Fedme og overvekt blant barn er økende i Europa, også i Norge. For overvektige barn øker risikoen for sykdom i barnealder, men ikke minst i voksen alder.
Det er stor risiko for at overvektige barn tar med seg høy vekt inn i voksen alder, og risikoen for dette øker med antall overvektige medlemmer av familien. Foreldre er viktige rollemodeller for barn, både for kosthold, matvalg og vaner for fysisk aktivitet.
Overvektige barn kan oppleve stigmatisering og mobbing, noe som leder til lav selvfølelse og lavere livskvalitet. Overvektige barn har en økt risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse senere i livet, samt andre sykdommer som type-2 diabetes og enkelte kreftformer.
De vanligste årsakene til barns overvekt er uheldige kostholdsvaner, inaktivitet og lang daglig tid til TV og annen skjermaktivitet. Økt skjermtid kan bidra til utvikling av overvekt gjennom redusert aktivitet, økt inntak av mat og påvirkning fra næringsmiddelreklame. Norge topper statistikken i Europa hva gjelder stillesittende atferd for barn. Det er dokumentert at inntak av sukkerholdig drikke har direkte sammenheng med vektoppgang og fedme hos barn og ungdom. I sjeldne tilfeller kan overvekt skyldes underliggende psykologiske årsaker.
Ettersom barn og unge har redusert skjelett- og muskelmasse før puberteten, kan man ikke benytte samme KMI-måling som hos voksne. Det er utviklet en alders- og kjønnsjustert KMI, iso-KMI. Grensen for overvekt for barn og unge er iso-KMI > 25. Iso-KMI over 30 og 35 regnes som henholdsvis fedme og alvorlig fedme.
Tiltak ved overvekt hos barn og unge
Skolehelsetjeneste, fastlege og helsestasjon for ungdom kan bidra med råd og veiledning for barn, unge og foreldre. For ungdom som bor alene mens de går på videregående skole, er det ekstra viktig å få råd om kosthold og aktivitet.
Som forelder er det viktig ikke å føle skyld over de begrensninger man skal sette for sine barn. Et «nei» kan også være å vise ansvar for barnets helse.
Hvis barnet er mer i fysisk aktivitet, bidrar det til redusert vektøkning. De nasjonale anbefalinger for barn og unge er minst 60 minutter moderat til høy aktivitet hver dag. For barn med overvekt er 90 minutter daglig moderat aktivitet er nødvendig for å hindre utvikling av insulinresistens. Et par timers organisert sport hver uke vil ikke motvirke mange timers daglig inaktivitet.
Reduksjon av porsjonsstørrelsene, regelmessige måltider, rett valg av drikke (for eksempel skummet eller ekstra lett melk, og alltid vann som tørstedrikk), redusert mengde godteri/snacks/kaker/saft og brus og økt inntak av frukt og grønnsaker er viktig for å oppnå redusert energiinntak hos barn og ungdom. Fokuset bør være på sunne matvaner og ikke restriktive dietter. Regelmessige måltider er viktig.
Behandling av barn og unge med medikamenter og kirurgi er sjelden, og vurderes som en siste utvei.
Tips til foreldre
- Som forelder er du det viktigste forbildet, husk at dine vaner og rutiner er viktige.
- Snakk med barnet, ikke til eller om barnet.
- Fokuser på ressursene og evnene dere som familie og barnet har til å løse utfordringen. Det er viktig med optimisme og håp.
- Snakk om situasjoner som er vanskelige i hverdagen, vær spørrende og åpen.
- Reduser stillesittende aktiviteter og skjermtid, også hvis det i seg selv ikke er årsaken til overvekten.
- Legg inn aktivitet i hverdagsrutiner, eksempelvis ved å gå til skole/barnehage og gjøre faste fysiske aktiviteter sammen. For noen er en aktivitetskalender til god hjelp.
- Belønningssystemer eller annen synliggjøring av positiv endring kan være nyttig. Eksempelvis; barnet får dra i svømmehallen etter å ha gått til skolen hver dag en uke. Sett kriteriene sammen med barnet.
- Ikke bruk mat, snacks eller godteri som belønning eller trøst.