Hjerneslag er en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. Om lag 15.000 personer rammes hvert år i Norge av hjerneslag.
Hjerneslag oppstår plutselig på grunn av blodpropp eller blødning i hjernen, og kan føre til større eller mindre skader i hjernen.
Hjerneslag rammer hvert år ca. 15 000 personer i Norge, er den tredje hyppigste dødsårsaken og er en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning. Dødeligheten har gått betydelig ned i løpet av de siste ti årene. 75 prosent av de som får hjerneslag er over 70 år.
Årsak til hjerneslag
Hjerneslag skyldes svikt i blodtilførsel til hjernen og kan skje på to måter:
- Blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump. Dette kalles også hjerneinfarkt, og er den vanligste årsaken til hjerneslag.
- Hjerneblødning, det vil si at en blodåre i hjernensprekker. Cirka 20 prosent av tilfellene skjer på denne måten.
Rask behandling
Manglende blodtilførsel og dermed oksygen til hjernecellene kan føre til varige men. Det er derfor svært viktig å få behandling raskest mulig.
I mange tilfeller er blodproppene så små at de oppløses av seg selv igjen ganske fort, og hjernen tar da ikke skade på sikt. Hvis symptomene forsvinner innen 24 timer kalles det Transitorisk Iskemisk Atakk (TIA) eller ”drypp” som er et mer brukt ord på norsk. De fleste TIA varer i under en time. Selv om symptomene går fort over er det viktig å oppsøke lege som kan vurdere om du trenger behandling.
En enkel test kan redde liv og begrense skadene etter et hjerneslag. Hvis du mistenker at en person har fått hjerneslag:
- Be personen om å smile eller le
- Be personen om å løfte begge armene
- Be personen om å si en enkel sammenhengende setning.
Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring 113, fortest mulig.