Lungekreft er en alvorlig sykdom og den kreftsykdom som tar flest liv på verdensbasis. I Norge er lungekreft den kreftsykdom som, nest etter tarmkreft, rammer flest menn og kvinner. Antall lungekrefttilfeller hos menn er på vei ned, mens tallet på lungekreft hos kvinner har doblet seg de siste femten årene.
Lungenes oppbygging og funksjon
Lungene ligger i brysthulen, som er
et lukket rom som igjen er omgitt av brystkassen. Lungene hos en ung person er
lys rosa av farge og konsistensen er svampaktig elastisk. Med årene blir fargen
på lungene mørkere fordi støvpartikler er tatt opp av en type hvite blodceller,
makrofager, som finnes i lungevevet. Lungene er omgitt av hver sin lungesekk som
er dannet av lungehinnen, pleura. De to lungesekkene har ingen forbindelse med
hverandre. Venstre lunge består av to lungelapper, mens høyre lunge består av
tre lungelapper. Lungene er bygd opp av elastisk bindevev slik at de kan utvides
som en ballong når vi trekker pusten og trekkes sammen når vi puster ut. Alle
cellene i kroppen trenger oksygen som trekkes ned i lungene (inspirasjon). Ved
nedbryting av næringsstoffer i kroppens celler dannes det avfallsstoffer
(karbondioksid) som pustes ut av lungene (ekspirasjon). Lungenes funksjon er å
sørge for utveksling av oksygen og karbondioksid.
Forekomst
På 1800-tallet var lungekreft en uvanlig sykdom. Etter at
sigarettrøyking økte i forbindelse med første verdenskrig økte også antallet
lungekrefttilfeller, spesielt blant menn. Senere på 1900-tallet økte forekomsten
også blant kvinner, og kvinnene som ble rammet hadde lavere alder enn mennene. I
2009 ble det innrapportert totalt 2648 antall lungekrefttilfeller til
Kreftregisteret, hvorav 1519 hos menn og 1129 kvinner.
Ikke-småcellet lungekreft
Ikke-småcellet lungekreft er den
hyppigste formen for lungekreft. Den deles inn i tre undergrupper:
Plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet karsinom, samt 10% som ikke
klassifiseres. Disse tre undergruppene er ikke alltid like lette å skille fra
hverandre. Ikke-småcellet lungekreft klassifiseres ut fra størrelsen på
svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.
Pasienten tilbys operasjon dersom det er teknisk og medisinsk forsvarlig.
Småcellet lungekreft
Dette er den mest aggressive av lungekreft
typene. Den har små celler som deler seg raskt. Svulsten ligger ofte sentralt i
lungen. Ved diagnosetidspunktet har svulsten ofte rukket å vokse slik at
operasjon ikke er mulig. Småcellet lungekreft deles inn i begrenset eller
utbredt sykdom ettersom hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre
organer.
Spredning av lungekreft
Begge typer lungekreft kan spre seg og
vokse inn i nærliggende områder. Spredningen skjer via lymfe og/eller blodbanen.
Ubehandlet vil lungekreft nesten uten unntak spre seg til andre organer. Dette
fordi kreftsvulsten vokser inn i lymfe eller blodkar. De vanligste stedene
lungekreften sprer seg til er, foruten nærliggende lymfeknuter, den andre
lungelappen, skjelett, lever, binyrer og hjerne.
Mesoteliom
Dette er navnet på svulster som utgår fra lungehinnen og
i sjeldne tilfeller fra bukhinnen (peritoneum). Det er færre tilfeller av denne
krefttypen enn lungekreft generelt. Eksponering av spesielt asbest forbindes med
utvikling av denne type lungekreft. Les mer om mesoteliom her.
Sist oppdatert
:
04.07.2011