Hvordan utelukke de giftigste soppene i Norge?

Når uhellet er ute og du eller barnet ditt har fått i deg ukjent sopp, kan Giftinformasjonen være behjelpelig med å utelukke de giftigste soppene som vokser i Norge.

Foto: Mostphotos.com

​Giftinformasjonen er ingen soppkontroll. Vi har dessverre ikke mulighet til å identifisere sopp i barnehager eller andre steder der det ikke har skjedd inntak. Vår oppgave er å utelukke soppene som ved små inntak kan forårsake alvorlig forgiftning og organskader, ikke nødvendigvis identifisere eksakt art. Ønsker du generell informasjon om sopp eller identifisering uten at det har skjedd inntak, kan du forsøke å kontakte din lokale sopp- og nyttevekstforening. Husk at selv om du har fått identifisert en sopp på et voksested, kan det likevel vokse andre sopparter samme sted senere.

Beskrivelse av soppens utseende

Bilde (14 fet, uten autograf1).jpg
Illustrasjonsbilde av ulike kjennetegn sopp kan ha (Giftinformasjonen)

Skivesopper

Skivesopper har skiver/lameller på undersiden av hatten. Hvordan skivene er festet til stilken er viktig for å gjenkjenne mange slekter av skivesopper. Dette er en stor gruppe sopp, med blant annet de fem giftigste soppene i Norge. Kan vi utelukke inntak av skivesopp, trenger du ikke å bekymre deg for en alvorlig soppforgiftning!
040.JPG
Skiver fluesopp kse.JPG
Illustrasjonsbilder av skivesopp. Foto Giftinformasjonen.

Rørsopper

​Rørsopper har rør på undersiden av hatten som kan se ut som en svamp. Gruppen inkluderer mange matsopper, men noen må varmebehandles godt (10-20 min) før de spises.
Gallerørsopp rør kse.JPG
Rør kse.JPG
Illustrasjonsbilder av rørsopp. Foto Giftinformasjonen.

Piggsopper

​Piggsopper har pigger/tapper på undersiden av hatten. De lyse piggsoppene er gode matsopper, og gruppen inneholder ingen giftige sopper.
Rødgul piggsopp, kse.JPG
Illustrasjonsbilder av piggsopp. Foto Giftinformasjonen.

Poresopper

​Poresoppene kan se nesten glatte ut under hatten. Porelaget sitter fast i hattkjøttet, og de enkelte porene kan ikke skilles fra hverandre. Noen poresopper har stilk og vokser på skogbunnen (fåresopper), men de fleste mangler stilk og vokser på trær (kjuker).
Fåresopp porer, kse.JPG
Illustrasjonsbilde av poresopp. Foto Giftinformasjonen.

Hva gjør du dersom uhellet er ute

Har du eller barnet ditt spist en ukjent sopp, ta kontakt med Giftinformasjonen. Vi kan være behjelpelig med å utelukke de giftigste soppene i Norge. Vi trenger da noen viktige opplysninger om soppen uhellet gjelder:
  • Hvor mye av soppen er spist?
  • Hvor vokste soppen? Var det på gressplen, skogbunn, eller kanskje på en trestubbe?
  • Hvilken farge og størrelse har hatten og stilken? Linjal er nyttig for å vurdere størrelse.
  • Hvordan ser soppen ut under hatten? Skiver, rør, pigger, porer?

Vi ønsker ofte MMS-bilder i tillegg dersom vi ikke kommer i mål med beskrivelsen gitt muntlig over telefon. 
  • Soppen skal ligge i hånden, da ser vi best både farge og størrelse på soppen. 
  • Soppen skal fotograferes med to bilder: et ovenfra (for å se hattens størrelse og farge/fasong), og et nedenfra (for å se fasong og farge på skivene)
  • I tillegg ønsker vi beskrivelse av stedet soppen vokste (gress, stubbe, skogunderlag) og område (hage, skog), samt lokasjon (for eksempel. Råde; Østfold, Bø; Telemark).

Eksempler på bilder til Giftinformasjonen:
Sopp i hånd 2, kse.JPG
Sopp i hånd, kse.JPG
Slik ønsker Giftinformasjonen soppbilder tilsendt. Foto Giftinformasjonen.

Ved fare for alvorlig forgiftning

​Ved mistanke om fare for alvorlig forgiftning, har Giftinformasjonen tilknyttet soppeksperter som kan bistå med identifisering av soppen.

Soppekspertene kommer du i kontakt med etter å ha snakket med oss og fått tildelt et referansenummer. Soppekspertene svarer kun på forespørsler med referansenummer. Tjenesten er gratis og en del av servicen Giftinformasjonen yter for å unngå unødvendig sykehusoppfølging ved ufarlige soppinntak, og gi korrekte råd dersom en svært giftig sopp er inntatt.