Generelt skyldes overvekt og vektøkning en ubalanse mellom energiinntak og energibehov.
Reduksjon av fysisk aktivitet i hverdagen eller endret kosthold og spisevaner kan dermed gi vektøkning. Oppvekstforhold, livsvilkår, psykologiske forhold og belastninger kan også påvirke utviklingen av vektproblemer. For enkelte kan genetiske forhold gjøre en sårbar for vektøkning. Enkelte medikamenter kan gi vektøkning, særlig de som virker på sentralnervesystemet.
Energibehovet hos en person avgjøres av personens vekt, alder og aktivitetsnivå. Det er en polarisering i befolkningen når det gjelder trening, slik at de som er aktive blir mer aktive og de som er inaktive blir ytterligere inaktive over tid.
Psykososiale forhold relatert til stress, depresjon og overgrepserfaringer kan ha stor betydning for vektutviklingen til en person. Psykologiske belastninger kan føre til forstyrret spising og overvekt senere i livet. I tillegg til dette har over 40 syndromer overvekt som en del av det kliniske bildet.
Tilgangen til billig og usunn mat har økt drastisk som følge av flere døgnåpne kiosker mv. Det er påvist en sammenheng mellom søvnproblemer og fedme. Mangel på søvn kan gi økt insulinresistens og svekke kroppens “metthetssignaler”.
Røykeslutt gir risiko for vektøkning for personer i alle aldre for begge kjønn. Det vil allikevel være slik at helsegevinsten ved røykeslutt er større en den økte vektrelaterte risikoen.