Sengevæting

Hva er sengevæting?

Det er vanlig at små barn tisser i sengen. Ved 5 års alder er mellom 15 til 20 av 100 barn sengevætere. Omtrent 5 av 100 barn er sengevætere når de er 10 år gamle.

Noen barn begynner å tisse på seg når de er eldre, selv om de aldri har gjort det før. Det kan skje hvis barnet er stresset eller redd, kanskje på grunn av mobbing eller problemer hjemme. Det er ikke alltid det finnes en åpenbar grunn til sengevætingen. Av og til kan det være en medisinsk årsak til at barnet tisser i sengen, som en urinveisinfeksjon eller et problem med urinveiene. Diabetes kan også gi sengevæting.

Sengevæting er ikke farlig, men det kan gjøre barn flaue og lei seg spesielt hvis de blir ertet for det.

Behandling

De fleste barn slutter å tisse i sengen av seg selv, men det finnes behandling som kan bidra til at sengevætingen opphører på et tidligere tidspunkt. Legene anbefaler vanligvis ikke behandling før barnet er minst syv år gammelt.

Hvis barn begynner å tisse i sengen når de har sluttet med bleier, anbefales det å bruke bleier noen flere måneder. Mange barn vil fortsatt trenge nattbleier.

Det viktigste er at barnet får støtte og ikke blir møtt med sinne. Barnet bør minnes på å gå på toalettet før det legger seg. Hvis barnet er engstelig for å gå på toalettet om natten, kan det hjelpe om det står på litt lys. En vekkeklokke som vekker barnet rett før det tidspunktet da han eller hun vanligvis tisser i sengen, kan forsøkes.

Barnet bør ikke hindres i å drikke når det er tørst. Det anbefales å la være å tilby barnet noe å drikke før leggetid og heller vente til barnet selv ber om drikke. Det kan hjelpe å unngå koffeinholdige drikker som te, kaffe, cola, samt sjokolade.

Alarmer

Det finnes alarmer som vekker barnet hvis sengen blir våt. De selges på internett. Det er kanskje også mulig å låne en hos lege eller helsesøster. Omtrent 2/3 av barna slutter å tisse i sengen ved bruk av alarm, men det vil sannsynligvis være nødvendig å bruke den i flere måneder. En alarm kan komme til å skremme barnet. Den kan også starte uten at sengen er våt, men den vil sannsynligvis ikke skape andre problemer.

Legemiddelbehandling

Et legemiddel som kalles desmopressin kan bidra til at barnet får færre våte netter. Den virker på liknende måte som et naturlig forekommende hormon i barnets kropp.

Hormonet virker slik at urinen blir mer konsentrert, og at mengden urin dermed blir mindre. Desmopressin finnes både som nesespray og som en pille som løser seg opp under barnets tunge. Legemiddelet virker raskt, men barnet vil sannsynligvis begynne å væte sengen igjen når det slutter å ta medisinen. Medisinen kan være nyttig ved overnattingsbesøk eller ferier, men i det lange løp er nok effekten av alarm bedre.

Desmopressin brukes ikke til barn under fem år og anbefales vanligvis ikke til barn under syv år. Som regel brukes desmopressin når andre metoder ikke har ført frem. Omtrent 1 av 20 barn får bivirkninger som hodepine, utslett, sår hals eller synsforstyrrelser. Barn skal ikke ta desmopressin hvis det kaster opp eller har diaré. Barn skal heller ikke ha for mye drikke under behandling med desmopressin. En sjelden gang kan desmopressin føre til anfall eller koma forårsaket av for mye væske i kroppen.

Hvis desmopressin ikke har effekt, kan et annet alternativ være et medikament som heter imipramin. Medisinen kan gi færre våte netter, men barnet begynner ofte å væte sengen igjen når det slutter å ta medisinen. Bivirkninger er vanlige. Studier har vist at inntil 1/3 av barna som brukte imipramin fikk bivirkninger som angst, appetittløshet, forstoppelse, diaré, munntørrhet, tretthet, hodepine og urolig mage.

Et medikament kalt oksybutynin brukes noen ganger til barn som væter sengen, men det finnes ikke god forskning som viser at det har effekt. Denne medisinen brukes oftest til barn som også tisser på seg på dagtid. Barnet kan bli svimmel og føle seg syk når det bruker denne medisinen. Andre bivirkninger kan være munntørrhet, hodepine, rask hjerterytme og synsforstyrrelser.

Hva er prognosen?

De fleste barn slutter å tisse i sengen uten noen behandling. Imidlertid vil 1 av 100 barn fortsatt tisse i sengen i voksen alder. Hvis sengevæting forblir et problem, er det mulig å få hjelp av legen. Det kan bli aktuelt å undersøke barnet for blæreproblemer eller andre sykdommer.