Bilde
Bildekilde
:
Colourbox.com
Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.
Symptomer ved føflekkreft
- Føflekken endrer form eller farge, vokser, klør, blør eller danner sår.
- Føflekker med asymmetrisk form, ujevn farge, eller med uklar overgang til normal hud kan gi mistanke om føflekkreft og bør undersøkes av lege.
Dersom nye føflekker oppstår - vær oppmerksom på symptomer som nevnt over.
Symptomer som nevnt over er symptomer på kreft. Vær imidlertid klar over at dette også kan være symptomer på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør lege konsulteres.
Årsaker og forebygging
Endrede
solvaner i befolkningen har vært den
viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. Dette henger sammen med samfunnsutviklingen som har ført til mer fritid og ferie samt at det ble moderne med solbrun hud. Ferieturer til steder med sterk sol har også ført til endrede solingsvaner. Utover dette er ikke årsakene fullstendig klarlagt.
Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge føflekkreft er å ha gode solvaner samt unngå bruk av solarium.
Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig. Får man for mye UV-stråler på huden, påvirkes pigmentcellene. Man tror at energien i strålene skader DNA- molekylene (arvestoffet) i hudcellene. De som har lys hud og blondt eller rødlig hår er mer utsatt.
Det er funnet en klar sammenheng mellom føflekkreft og bruk av solarium, særlig for de som starter i tenårene eller 20-årene. Solarium bør derfor generelt unngås.
Høyt antall føflekker utgjør en risikofaktor for å utvikle føflekkreft.
Studier viser at bruk av kjemikalier har sammenheng med forekomst av føflekkreft
Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av føflekkreft er arvelige. For at definisjonen "melanomfamilie" kan brukes, kreves som regel to førstegradsslektninger eller minst tre familiemedlemmer med føflekkreft. Personer med opphoping av føflekkreft i familien bør henvises for genetisk vurdering. Dette gjelder også personer med to slektninger med føflekkreft når en av disse har hatt to eller flere melanomer.
Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og føflekkreft blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person, bør også tilbys genetisk vurdering.
Personer med økt risiko for føflekkreft tilbys oppfølging - du kan lese mer om kreft og arv hos
Kreftforeningen.
Undersøkelse og diagnose
Føflekken undersøkes visuelt med en lupe (dermatoskop). I tillegg til en generell legeundersøkelse, må legen få god informasjon om pasientens sykehistorie. Dette kan foregå hos fastlege eller hudspesialist.
Dersom kreft mistenkes, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium.
Dersom det viser seg å være føflekkreft, fjerner man en større del av området rundt arret der føflekken satt. Dette for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet.
Lymfekjertler i nærheten av føflekken samt lunger og lever undersøkes med røntgen og eventuelt ultralyd, med tanke på spredning av kreftceller.
Breslows tykkelse er en målemetode som sier noe om hvor tykk føflekksvulsten er. Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er det Breslows tykkelse som er det viktigste for prognosen og valg av behandling.
Utbredelse
I 2010 fikk 1518 nordmenn føflekkreft. Av disse var 743 menn og 775 kvinner.
Forekomsten stiger med alder. Sammenlignet med andre kreftformer, er dette den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år, både blant menn og kvinner. Det er svært sjelden noen rammes av denne kreftformen før puberteten.
Sist oppdatert
:
14.11.2012