Vurdering av vektrelatert helserisiko krever målinger av KMI (BMI) og midjemål samt samlet individuell vurdering av øvrige risikofaktorer, fysisk aktivitet, kosthold og røykestatus.
Kroppsmasseindeks (KMI)
Parameteren kroppsmasseindeks (KMI), er vekten i kilo, delt på høyden i meter i annen. Eksempelvis for en person som er 160 cm høy og veier 70 kg ser regnestykket slik ut:
Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer KMI slik for voksne:
- 18–25: normalvekt
- ≥ 25: overvekt
- ≥ 30: fedme
- 30 – 34: fedme grad I
- 35 – 39: fedme grad II
- ≥ 40: fedme grad III
Mennesker med stor muskelmasse kan ha høy KMI, men har lav fettprosent og karakteriseres ikke som overvektige. For barn og ungdom opp til 18 år er det en egen alders- og kjønnsjustert skala.
Midjemål
Midjemål supplerer KMI i vurdering av overvektrelatert helserisiko, spesielt med tanke på metabolsk syndrom og type 2-diabetes.
Målingen tas med vanlig målebånd og måles midt mellom nederste ribben og øverste delen av hoftekammen. Eller sagt på en annen måte: Mål der midjen er smalest!
- Menn: Midjemål > 94 cm: Overvekt. Midjemål > 102 cm: Fedme
- Kvinner: Midjemål > 80 cm: Overvekt. Midjemål > 88 cm: Fedme
Gravide
For gravide kvinner er overvekt og vektøkning, utover det anbefalte, forbundet med risiko for svangerskapsdiabetes og komplikasjoner under fødselen. For kvinner med stor vektøkning i svangerskapet kan det være vanskeligere å redusere vekten etter graviditeten. For kvinner med normal vekt er øvre anbefalte vektoppgang i løpet av svangerskapsperioden 16 kg i følge Institute of Medicine’s (IOM) retningslinjer fra 1990.