan selv en liten smak føre til en alvorlig lungepåvirkning. Her finner du råd om hva du skal gjøre dersom du har fått i deg tennvæske.

Planter

De fleste planter er ufarlige/lite farlige å smake på, men det finns planter som kan gi forgiftninger selv i små mengder. Her finner du råd om hva du skal gjøre hvis noen har fått i seg planter eller bær som ikke er ment å spises. En spesiell gruppe planter kan også gi kraftige hudreaksjoner ved håndtering. Her kan du lese om denne typen planter som vi kaller for fytofototoksiske planter, blant annet: Bjørnekjeks og Tromsøpalme.