Det er viktig å behandle alvorlig sykdom under svangerskapet, både av hensyn til den gravide og fosteret hun bærer. Målet er å gi den gravide god behandling uten at fosteret påvirkes uheldig.
Samtidig er det viktig å være forsiktig og ikke bruke medisiner uten god grunn. Medisinen kan overføres fra mors blod til fosteret gjennom morkaken (placenta). Når fosteret vokser i mors liv, er dette resultatet av et fint samspill mellom mange faktorer. Noen medisiner kan forstyrre dette samspillet og påvirke fosterutviklingen på uheldig måte.
Størst fare før uke 12
Fosteret utvikler de fleste organene tidlig i svangerskapet, i perioden fra tredje til 11. uke etter befruktning. Risikoen for misdannelser er derfor størst ved bruk av medisiner i denne perioden. Det tilsvarer 5. til 13. uke etter første dag i siste menstruasjon. I resten av svangerskapet skjer det en videre modning og utvikling av de ulike delene av kroppen. Risikoen for misdannelser er størst i de tre første månedene av svangerskapet.
Effekt på barnet etter fødselen
Noen medisiner som virker på hjernen kan gi forbigående abstinensplager som ubehag, muskelslapphet og nedsatt sugeevne hos barnet etter fødselen dersom mor har brukt medisinen i siste del av svangerskapet.
Vi har lite kunnskap om hvordan medisiner i svangerskapet påvirker den langsiktige mentale utviklingen hos barn.
Virkninger på den gravide
Gravide kvinner tåler stort sett medisiner like godt som andre.
Et spesielt problem er at noen medisiner kan sette i gang rier før tiden mens andre kan virke hemmende på rier.
Noen medisiner skilles ut raskere enn normalt mot slutten av svangerskapet. Dette gjelder blant annet enkelte medisiner mot epilepsi og det kan derfor være nødvendig å øke dosen av medisinen.
Sist oppdatert
:
08.05.2013