Overvekt og fedme

Det er viktig at eventuelle bakenforliggende traumer eller psykologiske forhold utredes og behandles, for at annen behandling skal fungere.

 

Behandling av fedme i primærhelsetjenesten koordineres som regel av fastlegen.Fysioterapeuter eller fysisk aktivitet- og helserådgivere er viktige medspillere for treningsopplegg individuelt eller i gruppe. Behandlingsopplegget skal individualiseres i forhold til pasientens vekthistorie, men består alltid av et program som inkluderer

fysisk aktivitet, endring av matvaner og mestringspsykologisk støtte.

 

Det er viktig å ha realistiske mål for behandlingen, uavhengig av metode. Kroppen vil gjennom apetittreguleringen forsøke å opprettholde kroppsvekten på et høyt nivå, når denne først er etablert. Dette gjør at vektreduksjon er svært krevende, og er en del av forklaringen på hvorfor enkelte “sprekker” og overspiser. Det er derfor viktig å ikke legge opp til et for strengt regime.

 

For de fleste bør vektreduksjon ansees som vellykket ved en reduksjon på 5 til 10 prosent, selv om normalvekt ikke er oppnådd.

 

I noen kommuner er det i primærhelsetjenesten under utprøving og utvikling FYSAK-/ Frisklivssentraler som bl.a. skal hjelpe pasientene å behandle eller håndtere sin sykdom gjennom strukturerte tilbud om fysisk aktivitet og endring av kostvaner.

 

Personer med KMI over 35 og med vektrelaterte tilleggssykdommer, eller KMI over 40, kan henvises til spesialisthelsetjenesten for behandling dersom annen behandling ikke gir resultater. Dette tilbudet er særlig viktig for pasienter med type 2-diabetes, søvnapné, hjerte- og karsykdom, belastningssykdommer, stor familiær forekomst av overvekt, pasienter som må bruke medisiner som gir vektøkning som bivirkning og andre grupper som erfaringsmessig har store problemer med å lykkes med vektreduksjon.

 

Spesialisthelsetjenesten kan tilby livsstilsbehandling, behandling med medikamenter eller overvektskirurgi.

 

Livsstilsbehandling kan hjelpe pasienten å endre kost- og aktivitetsvaner. Behandlingen kan tilbys i institusjon eller hjemme, og bygger på fysisk aktivitet, ernæring og mestringspsykologi. Etter behandlingen er det viktig med langsiktig oppfølgning.

 

Medikamentell fedmebehandling kan være aktuelt for pasienter med KMI ≥ 30 som ikke oppnår tilstrekkelig vektreduksjon til å bedre sykdom eller redusere alvorlige risikofaktorer relatert til overvekt og fedme etter å ha innført endringer i kosthold og fysisk aktivitet.

 

Orlistat er det eneste registrerte medikamentet for vektreduksjon i Norge. Orlistat hemmer omdanning av fett til triglyserider og dermed opptaket av disse i tarmen med 30 %.

 

Vektreduserende kirurgi, også kjent som bariatrisk kirurgi, kan for de rette pasientene og med god oppfølgning gi langvarig vektreduksjon. Det er nødvendig at pasienten endrer livsstilen sin før operasjonen, for å redusere risikoen for komplikasjoner. I tillegg er det nødvendig å legge om livsstilen etter operasjonen for å opprettholde vekttapet.

 

Det må gjøres en grundig vurdering av hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om vektreduserende kirurgi er en egnet behandlingsstrategi. Aktuelle kandidater er personer med sykelig fedme (KMI ≥ 40 eller KMI ≥ 35 med vektrelatert tilleggssykdom). Behandlingen passer blant annet ikke for pasienter med en alvorlig psykisk lidelse, kognitiv dysfunksjon og misbruksproblematikk.

 

Det er to typer vektreduserende kirurgi; restriktiv bariatrisk kirurgi, som innebærer en forminskning av magesekkens volum, og malabsorptiv bariatrisk kirurgi, der man kobler ut deler av tarmen. Sistnevnte metode har mest uttalt og stabil vektreduksjon. Gastrisk bypass er en mye brukt, og er en kombinasjon av de to overnevnte metodene. De kirurgiske inngrepene kan gjennomføres som åpen- eller kikkehullskirurgi.

 

Det er svært viktig at pasienter som skal gjennomgå kirurgisk behandling endrer levevaner før og etter behandlingen. De siste 3-6 ukene før inngrepet anbefales en 5 % vektreduksjon gjennom lavkaloridiett og fysisk aktivitet, for å redusere faren for komplikasjoner. Kirurgisk behandling av fedme krever livslang oppføling, de første to årene gjennom spesialisthelsetjenesten.