Hypertyreoidisme eller tyreotoksikose, sykdom kjennetegnet ved symptomer på høyt stoffskifte på grunn av unormalt sterk produksjon og utskillelse av hormonene tyroksin og trijodotyronin fra en skjoldbruskkjertel som ofte er forstørret (struma).
De vanligste årsakene til hypertyreose er:
- Graves sykdom (også kalt Basedows sykdom
- Toksisk knutestruma
- En enkelt toksisk tyreoideaknute.
Graves sykdom regnes blant de autoimmune sykdommene, dvs. at
antistoffer dannet i organismen mot eget vev spiller en vesentlig rolle i
sykdomsutviklingen. Det viktigste av disse er TRAS
(TSH-reseptor-antistoff). Dette antistoffet binder seg til
TSH-reseptoren på cellemembranen og fungerer som et «falskt» TSH som
stimulerer cellen til økt tyroksinproduksjon uavhengig av det normale
hypofysære TSH, som knapt er målbart i blodet hos pasienter med
hypertyreose. TRAS påvises hos langt de fleste pasientene, mens det ikke
lar seg påvise hos friske personer. Antistoffer er også involvert i
utviklingen av øyesymptomene ved sykdommen, men mekanismen for denne er
usikker.
Som for andre autoimmune sykdommer kan man også for
Graves sykdom påvise en sikker familiær disposisjon, men man vet ikke
hva som utløser sykdommen. Mest utsatt for Graves sykdom synes man å
være under og like etter et svangerskap, ved økt jodinntak, i
forbindelse med infeksjoner, og når man avslutter kortisonbehandling.
Sykdommen er 8 ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn.
Ved
toksisk knutestruma er skjoldbruskkjertelen forstørret og inneholder
større og mindre knuter. Dette sees hyppigst hos eldre personer som har
hatt tendens til jodmangel. Etter hvert kan det utvikle seg knuter som
unnslipper normal hormonell kontroll og produserer for store mengder
thyreoideahormoner med hypertyreose som resultat. Sykdommen kan også
være betinget av en godartet svulst i skjoldbruskkjertelen, men hos
disse pasientene er det ikke antistoffer (TRAS) i blodet. En meget
sjelden årsak er økt TSH-produksjon og stimulering av
skjoldbruskkjertelen på grunn av en godartet hypofysesvulst.